Erlend Tro Klette

erlend.tro.klette@lomedia.no

– Forrige uke så vi at det var de mest ressurssterke som kom over, de med venner og familie i naboland. Denne uken er det langt flere som ikke vet hvor de skal, forteller Becky Bakr Abdulla, NTL-medlem og spesialrådgiver i Flyktninghjelpen.

Over to millioner har forlatt Ukraina, og flere millioner er fordrevet internt i landet. Antallet mennesker på flukt steg med over 140.000 fra tirsdag til onsdag alene denne uka, ifølge FN.

Becky Bakr Abdulla i Flyktninghjelpen er i midten av de flyktende folkemengdene, på polsk side av grensen til Ukraina. Organisasjonen har sendt ut nødhjelpslag ved Ukrainas grenseoverganger til nabolandene Polen, Romania, og Moldova, og varsler at flere er på vei.

– Situasjonen er ekstremt prekær. Den største grenseovergangen i Medyka er kaotisk, det er enorme antall mennesker som kommer inn. Dette er den raskest voksende masseflukten i vår tid, sier Abdulla på telefon til FriFagbevegelse, fra en bil på vei til Lublin, øst i Polen.

Klare for å ta imot: Norsk Folkehjelp forbereder seg på flyktningstrøm fra Ukraina

Ser nesten bare kvinner og barn på flukt

Abdulla forteller om veldig sterke inntrykk fra grenseovergangene.

Om krigsflyktninger til fots i temperaturer rundt frysepunktet og snø i luften, med alle sine eiendeler i ryggsekker og trillekofferter, og kjæledyr under armen. Om 21 år gamle Julia, som reiste med sin syke mor over grensen, bare timer etter at moren ble operert. At den unge kvinnen trenger å finne inntekt gjennom arbeid, ettersom hun er den eneste i familien som kan jobbe.

Ukrainske flyktninger krysser grensene til Polen i store antall som følge av krigen.

Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

Ukrainske myndigheter har forbudt menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, for å styrke Ukrainas militære forsvar. Det fører til at flyktningene som ankommer Polen hovedsakelig er kvinner og barn.

– Som ung kvinne er det ekstremt sterkt å se så mange unge kvinner som reiser fra familie, venner, og alt de har, i en veldig sårbar situasjon på flukt. Vi vet at særlig barn og kvinner er de mest sårbare i slike konfliktsituasjoner, og vi ser at de står sammen, de prøver å trøste hverandre så godt som mulig.

Barnevernet har lært av tidligere kriser: Norge er godt rustet til å ta imot enslige barn fra Ukraina

– De går en usikker fremtid i møte

Ifølge Becky Bakr Abdulla ser hun en voldsom mobilisering på polsk side, mange organisasjoner på bakken, og også svært mange frivillige som har møtt opp. Dermed er en av de største utfordringene for hjelpearbeiderne god koordinering.

– Nabolandene vil kjenne på dette presset over tid. Midlertidig husly som gymsaler og skolebygg er allerede begynt å bli fulle. Organisasjoner som oss, og ikke minst FN, vet hvordan man driver trygt, sikkert og effektivt humanitært arbeid i krisesituasjoner som denne.

Hun forteller at Flyktninghjelpen først og fremst skal bistå med pengestøtte og gjennom samarbeid med lokale organisasjoner.

Spesialrådgiveren har erfaring fra mange fluktkriser etter åtte år i Flyktninghjelpen, gjennom utplassering i blant annet Irak, Jemen, og Afghanistan. Likhetene med de konfliktene og den pågående i Ukraina er ifølge Abdulla menneskemøtene.

– Overalt hvor jeg har vært er det mennesker som har flyktet fra alle kjente og kjære, familie og venner, skole og jobb, livsplaner, nabolag, og går en ekstremt usikker fremtid i møte, der de ofte er fullstendig avhengig av hjelp.

