Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

For elleve måneder siden sendte regjeringen ansatte på hjemmekontor. Siden den tid er det mange som så vidt har vært tilbake på kontoret.

Tillitsvalgt og seniorrådgiver Ingvild Vaggen Malvik er en av dem. Fra hjemmekontoret på Holmlia har hun jobbet med forvaltningsrevisjon og stått på for at kollegene i Riksrevisjonen skal ha de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb under pandemien.

– Ganske så raskt etter 12. mars, kunne ansatte hente utstyr fra pappesker i resepsjonene. I eskene var det nødvendige ting som tastatur, eksternt kamera og usb-hub til å jobbe hjemmefra, sier Malvik.

Riksrevisjonen har hovedkontor i Oslo og regionkontor flere steder i landet, blant annet i Bergen, Bodø og Hamar.

Les også: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO at de blir fornyet

Reisetid er arbeidstid

Allerede fra 12. mars ble de tre fagforeningene i Riksrevisjonen invitert til et digitalt møte med ledelsen for å planlegge veien videre. Siden den tid har de møttes ofte, minst ukentlig.

Her er noen av løsningene de kom fram til, og som gjelder alle 450 ansatte i Riksrevisjonen:

1. Ansatte får 350 kroner i måneden i kompensasjon for utgifter til bredbånd.

2. Ansatte som må dra på kontoret for å utføre jobben, kan regne 30 minutters reisetid hver vei som arbeidstid.

3. I starten trengte ikke ansatte å føre timer, alle fikk automatisk 7,45 timer.

4. Da timeregistrering ble gjenopptatt, ble det innført en kode i timeregistreringssystemet som heter «bortfall korona». Den kan benyttes for dager eller timer hvor ansatte ikke kan jobbe fordi barna er hjemme fra skole eller barnehage, eller den ansatte må bruke tid på andre ting som skyldes koronasituasjonen.

5. Ansatte med lite å gjøre, kan bruke tid på kompetanseheving.

6. En utstyrsnorm for hjemmekontor: pc, skjerm, datamus, tastatur, hodetelefoner, eksternt kamera, USB-hub, ladekabler, kontorstol, arbeidspult og gulvbeskytter.

– Still krav

– Vi har fått mye gehør hos ledelsen, men det har ikke bare vært å knipse i fingrene, sier Malvik.

Prosessen med å få gjennom tiltakene, startet ofte i uformelle møter med riksrevisor Per-Kristian Foss eller andre fra ledelsen. Etter hvert ble viktige punkter tatt med til informasjons-, drøftings- og forhandlingsutvalget (IDF). Men de endelige beslutningene tok ledelsen.

– Per-Kristian Foss hadde covid-19 allerede i mars. Jeg tror det har hatt noe å si for velviljen til å gi oss gjennomslag for kravene våre.

– Hva vil du anbefale andre å gjøre dersom de vil få på plass flere tiltak?

– Gå via tillitsvalgte og fagforeningene og still krav i IDF-møter. Det har vi gjort.

I digitale forhandlinger med ledelsen hadde de tre tillitsvalgte en parallell dialog på Skype, en løsning Malvik snakker varmt om.

– Hva er det viktigste dere fikk gjennom?

– Frivillighetsprinsippet. NTL har argumentert for at den enkelte må ta sin egen risikovurdering. Ansatte må kjenne på egen og sine nærmestes helsesituasjon og vurdere om de skal dra på kontoret. Arbeidsgiver kan ikke forlange at vi møter opp.

– Hvilke krav har dere ikke fått igjennom?

– Kanskje jeg høres sutrete ut, men jeg skulle ønske alle fikk to skjermer hjemme. Det optimale er egentlig tre. En til digitale møter, en til sakspapirene og en til å skrive notater.