Morten Hansen, Anders Hauge-Eltvik, Alf Ragnar Olsen

morten.hansen@lomedia.no, anders@loemdia.no, alf@lomedia.no

Forhandlingene for rundt 240.000 ansatte i Spekter-virksomheter som helseforetakene, Posten, Vy, Avinor, kulturinstitusjoner, NRK, Vinmonopolet og en rekke andre starter tirsdag.

LO Stat la fram sine krav for Spekter, og blant dem er at lønnstillegget skal være større enn prisstigningen. Det vil LO Stat gjøre gjennom et generelt tillegg på 7800 kroner til alle, samt et tillegg på 3900 kroner til alle de som tjener mindre enn 471 960 kroner.

Dette tilsvarer det tillegget de med lav lønn i tekstilindustrien (TEKO) fikk i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

Vil ha lavlønnstillegg

Hun understreker at når det er samordna oppgjør er det en selvfølge at eventuelle lavlønnstillegg også overføres til Spekter-oppgjøret.

– Nå er tillegget for de lavest lønte i industrien begrenset til tekstilindustrien. Men hvorfor skal ikke de lavtlønte også i Spekter få et sånt tillegg, spør Olsen.

Hun påpeker at det for eksempel i Studentsamskipnaden er flere som kommer i kategorien lavtlønnede.

I kravene sine understreker også LO Stat at frontfagsrammen også skal gjelde for ledere. Olsen forventer også en diskusjon om inndelingen av virksomhetene i Spekter-forhandlingene, som forhandles i grupper ut ifra hvilke sektorer de tilhører.

På toppen av dette ligger den uløste floken om pensjon i kultursektoren.

– Vi har fremmet krav på kulturpensjon, så vi får vel et slags svar på det. Men jeg blir overrasket om vi får løsninga her i kveld, sier Olsen.

De sentrale Spekter-forhandlingene, kalt A-delen, gjelder felles bestemmelser for alle de drøyt 2050 arbeidsgiverne som er medlemmer i Spekter. Disse forhandlingene blir vanligvis gjennomført i løpet av en dag eller to. Når de er gjennomført blir det lokale forhandlinger ute i virksomhetene, om den såkalte B-delen. Om partene ikke blir enige lokalt, kan disse oppgjørene havne hos Riksmekleren.

Lønnsoppgjøret forklart: Hvordan kan fire kroner ekstra i timen bli til 3,7 prosent?

NTL: Viktig å løfte de lavtlønte

NTL-nestleder Fredrik Oftebro er også opptatt av å få til et ekstra tillegg til de lavtlønte.

– Det er en del av NTLs medlemmer i Spekter som er lavtlønte, og som har behov for å bli løftet. Derfor er det problematisk at Spekter signaliserer at de ikke vil innfri det kravet, sier han.

Oftebro mener det ikke kan være sånn at når lavlønnstillegg fra frontfaget i forbundsvise oppgjør ikke skal overføres til andre oppgjør.

– Om man legger det til grunn, vil det ikke være mulig å gi lavlønnstillegg i forbundsvise oppgjør, og det er derfor vi tar opp dette nå, sier han.

Dersom det ikke blir gjennomslag for dette i de sentrale forhandlingene, varsler Oftebro at kravet vil følge med over i de lokale forhandlingene.

– Det gjør vi for å gjøre forskjellene mindre og løfte de lavtlønte utover det generelle kronetillegget. Det er vanskeligere å ta med ute hos bedriftene enn om det blir en del av det sentrale oppgjøret, sier han.

Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans deltar også i forhandlingene. Hun aksepterer ikke noe mindre enn det frontfaget fikk:

– Forventningene er jo at frontfaget legges til grunn og at vi får minst det samme som frontfaget har fått. Våre medlemmer er i utgangspunktet opptatt av kroner og øre, men det er også viktig at vi får med noe som regulerer blant annet hjemmekontor, uttaler hun.

Teatre og orkestre streiket i sju uker for pensjon i fjor: – Nå må vi bli enige uten konflikt

Avviser lavlønnstillegg

Det generelle tillegget på 7800 kroner var et uproblematisk krav for Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Det innfridde jeg over bordet, sier Bratten.

Mindre medgjørlig er arbeidsgiverdirektøren når temaet er lavlønnstillegg. Dette tilsvarer det tillegget de med lav lønn i tekstilindustrien fikk i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

Det er et krav som Bratten avviser tvert.

– Hvis LO Stat finner en tekstilbedrift i Spekter, skal de få det her også. Jeg visste ikke at vi hadde tekstil-medlemmer, parerer Bratten.

Hun påpeker at det generelle tillegget som både industrien, og nå Spekter, har gitt er høyt, og at det derfor ikke blir gitt et eget tillegg til de med lavest lønn.

– Hvis LO Stat ønsker å prioritere de lavtlønnede, må de ta det i forhandlingene ute i bedriftene, sier Bratten.

Heller ikke pensjonsfloken i teater og orkestre vil Bratten røre i de sentrale forhandlingene. Det må partene finne en løsning på ute i bedriftene.

– LO Stat ønsker en annen pensjonsordning enn vi ønsker. Da blir det gjenstand for forhandlinger på neste nivå, slår Bratten fast.

MOTPARTER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten (t.v.) og LO Stat-nestleder Lise Olsen leder forhandlingene fra hver sin side i Spekter-oppgjørets sentrale del.

Alf Ragnar Olsen