Slik hjelper du Ukraina nå: – Send penger til de store hjelpeorganisasjonene, sier LO

Ekstrem fare for Flyktninghjelpens lokalt ansatte i Ukraina

Abdulla havnet i Polen ved det hun kaller en «akutt utplassering.» Forrige onsdag fikk hun beskjed om å reise ned til den polske siden av grenseovergangen til Ukraina, og samme kveld reiste hun med enveisbillett til Warszawa.

– Vanligvis jobber jeg mest med medier og kommunikasjon, men nå det «all hands on deck.» Vi trenger alle til å organisere operasjoner så fort som mulig.

Flyktninghjelpen fikk nylig Ukrainas fortjenesteorden for sin innsats i landet, der de har bistått internt fordrevne siden 2014. Mens organisasjonen har Becky Bakr Abdulla og ulike hjelpelag på plass i nabolandene, har mange av de lokalt ansatte i Ukraina valgt å bli i hjertet av krigen for å fortsette sitt arbeid.

– Inne i Ukraina er det ekstrem fare for våre ansatte. Vi er utrolig stolte av de som har valgt å bli. Mine kollegaer i Ukraina jobber i ekstremt vanskelige forhold. I nabolandene er det ikke like stor fare, enn så lenge, sier Abdulla.

I dag har hun vist utenriksminister Anniken Huitfeldt rundt ved grenseovergangen Dorohusk i Polen.

– Det er hjerteskjærende. Slike flyktningstrømmer i Europa, så nær Norge, det er det veldig lenge siden vi har sett, fortalte statsråden til NTB etter omvisningen.

Over to millioner flyktninger på to uker

FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, annonserte på sitt norgesbesøk tirsdag at antallet mennesker på flukt fra Ukraina nå passerer 2 millioner, under to uker etter krigens utbrudd.

Ifølge Unicef er mange hundre tusen av dem barn.

– Dette er den raskest voksende flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig, mener Grandi.

Flesteparten drar til Ukrainas nærmeste naboland, Polen, Slovakia, Ungarn, Moldova, og Romania. Polen har allerede tatt imot over 1,2 millioner på flukt fra det krigsherjede landet, ifølge landets grensevakter. FN planlegger for fire millioner flyktninger, men Grandi understrekte til Aftenposten at det er et estimat.

– Før jeg selv så det som skjer på grensen, tenkte jeg at jeg overdrev. Nå tenker jeg at jeg kanskje har underdrevet, sier FN-toppen.

Husker du flyktningkrisen i 2015? Da krevde fagbevegelsen at Europas ledere tok ansvar.

– Folk vil få nye naboer, og barn nye klassekamerater

– Vi forbereder oss på forhold vi tidligere ikke har opplevd. Men vi vet ikke hvor mange ukrainere som kommer til Norge, sa Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), på en pressekonferanse mandag.

Ifølge justisministeren hadde omtrent 1000 ukrainske flyktninger ankommet Norge tirsdag. Det nasjonale masseankomstsenteret på Råde har allerede nå sprengt kapasitet, og myndighetene har åpnet mottakssentre på Herøya hybelhotell i Porsgrunn og et Scandic-hotell i Oslo for å huse flere hundre nye flyktninger.

Tallene er ventet å stige, derfor må asylmottak etableres. UDI kontakter aktører, og oppfordrer også kommuner til å drive mottak etter anbudsprinsippet. I tillegg er kommunene blitt bedt om en oversikt over hvor mange de har kapasitet til å bosette på lang sikt.

– Det er besluttet å gi kollektiv beskyttelse til ukrainere i Norge. Nå blir det opp til lokalsamfunnet i kommunene å stille opp, sa statsminister Jonas Gahr Støre til statskanalen tirsdag.

Kollektiv beskyttelse betyr rask behandling av søknadene. De kan jobbe, barn kan gå på skole og i barnehage, og alle har full rett til helsehjelp. En av kommunene som forbereder seg på å ta imot flyktningstrøm er Oslo.

– Det betyr at folk vil få nye naboer, og barn på skolen vil få nye klassekamerater. Det er mennesker i dyp krise som kommer til byen, sa byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, ifølge Aftenposten i en redegjøring for forretningsutvalget i Oslo bystyre mandag.

LO Stat: Norge må ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina.