Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fredag vedtar NTL Ung en rekke krav som har som mål å gjøre livet enklere for de som har psykiske helseproblemer.

Disse kravene retter seg mot helsetilbudet, arbeidslivet og samfunnet ellers.

Debattene og forslagene på NTL Ung-konferansen har skjerpet kravene.

Delegatene Kato Baade og Marie Wessel Vangen kom med klare advarsler om en situasjon de mener ikke kan fortsette.

Bedre tilbud

Det er mange som peker på at det er for vanskelig å få hjelp for den psykiske helsa si.

NTL Ung vil blant annet ha kortere ventetider, sterkere spesialisthelsetjeneste, stopp i nedbyggingen av døgnkapasiteten og sette ned et mannshelseutvalg.

Dette støtter de to unge delegatene.

– Det er bra at vi prioriterer det, og det må prioriteres politisk. For det må skje noe nå, sier Kato Baade.

– Det må settes krav. Behandlingstida må ned. Når jeg hører at folk havner på AAP, etter et år med sykmelding, før de kommer i gang, tar det altfor lang tid, sier Wessel Vangen.

De mener også det er for mange som ikke får tilbud om behandling.

– Jeg har hatt flaks, og har kunnet betale for privat behandling. Jeg kjenner mange som ikke har hatt den muligheten, og har flere kamerater som er uføre fordi de ikke har fått behandling i det offentlige, sier Baade.

Wessel Vangen forteller om eget behandlingsløp, der hun på et tidspunkt ble forespeilet en åtte års tidshorisont for å bli frisk.

– Du må egentlig være kjempefrisk for å komme deg inn i systemet og få hjelp. Jeg er stolt over å ha kunnet hjelpe mange i min omgangskrets, fordi jeg vet hva man skal gjøre for å få hjelp, sier hun.

Stor oppgave i arbeidslivet

NTL Ung viser til at psykiske helseutfordringer utgjør en raskt stigende andel av sykefraværet, og mener disse utfordringene nedprioriteres i arbeidslivet.

De krever blant annet at arbeidsgivere og tillitsvalgte skal få mer kompetanse om psykisk helse og tilrettelegging.

Baade og Wessel Vangen ser også forbedringspotensial i arbeidslivet.

– Om du ikke har en leder som er flink til å tilrettelegge, er det vanskelig. Har jeg en dårlig dag, kan jeg si det til min leder uten problemer. Men det er ikke alle som er så heldige, sier Baade.

Han mener at en start kunne være at flere arbeidsplasser hadde en forsikringsordning som gjorde at man fikk raskere psykisk helsehjelp enn i dag.

Wessel Vangen forteller at psykiske plager som kunne blitt løst av en liten pause ofte går så langt at det blir fysisk.

– Da sier kroppen stopp, jeg må til kiropraktor og blir sykemeldt. Da får man ikke tatt rotårsaken, sier hun.

Som ansatt i Forsvaret kommer også sikkerhetsklarering inn som et element. Der må man gi Forsvarets sikkerhetsavdeling innsyn i helsehistorikk ti år tilbake i tid.

– Det er en grundig gjennomgang, spesielt om man har psykisk helsehistorikk. Sist fikk jeg 18 personlige spørsmål, og jeg sendte tilbake 32 sider med dokumentasjon. Det blir en ekstra psykisk belastning, sier hun.

Vil ha åpenhet

At NTL Ung legger så mye tyngde bak dette spørsmålet, mener de to er helt riktig. De tror også på at det snakkes mer om disse lidelsene offentlig.

– Det er litt som MeToo, der det nok ble pratet om her og der. Men det var først når noen sto fram og sa ifra, og krevde at det måtte settes noen rammer for det, at det ble endring, sier Wessel Vangen.

Baade tror åpenhet er avgjørende.

– Jeg vil gi heder til Snorre (Rein, nasjonal studentsekretær i NTL Ung), for å ha vært åpen om dette. Det gjør det nok lettere for NTL Ung å ha et standpunkt og sette søkelys på det, sier Baade.

Han tror også det er spesielt viktig for gutter å prate snakke om psykisk helse, for han mener det fortsatt er et tabubelagt område for dem.

Det synet deler Wessel Vangen:

– Det er definitivt et skille mellom kvinner og menn, men jeg vet det er veldig mange med psykiske lidelser som ikke tør å si noe. Men man trenger tid til å bearbeide, og ha en arbeidsgiver som er på sin side for å få tilpasset hverdagen slik at dét ikke gir ekstra utfordringer, sier hun.

Les også: Snorre ville ikke leve mer. Fire av ti unge har tenkt det samme