Ut av butikken, inn i politikken

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Martin G. Slørdal (foto)

Brian Cliff Olguin (foto)

Da Kristine Solli nesten var ferdig med doktorgraden sin fra universitetet i Cardiff i Wales, flyttet hun hjem til Løkken Verk i Trøndelag.

Året var 2020, snart skulle koronaen slå til.

Solli var blakk og gikk tilbake til jobben sin på Coop. Det ga henne råd til å fullføre doktorgraden.

På Coop’en har hun jobbet siden hun var 18 år, ved siden av skolegang og studier.

Doktorgraden handlet om politikk. Nå bestemte Solli seg for selv gå inn i politikken.

Martin Guttormsen Slørdal

Medlem i Arbeiderpartiet ble hun allerede i 2011. Da hørte 22-åringen Jens Stoltenberg foredra på universitetet.

Da hun slo av en prat med ham etterpå, spurte han om hun ville bli medlem i Ap.

– Det ville jeg jo!

En drøm

Nå har hun fått permisjon fra jobben.

– Hva sier de på jobben om at du har blitt valgt inn på Stortinget?

– De vet at det er en drøm som har gått i oppfyllelse, så de er veldig glade på mine vegne. De har hørt meg snakke mye om politikk.

Brian Cliff Olguin

Hun ler. Og antyder at kanskje ikke alle har vært like interessert.

Vi møter henne utenfor butikken i Løkken Verk og rusler bort til leiligheten hennes like ved. Alt er i grunnen like ved i det lille tettstedet.

Solli peker bort på treningssenteret hun har tilbrakt mange timer i, og det er bare ti minutters gange til foreldrenes hus.

I stua står en svart gitar. Den spiller Solli på når hun er for seg selv, gjerne sanger av Håkan Hellstrøm og Bob Dylan.

– Jeg er ikke god, jeg bare synes det er gøy.

Gruvesamfunn

Valget av parti var langt fra tilfeldig.

– Jeg kommer jo fra Løkken, det er en Arbeiderpartibygd.

Solli har gått i 1. mai-tog i hele sitt liv. Det er fremdeles en stor dag på Løkken Verk.

Her var det drift i Løkken gruve i 333 år. Den stengte i 1987, to år før Solli ble født. Besteforeldrene hennes jobbet i gruva.

Ap-laget har sitt eget forsamlingssted rett over gata fra Coop’en – Arbeiderstuggu. Her foregår partilagets møter, og her samles folk til kaffe og vafler på lørdager.

PARTIKAMERATER: Arne Olav Berg er stolt av at en sambygding har fått plass på Stortinget. Her er de i Arbeiderstuggu, partilagets møteplass på Løkken Verk.

Martin Guttormsen Slørdal

I årets valg fikk Arbeiderpartiet hele 44,6 prosent av stemmene fra Løkken – og det er en nedgang fra tidligere år.

Solli var med og stiftet det lokale AUF-laget. Etter at hun flyttet hjem fra Storbritannia, ble hun leder i Løkken Arbeiderlag.

For to år siden ble hun valgt inn i kommunestyret i Orkland kommune. I fjor ble hun nominert til fjerdeplassen på Sør-Trøndelag Aps stortingsliste. Da var det bare å brette opp ermene på dressjakka.

Gammeldags type

I hyllene i stua står ikke mindre enn 20 analoge kameraer. Solli lærte seg å ta bilder med dem på YouTube.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle sette inn en filmrull en gang!

Fotointeressen kom som en slags reaksjon på bildene hun så på Instagram.

– Jeg var så lei av at alt er perfekt, at alt er redigert – ting er ikke ekte lenger.

Solli mener hun er en gammeldags type. Hun leser helst både bøker, moteblader og dokumenter på papir framfor skjerm.

Jonas Sandboe

– Jeg har henta ut statsbudsjettet på papir.

– Jeg vil helst sitte med markeringstusjen, det er sånn jeg lærer best. Sånn jobba jeg med doktorgraden også.

Stil, ikke penger

– Jeg er glad i folk. Å få høre hva de er opptatt av. Å bli kjent med kundene.

Det var det hun likte best med å jobbe i butikken. Men Solli har alltid drømt om å jobbe på Stortinget. Politisk rådgiver var drømmejobben.

– Hva bunner interessen i?

– Det handler om fellesskap og om rettferdighet. Jeg vil at alle skal ha like muligheter, at alle skal ha en sjanse til å lykkes uavhengig av hvor de kommer fra.

Solli forteller om en trygg og innholdsrik oppvekst på Løkken, et lite sted hvor alle kjenner alle. Hele familien holder til her, det samme gjør de fleste av barndomsvennene hennes.

– Vi deler så mange minner, vi har jo vært sammen hele livet. Det er helt spesielt.

