Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Studentene skal kunne konsentrere seg om utdanningen, ikke bruke all tid og energi på å finne et sted å bo.

Det sier Synnøve Bakken, leder for NTL Studentsamskipnadene. Hun er bekymret for utviklingen.

Tallene fra Samskipnadsrådets tredje køtallsrapport for 2026 som kom 2. september, viser at behovet for flere studentboliger fortsatt stort. Først og fremst gjelder dette i de største byene.

20.410 studenter har fått tildelt studentbolig så langt. Samtidig står 6102 fortsatt i kø.

I fjor sto 5485 i kø på samme tidspunkt, altså 617 færre.

– Dette viser at svært mange studenter ønsker å bo i studentbolig, samtidig som det fortsatt er et stort behov for at samskipnadene bygger mer. Flere av de som står i kø, venter på en spesifikk bolig, sier Synnøve Bakken.

Hun mener tallene må ses i sammenheng med situasjonen i det private leiemarkedet.

Dyrt leiemarked

 – For studentene som ikke får bolig gjennom samskipnaden, er det ofte få gode alternativer. Mange må konkurrere i et dyrt leiemarked, der pris i stor grad avgjør hvilken standard og trygghet de får. Andre må bo i helsefarlige boliger eller brannfeller, og det til og med til overpris, sier Bakken.

Hun innrømmer at hun er bekymret.

En fersk undersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at studentboligene har plass til 15,28 prosent av studentene.

Fire år på rad har dekningsgraden økt, men ligger likevel godt under NSOs mål om at det skal finnes studentbolig til én av fem studenter.

– Dekningsgraden viser at studentboligene er et viktig supplement, men også at det fortsatt er store forskjeller mellom byene. Noen steder er dekningen relativt god, mens andre steder er presset svært stort, sier Bakken. 

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har framhevet betydningen av studentboliger.

Flere studentboliger gir ikke bare rimeligere botilbud for dem som får plass, men kan også frigjøre boliger i det private leiemarkedet.

– Når flere studenter får tilgang til en rimelig bolig gjennom samskipnaden, reduseres presset også på det private markedet. Så det at man bygger flere studentboliger har ringvirkninger og er positivt også for resten av befolkningen, sier hun.

– Offentlige tomter må tas i bruk

Partiet Rødt har nylig kommet med et forslag om å bruke ledige offentlige eiendommer til studentboliger. Det synes Bakken er en interessant idé.

 – Det å kartlegge statlige og kommunale tomter som står tomme uten en konkret plan for bruk, bør uansett gjøres. Dersom offentlige institusjoner sitter på tomter de ikke skal bruke selv, bør studentboliger være et av alternativene som vurderes, sier hun.

Leder Synnøve Bakken i NTL Studentsamskipnadene sier det er alvorlig når så mange studenter fortsatt mangler bolig etter at studiene har startet.

Leif Martin Kirknes

Dette er noe NTL Studentsamskipnadene har påpekt i innspillet til statsbudsjett for 2027.

Bakken presiserer at det ikke mangler vilje til å bygge hos samskipnadene. Hun forteller at det for tiden er 4500 boliger under bygging, men at det kunne vært flere.

– Flere steder står samskipnadene klare til å sette i gang, men mangler egnede tomter eller møter lang saksbehandling. Derfor må kommunene bidra både med tomter og med raskere regulering, slår hun fast.

Landsforeningen hun leder ber også regjeringen knytte kostnadsrammen for studentboliger til Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for boliger. Tilskuddsandelen bør fortsatt være 40 prosent av kostnadsrammen, mener de.

– Skal samskipnadene kunne planlegge og realisere nye prosjekter, må kostnadsrammen følge de faktiske kostnadene ved å bygge. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende, sier Bakken.

Hun minner om at Samskipnadene ikke bare skal tilby boliger.

 – Vi skal også levere helse- og velferdstjenester til en studentgruppe som blir stadig mer sammensatt. Da trenger vi økonomisk handlingsrom, sier hun og føyer til:

 – En trygg og forutsigbar bolig betyr mye for den psykiske helsen. Studentboliger handler derfor ikke bare om tak over hodet, men også om bomiljø, sosial tilhørighet og trygghet.

Les også: Bygger studentboliger for å motvirke ensomhet.

Kjipe tall for unge

Nina Haug som er nasjonal studentsekretær i NTL Ung, synes dette er kjipe tall å lese.

 – Studenter skal ha et sted å bo, det er det minste vi burde kunne forvente. Likevel er det altså mange som møter på studiestedet uten å ha en bolig, sier hun.

Som student selv og studentsekretær i NTL Ung kjenner hun utfordringene, og hun møter mange som har dårlige opplevelser ved studiestart.

– De fleste studenter lever med trang økonomi og er avhengig av å finne seg deltidsjobb samtidig som de skal bli kjent i en ny studiehverdag, ofte i en helt ny by. Alt det blir mye vanskeligere om de ikke finner et sted å bo. I verste konsekvens sier studenter fra seg studieplassen på grunn av mangel på bosted, sier Haug.

Selv har hun bodd i leilighet uten varmt vann, og andre hun kjenner har opplevd å bli kastet ut av leilighetene sine, bo uten leiekontrakt eller bli eksponert for giftig mugg, uten å få hjelp.

– Vi i NTL Ung synes samskipnadene gjør en veldig god jobb. Likevel er dekningsgraden for lav, og vi mener det må bygges flere studentboliger. Særlig i pressområdene i de store byene.

Høye boutgifter betyr at studenter må jobbe mer og bruke mindre tid på studere. En vond spiral, sier studentsekretæren.

– Nå vil NTL Ung løfte studentene. Vi mener at studiestøtten må økes, leieprisene må ned, og det må bygges flere studentboliger. Så studentene får tid til å studere.