Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Medlemmene til Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) kan endelig feire.

Det har vært ni år med dragkamp om hvilken tariffavtale som skal gjelde på arbeidsplassen.

– Det er en veldig stor seier for oss. Nå får vi endelig egen tariffavtale, selvstendig forhandlingsrett på arbeidsplassen og bedre vilkår, sier organisasjonsrådgiver Johannes Aschim i LNU til NTL-magasinet.

For Aschim har kampen de siste to årene handlet om å dokumentere at LNU er en virksomhet som har så nær tilknytning til offentlig sektor at den bør omfattes av NTLs tariffavtale for statslignende virksomheter i Virke.

Virke er Norges største fellesskap for arbeidsgivere innen handel og tjenesteytende næringer.

– Spørsmålet har vært om vi er knyttet til staten eller ikke. Min jobb har vært å finne bevis på at vi er det, sier han.

Bakgrunn: Hva er en tariffavtale?

Forvalter millioner av offentlige kroner

LNU er en paraplyorganisasjon for 106 barne- og ungdomsorganisasjoner med rundt 750.000 medlemskap.

I fjor forvaltet organisasjonen sju støtteordninger og fordelte rundt 173 millioner kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid.

Pengene kommer blant annet fra statlige bevilgninger og overskudd fra Norsk Tipping.

Ifølge Aschim er nettopp forvaltningen av offentlige penger det viktigste argumentet for at virksomheten er knyttet til staten.

– Forvaltningsavdelingen er vår største avdeling. Rundt halvparten av rådgiverne våre jobber der. Det er uvanlig at organisasjoner forvalter offentlige midler i så stor grad som vi gjør, sier han.

Ville være i NTL

For de 13 NTL-medlemmene i LNU handler saken både om praktiske rettigheter og om hvilken del av fagbevegelsen de føler seg hjemme i.

– Den statslignende avtalen med Virke gir blant annet bedre pensjonsvilkår. Men dette er også prinsipielt. Vi opplever at den jobben vi gjør er har tilknytning til staten, og vi har mye til felles med andre medlemmer i NTL, sier Aschim.

Han peker på at utfallet har betydning for hvilket forbund de ansatte kan være organisert i.

– Hadde vi fått den andre avtalen som var aktuell, måtte vi ha byttet LO-forbund. Vi føler oss hjemme i NTL, og nå har vi fått bekreftet at vi hører hjemme der.

En feiring av avtalen er allerede planlagt.

– Vi skal feire med kake om noen dager, sier Aschim.

Så mange fikk tariffavtale i 2025. Dette betyr det for lønna

Roser lokal tillitsvalgt

NTLs 2. nestleder Pål Kjærstad beskriver resultatet som viktig både for medlemmene og for fagforeningens rolle på arbeidsplassen.

– En tariffavtale gir rettigheter som blant annet omfatter arbeidstid, overtid, lønnssystem og lokale lønnsforhandlinger. Og vi får etablert et partsforhold, som innebærer at arbeidsgiver må forholde seg til NTL som part når saker skal drøftes i virksomheten og rettigheter til å forhandle lønn, sier Kjærstad til NTL-magasinet.

Han mener den lokale innsatsen har vært av stor betydning.

– Johannes Aschim har gjort en fremragende jobb. Han har beskrevet godt hvordan virksomheten jobber, hvordan den er finansiert og hva medlemmene jobber med.

Kjærstad mener saken viser hvor viktig lokale tillitsvalgte er.

– Det understreker betydningen av å ha tillitsvalgte på arbeidsplassene. Det er de som kjenner virksomheten best. Det er de som har skoene på.

Virke ønsket én avtale for alle

NTL-magasinet har spurt Virke om de er glad for denne tariffavtalen med LNU. Det svarer de ikke konkret på.

Vi har også spurt om hvorfor det har tatt så lang tid å lande avtalen.

Forhandlingssjef Torstein Kambestad Goyer svarer i en e-post at Virke er opptatt av et organisert arbeidsliv og av retten til å kreve tariffavtale hos Virkes medlemmer. 

– LNU har vært bundet av tariffavtale med Delta (Negotia) siden 2012. Utfordringen har vært at NTL har ønsket en tariffavtale som ikke er kompatibel med avtalen som allerede gjelder i LNU. Virkes mål er at LNU skal ha én tariffavtale som gjelder likt for alle ansatte, uavhengig av hvilken fagforening de er organisert i.