Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Tetiana Soloviova måtte flykte sammen med de to små barna sine fra byen Odessa i Ukraina. Der har hun måtte forlate hjemmet sitt og mannen sin.

Utenfor Scandic hotell på Helsfyr i Oslo står hun torsdag ettermiddag i kø for å få et telefonkort slik at hun kan ha kontakt med de som er igjen i hjemlandet.

– Vi kom hit på mandag, men vet ikke hva som skjer med oss nå. Vi er traumatiserte og er i en kjempevanskelig situasjon, sier hun mens hun gjemmer ansiktet i jakka.

Barna venter på rommet de har fått på hotellet. Sammen med 500 andre som har flyktet fra Ukraina, bor de nå der på ubestemt tid. Hotellet brukes som avlastning for ankomstsenteret på Råde, der prosessen for å søke opphold vil fortsette for dem.

Sivilforsvaret bidrar

Scarlett Bache kommer ut av hotellet i en blå uniform. Hun er på plass for Sivilforsvaret og er med på å dele ut hygiene- og sanitetsartikler, samt klær og sko som er donert.

– Jeg har laget en liste med oversettelser som bukse og genser, så de kan peke på hva de trenger. De viser veldig mye takknemlighet for at vi er her og hjelper dem. Det føles fint å kunne bidra, sier hun.

Hun meldte seg frivillig til Sivilforsvaret i 2015 fordi hun ville være med å hjelpe til i krisesituasjoner. Siden har hun bistått i flere skogbranner, etter skredet i Gjerdrum og her på Helsfyr for å hjelpe ukrainere som har flyktet fra krigen som pågår. Jobben som T-banefører får bikke under denne dagen.

VIL HJELPE: Scarlett Bache er på Helsfyr for Sivilforsvaret. Hun meldte seg frivillig i 2015 fordi hun ville være med å hjelpe til i krisesituasjoner.

Alf Ragnar Olsen

Siden søndag har det vært mannskaper fra Sivilforsvaret i Oslo og Akershus. Der skal de bistå ut uka, men er forberedt på å fortsette å hjelpe og bidra der det trengs, forteller distriktssjef Jon Berntsen. Søndag var han tilstede da det kom en buss med flyktninger.

– Vi tar imot og viser dem til rommene de får tildelt, og bistår med det de har behov for. På onsdag var noen av mannskapene med barna ut og sparket fotball, det satte de stor pris på.

Utenfor hotellet står en buss klar til å kjøre folk til Råde, der de skal registreres og ha intervju. Deretter tar IMDi og kommunene over ansvaret for bosetting. Barn og kvinner blir geleidet inn og passet på av politiet, som også er til stede. De registrerer papirer og romnummer før de reiser videre.

Siden krigen startet i Ukraina 25. februar har UDI mottatt nesten 1.400 søknader fra ukrainske asylsøkere. Hotellet på Helsfyr har kapasitet til tusen mennesker. De aller fleste er kvinner, barn og eldre. Alle menn mellom 18 og 60 år må være igjen for å kjempe mot Russland.

Aktuelt: Da Valeria og datteren unnslapp krigen, sto Becky klar til å hjelpe

Trygler om å få dra tilbake

43 år gamle Liudmyla vet ikke når hun får sett foreldrene eller mannen sin igjen. Hun vet heller ikke om leiligheten deres står. Alt hun vet, er at de lever og at hun og sønnen og datteren er trygge her i Norge.

– Vi vet ikke om vi kan dra tilbake eller om de kan komme hit. Foreldrene mine ville ikke reise selv om de kunne, for livet deres er jo der. De ville ikke starte på nytt noe annet sted. Også håpte vi jo at det skulle gå over.

Hjembyen Kharkiv var under angrep i fem dager før hun valgte å ta med barna og dra. Det var ikke før blodbanken ble ødelagt at hun tok det vonde valget.

Hun smiler og ler sammen med de andre i køen. Men hun er redd for hva som kan skje med de der hjemme i Ukraina. Dagen før så hun bilder av at naboblokka var blitt bombet, og hun vet ikke om hun har noe hjem å komme tilbake til.

– Reisen fra Polen var veldig godt organisert, og vi har blitt veldig godt tatt imot her. Jeg er veldig glad for at vi får være her, men jeg er kjemperedd for de som er igjen hjemme. Barna mine trygler om å få dra tilbake, sier hun.

PÅ FLUKT: Sammen med de to barna sine har 43 år gamle Liudmyla flyktet fra Kharkiv. Nå vet hun ikke om de har noe å hjem å komme tilbake til eller om familien vil overleve krigen hjemme.

Alf Ragnar Olsen