Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det er full forvirring om hva som gjelder i dagens situasjon, skriver Roger Heimli på lo.no.

LOs 2. nestleder snakker om hjemmekontoret og hvilke regler vi skal følge.

Forskriften for hjemmekontor er nesten 20 år gammel og ikke tilpasset en pandemi med langvarig påbud om å jobbe hjemmefra.

Heimli er irritert. LO har bedt politikerne om midlertidige regler for å sikre at arbeidstagere på improviserte arbeidsplasser hjemme har det bra, og Arbeids- og sosialdepartementet jobber med å lage et bedre regelverk, men det skal ikke være på plass før til høsten. Det er for tregt, mener LO.

UTÅLMODIG: Roger Heimli mener regjeringen burde klargjøre hvilke regler som gjelder for ansatte på hjemmekontor.

Jan-Erik Østlie

Les også: Regler for hjemmekontor under lupen

Vernebestemmelser suspenderes

Forbundssekretær Guro Vadstein i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er enig med Heimli.

Det er stor usikkerhet om hvorvidt Arbeidsmiljøloven – som regulerer arbeidsmiljøet og verner arbeidstagere – eller en forskrift fra 2002 skal brukes.

– Forskriften «gjelder for arbeid som utføres i arbeidstagers eget hjem» og «ikke kortvarig eller tilfeldig arbeid». Den bygger på at det inngås en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Vadstein.

De færreste har en slik avtale, opplyser LO.

Les også: 450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontoret: – Still krav, er rådet

Utelater vernebestemmelser

Vadstein påpeker at forskriften suspenderer en rekke viktige vernebestemmelser, blant annet mange av reglene om arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljø.

Hun er særlig bekymret for om sårbare ansatte – de med nedsatt funksjonsevne, syke eller gravide – vil klare å være i arbeidslivet dersom de ikke får den spesielle tilretteleggingen de ellers har krav på.

– Ansattes plikt til å si fra om de blir trakassert på jobben, gjelder ikke på hjemmekontor. Det er et eksempel på en helt corny og foreldet konsekvens av å benytte forskriften, sier hun.

– Arbeidsmiljøloven har et høyere vernenivå enn forskriften. Jeg synes den bør benyttes så lenge vi venter på et oppdatert regelverk, sier Vadstein.

Hun forklarer gjerne hvorfor. I forskriften heter det at «For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige.»

Når en leser dette, gir det inntrykk av at ansatte ivaretas godt med forskriften. Men studerer man forskriften opp mot arbeidsmiljøloven, forstår man at loven gir et enda bedre vern.

– Den generelle tilrettelegging, det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet og tilrettelegging ved redusert arbeidsevne har et bedre vern i arbeidsmiljøloven.

Les også: Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Krav til utstyr

Vadstein mener at bedriftshelsetjeneste og plikt til å innføre fysisk aktivitet, er like relevant med hjemmekontor.

– Vi trenger arbeidsmiljøloven å støtte oss til når vi krever at ansatte bør ha hev/senk-pult eller andre hjelpemidler for å jobbe hjemme.

Hva er et hjemmekontor? Noen har stor bolig med eget kontor, andre har rømt inn på soverommet og jobber fra senga. Det er store variasjoner, men felles for alle, er at de har krav på omgivelser som gir fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Kanskje har man liten plass og eller stor familie hjemme. I slike tilfeller bør arbeidsgiver sørge for andre løsninger, som for eksempel alternative lokaler, skriver Roger Heimli på lo.no.

Medlemmer er bekymret

De fleste ulykker skjer i hjemmet, heter det i reklamen fra forsikringsselskapene, men også Folkehelseinstituttet kom fram til det samme i en rapport fra 2019.

Vadstein forteller at ennå har ingen medlemmer kontaktet forbundet om yrkesskader på hjemmekontoret.

– Det er bare snakk om tid før noen melder inn et tilfelle. Vi har mange medlemmer som er bekymret for om de er beskyttet av yrkesskadeforsikringen på hjemmekontoret, sier forbundssekretæren.

Ansatte med forsikring i Statens pensjonskasse, er forsikret gjennom yrkesskadeforsikringen om de er pålagt hjemmekontor. Hvordan arbeidsgiver kommuniserer at ansatte skal jobbe hjemmefra, varierer. Noen pålegger, andre anbefaler og noen legger ut på intranettet at hjemmekontor er hovedregelen.

Har ansatte yrkesskadeforsikring om arbeidsgiver bare kommer med en vennlig anbefaling om å ikke reise kollektivt og jobbe hjemmefra? Og er en forsikret på hyttekontoret? Hva om du jobber litt hjemme og litt på kontoret? Guro Vadstein er usikker.

– Det er et stort men her. Du er bare sikret i det rommet du har en hjemmekontorløsning og i arbeidstida.

Faller du i trappa mens du tar en jobbtelefon, er det ingen selvfølge at du er forsikret.

– Hvis du skader deg mens du har pålagt hjemmekontor, må hendelsen vurderes individuelt med tanke på om lovens vilkår er oppfylt, sier Vadstein.

Forsikringsselskapet If har oppdatert forsikringen sin. «Alle ulykker i forbindelse med arbeidsrelaterte oppgaver på hjemmekontor, hele døgnet» er dekket.

Hvis du faller og brekker beinet på gata, når du tar en jobbtelefon, er du dekket gjennom If, men ikke med Statens pensjonskasse. Det er uheldig, mener Vadstein.

– De statlige arbeidsplassene må vise vei når myndighetene pålegger hjemmekontor. Det offentlige kan ikke ha dårligere forsikringsordninger enn andre grupper.