Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– De første ukene jobbet vi så mye som det var fysisk mulig å få til, sier Hege Voldsdal.

Den NTL-tillitsvalgte er jurist i Arbeids- og velferdsdirektoratet, der hun blant annet hjelper til med å få bakt inn alle nye lover og forskrifter i Navs egne systemer. Slike endringer har det vært mange av siden pandemien slo til for fullt her i landet.

Etter noen uker kjente hun det i hele kroppen og måtte rett og slett roe litt ned.

p

– Det var min egen dumhet, jeg ble så engasjert og lot meg rive med. Man vil jo så gjerne at alt skal bli bra. Men jeg skjønte heldigvis at jeg måtte ta rev i seilene.

Voldsdal har kontor i Oslo.

Saken fortsetter under bildet.

HEKTISK: Hege Voldsdal, NTL-tillitsvalgt og jurist i Arbeids- og velferdsdirektoratet, har hatt travle dager med å bake inn stadig nye forskrifter i Navs systemer for utbetalling.

Merete Jansen

Endeløse køer

Over hele landet har ansatte ved kontaktsentrene kunnet observere digitale køer av innringere med ventetider på over en time.

Her sitter de som kan veilede om regelverket og utfylling av søknader.

I en så presset situasjon for kollegene, følte Ellen Kaupang seg kallet til å gjøre en ekstra innsats. Hun har jobbet i Nav, og tidligere trygdeetaten, i 36 år.

Da barna var små, gikk hun ned i en 60-prosentstilling, noe hun har vært godt fornøyd med. Men nå kjente hun på seg at det ikke var nok:

– Den helgen vi skjønte hvor dette bar, diskuterte jeg med mannen min at hvis jeg fikk spørsmål om å jobbe mer, kom jeg til å si ja, i hvert fall for noen måneder.

Og det spørsmålet kom allerede mandag 16. mars.

Studier satt på vent

Noe av det samme kjente hennes yngre kollega Kristiane Hokland Gjelstad på. Parallelt med full jobb i Nav har hun holdt på med en Master i statsvitenskap de siste årene. Egentlig var hun innvilget studiepermisjon i tiden fremover, men nå blir det i stedet pause i studiene, i første omgang fram til høsten.

– Jeg satt hjemme og skulle skrive på masteroppgaven, men kjente at dette gikk ikke. Jeg tenkte bare på korona og på kollegene mine.

Hokland Gjelstad vil heller fokusere 100 prosent på jobben.

Da ansatte ble pålagt å jobbe hjemmefra, måtte tillitsvalgte sørge for at regelverket var på plass

Takknemlig leder

En som setter veldig stor pris på den innstillingen, er sjefen deres, Magnus Kirsebom. Han er avdelingsleder på Nav Kontaktsenter Vestfold og Telemark med om lag 65 ansatte.

– Det er utrolig hyggelig å få slike meldinger! Vi fikk veldig fort mange signaler på hva slags gjeng vi har her, der alle trådde til veldig fort.

p

Kirsebom beskriver en situasjon der det kom veldig mange endringer veldig fort. En rekke nye problemstillinger man ikke hadde vært borti før.

– I en slik situasjon er det lett å bli usikker. Men viljen til å sette seg inn i alt det nye og stå på, selv når hver eneste samtale er som din første, krevende samtale, det er et helt annet energisluk enn å sitte og svare delvis på rutine. Men folk bretter opp ermene og står på.

Avdelingslederen understreker at det er ikke arbeidslysten og dugnadsånden det står på, den er langt over forventning, mener han.

– Men man må passe på å ta vare på den enkelte oppi dette. Det er veldig takknemlig å være leder for en slik gjeng.

Hastebestillinger

Alle regelendringene Kirsebom og kollegene hans i Tønsberg må forholde seg til i det daglige, blir først eltet og knadd i direktoratet.

Jurist Hege Voldsdal jobber vanligvis med å utvikle bedre ordninger på lengre sikt og å undersøke utviklingen over tid. Siden koronautbruddet har det handlet mer om å få på plass endringer fra den ene dagen til den neste.

– Fram til påsken fikk vi hastebestillinger fra departementet hele tiden. Spesielt når det gjaldt dagpenger, var det fullt trykk på å lage regelendringer som passet med ønskene til politikerne på Stortinget.

Det var blant annet viktig å sørge for at ingen opplevde en plutselig stans i dagpengeutbetalingene og at det kom på plass nye ordninger for studenter og lærlinger. Det var også viktig å legge til rette for at pengene kom raskt ut til alle de permitterte.

Språkutfordringer

De permitterte er det mange av på linjene inn til kontaktsenteret i Tønsberg. Ellen Kaupang har jobbet spesielt mye med det de kaller «internasjonal telefonkø» den siste tiden, der hun først og fremst hjelper arbeidsinnvandrere fra EØS-land.

De har en ekstra utfordring med at det ikke er mulig å registrere seg som arbeidssøker på Navs nettside uten BankID, noe de ikke har.

I tillegg står det ofte dårlig til med engelskkunnskapene.

– Vi er ofte usikre på om de skjønner hva som blir sagt. Det er viktig at de får med seg ting som at det ikke holder å registrere seg som arbeidssøker, men at de i tillegg må søke om dagpenger.

Kaupang, som ikke er vant til å snakke så mye på engelsk, føler hun har hatt en bratt, men god læringskurve. Men det har vært krevende innimellom.

– Som veileder blir du lei deg når du ikke klarer å forklare ting godt nok til at det blir forstått. Man blir ganske utmattet når man bruke fem minutter på å forklare hvordan de skal finne forsiden til Nav. Mange har ingen digitale ferdigheter. Men alt i alt har det gått veldig fint!

Saken fortsetter under bildet.

Veilederne Kristiane Hokland Gjelstad (t.v.) og Ellen Kaupang bidrar ekstra for å ta unna køen.

Ole Palmstrøm

Stolthet

De har følt på stresset både i Tønsberg og i Oslo. Men noe de nevner enda oftere i løpet av intervjuene, er stoltheten over å kunne bidra i den store dugnaden.

– Vi føler virkelig at vi gjør en viktig jobb, sier Ellen Kaupang og Kristiane Hokland Gjelstad i Tønsberg.

p

Hege Voldsdal i direktoratet føyer til:

– Absolutt alle har snudd seg rundt på sekundet for å bidra og svare på ting. «Krisen» har vært veldig samlende på tvers av alle linjene i organisasjonen.

Interne målinger i hennes eget team, viser at jobbtilfredsheten faktisk har gått opp i denne perioden.

– Svarene tyder på at folk føler at de vokser på utfordringene. De har et godt forhold til kolleger og føler at de får gode tilbakemeldinger, sier Voldsdal.

Ros fra publikum

I motsetning til det man kanskje kunne tro, er det ikke så mange av dem som ringer inn, som er sure eller sinte. I hvert fall ikke etter en stund.

– Hvis de er opprørt i starten av samtalen, roer de seg i hvert fall når vi har fått snakket med dem en stund og forklart hvordan ting henger sammen, sier Ellen Kaupang.

Selv de som har ventet i telefonkø i over en time, virker fornøyd når det endelig er deres tur å snakke med en veileder. Faktisk er det mange godord å hente, føyer kollega Kristiane Hokland Gjelstad til:

– Vi pleier å få en del ros ellers også, men nå kommer det på løpende bånd.