I ungdomsåra var det imidlertid litt for lite som skjedde på Løkken. Da tok hun og vennene bussen til Trondheim eller ble kjørt til Orkanger. Da kunne de gå på shopping. Solli er opptatt av klær og mote.

– Fine klær trenger ikke å være dyre. Stil handler ikke om penger.

Gammeltante

Sollis bror er ti år eldre enn henne. Allerede da hun var åtte år gjorde han henne til tante.

– Det var skikkelig stas! Jeg var så stolt og viste han fram til alle venninnene mine. Vi har et veldig godt forhold, han er en mine nærmeste, uten tvil.

TANTEBARN: Åtte år gammel ble Kristine Solli tante til Erik. Nå har han fått barn, så Solli har blitt gammeltante.

Privat

I februar i år ble nevøen hennes pappa. Solli ble gammeltante, eller grandtante som det heter lenger sør i landet. Det synes Solli høres veldig gammelt ut. Men det trumfer ikke gleden.

– Det er veldig stas!

Hun smiler bredt.

I helga skal hun treffe det ferske familiemedlemmet. Solli har planene klare.

– Jeg er ikke så spontan.

Når hun reiser på ferie, har hun planlagt i detalj hva hun skal gjøre hver dag. Det samme gjelder i hverdagen. Og hun er glad i lister, over daglige gjøre­mål og hva hun skal handle inn.

Tabu

Kristine Solli opplevde angst første gang da hun var 20 år og student i Trondheim.

– Det traff meg plutselig. Jeg var på universitetet og skulle på en forelesning. Jeg gikk inn i forelesningssalen, men jeg klarte ikke å være der, så jeg gikk ut igjen. Jeg fikk angst.

– Hvordan kjentes det?

– Det er vanskelig å forklare. Det er en redsel på en måte. Man får høy puls. Det er ubehagelig. Du føler at du ikke har kontroll over situasjonen og vil flykte.

Solli opplevde angst daglig. Det ble en utfordring å dra på forelesninger, og å gå ut. Det gikk ut over det sosiale livet. Hun fortalte ingen om det og følte seg veldig alene.

– For meg var det tabu. Jeg sa det ikke til noen av vennene mine.

Martin Guttormsen Slørdal

I stedet fant Solli på unnskyldninger for at hun ikke ble med på ting, at hun var opptatt eller ikke rakk det. Det satt langt inne å be om hjelp. Til slutt fikk hun hjelp av en psykolog til å takle angsten og til å forstå seg selv bedre.

Hard jobb

Solli anbefaler alle som opplever angst om å søke hjelp.

– Det er ikke meningen at man skal være alene om det. Det finnes et apparat som kan hjelpe deg. Det er ingen skam i å søke hjelp. Prat med noen, råder hun.

Men den største delen av jobben må man gjøre selv.

– Jeg jobba veldig, veldig hardt med det og pressa meg masse. Det er sånn man blir bedre, man må overvinne angsten. Ikke flykt fra situasjonen. Når du flykter, har angsten vunnet. Stå i det, det går over, selv om det er veldig ubehagelig.

Solli tror ikke at angsten noen gang vil slippe helt tak i henne, men hun har lært seg å leve med det. Hun mener hennes egen angst handler om et behov for kontroll og forutsigbarhet.

Åpenhet

For fem år siden fortalte Solli om angsten i et intervju i lokalavisa. Etterpå fikk hun meldinger fra mange som slet med det samme.

– De satte pris på åpenheten. Da fikk jeg i alle fall hjulpet noen. Det føltes veldig bra.

Solli er glad for at det har blitt mer åpenhet om psykisk helse enn det var da hun fikk angst. Den gangen kjente hun ingen som hadde det.

Stortingspolitikeren vil bedre helsetilbudet til folk med dårlig psykisk helse.

– Vi må sørge for at alle får hjelp når de trenger det, vi kan ikke ha lange ventelister for folk med dårlig psykisk helse. Hvis man får panikkangst, er det uutholdelig å vente på hjelp i to måneder.

På bakerste benk

Sollis første uker på Stortinget har gått med til opplæring og til å bli kjent med omgivelsene og folk. Hun har fått
et midlertidig kontor og er plassert i justis­komiteen.

– Kan du alle de politiske prosessene på Stortinget nå?

– Absolutt ikke. Jeg må lære underveis.

Kristine Solli hilser blidt på en kar som kommer inn gjennom Stortingets hovedinngang. Morten Sandanger er også ny på tinget, han er representant for Ap i Rogaland.

– Vi har mye til felles, for vi har ganske lik bakgrunn.

Sandanger har jobbet på McDonalds.

Inne i stortingssalen viser Solli oss plassen sin – helt bakerst. Det passer henne godt.

Brian Cliff Olguin

– Her har jeg full kontroll.