Ole Palmstrøm
Psykisk helse
Snorre ville ikke leve mer. Fire av ti unge har tenkt det samme
Utad er Snorre Rein (25) alltid glad og positiv. Men inni seg kjemper han stadig mot de mørke tankene.
Saken oppsummert
guro@lomedia.no
– Jeg har lyst til å fortelle og dele, men har blitt advart mot å gjøre det mens jeg fortsatt er midt i det, sier Snorre Rein.
Hele livet har han hatt en indre uro, en bekymring for verden, for å ikke prestere godt nok og for ikke å være det beste mulige mennesket.
Sett utenfra er det kanskje vanskelig å se for seg hva han har slitt med. For han har alt han trenger. Han har god jobb, en familie som er glad i ham, samboer, mange venner og han ser sunn og frisk ut.
Men bak fasaden er realiteten en annen.
{z}
Følelsesløs
Som liten var han ofte sint og kunne gråte mye. Men utover barndomsårene, sluttet han med det.
Han ble nummen. Gode følelser ble svakere. De vonde også, men de fikk ta større plass.
Han ble sendt til psykolog, men følte ikke at det hjalp noe. Livet fortsatte, helt til det ikke gikk lenger.
I 2019 innså den da 19 år gamle Snorre at han var nødt til å søke hjelp. Han hadde hatt en lengre periode med ekstra mørke tanker.
Gjennom studentsamskipnaden SiO fikk han ti timer hos psykolog. Det var alt han kunne få, selv om han på ingen måte følte seg klar til å avslutte.
Men noe hadde han lært.
– Da jeg snakket om selvmordstankene mine som en selvfølge, ble jeg stoppet. Det var da jeg skjønte at ikke alle går rundt og tenker at det ville vært bedre om de ikke levde.
{q}
Strekker strikken
Fire av ti unge mellom 16 og 36 år sier de hatt selvmordstanker.
Det viser rapporten «Status ung 2024» hentet inn av Opinion for Mental Helse Ungdom.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) tar rundt 650 mennesker livet sitt i Norge hvert år. Tre av fire er menn.
I 2023 blir Snorre valgt inn som den aller første nasjonale studentsekretæren i NTL Ung, som er Norsk Tjenestemannslags ungdomsorganisasjon. NTL er fagforeninga til mange som jobber i staten.
Året før har han jobbet som ungdomssekretær i LO. Det innebar ryddige forhold med fast arbeidstid og en begrensning for hvor mye han kunne jobbe. Det gjorde også at han kunne ta på seg flere verv ved siden av jobben.
Samtidig som han starter i ny jobb, skal han også starte på en mastergrad og samle stemmer for Arbeiderpartiet til lokalvalget.
Han reiser nesten sammenhengende fram til slutten av september for å verve studenter til fagforeninga. Helgene går til valgkamp.
Og midt oppi alt det, må han finne seg et nytt sted å bo.
I oktober kjøper han seg et oppussingsobjekt. Alle ledige timer blir brukt i den leiligheten.
Han glemmer hva hvile er.
I FOKUS: Snorre Rein prøvde lenge å glemme vonde tanker og følelser ved å fokusere på jobb.
Ole Palmstrøm
Møtet med veggen
Men i desember sier det stopp. Han ler når han forteller om det som skjer den dagen.
– Jeg står og pusser sparkel og oppdager noen ujevnheter. Det er da jeg møter veggen.
Han blir sittende urørlig på gulvet i over en time. I hodet foregår et maraton. Alle de vonde tankene som var skjøvet under teppet, kommer fram samtidig.
På jobb hadde kollegene allerede flere ganger spurt ham om det gikk bra og om han ikke skulle roe ned.
– Hvis jeg ikke hadde hatt en sjef som forsto meg og som ikke pushet meg, så hadde det vært mye vanskeligere. Det tillitsforholdet jeg har hatt med ham, har vært livsviktig for meg.
Lettere sagt enn gjort
Fra desember 2023 er Snorre sykemeldt i en kort periode inn i det nye året.
Tilbake på jobb, er avtalen med sjef John Magne Tangen Pedersen at han ikke skal reise like mye og ta det roligere. Parallelt venter han på å få hjelp.
Flere måneder etter at han først ba om hjelp, får han beskjed om at han har falt ut av systemene til distriktspsykiatrisk senter (DPS).
For å få time hos psykolog, henviser fastlegen deg til DPS, som så gir deg en time. Dette kan ta mange uker. Med mindre du går privat og betaler selv.
Han venter, ringer, venter og sender mail. Og han jobber. Mer og mer.
Utad ser det ut som at han det veldig bra. Han får gode karakterer på studiet, gjør det bra på jobb, har kjøpt og pusset opp leilighet, fått seg samboer, har familie og gode venner rundt seg.
MED MASKEN PÅ: Snorre Rein (t.v.), John Magne Pedersen Tangen og Rikke With Bergseth er gode kolleger i NTL Ung. John Magne og Rikke så tegn hos Snorre før han kanskje innså selv hvor mye han slet. For på jobb har han alltid tatt på seg et smil.
August Tekrø/NTL
Den farlige ferien
Men sommeren kommer, og han tar ferie.
– Det er verre å ha fri. Jobben distraherer meg fra tankene jeg hele tiden prøver å rømme fra.
Inni ham blir det mørkere og mørkere.
– Uansett om jeg gjør alt det samfunnet sier du bør gjøre for å bli lykkelig, så blir håpet bare mindre og mindre, sier han og fortsetter:
– Når det håpet brister, så blir tankene om å avslutte livet mer realistiske, og konkrete planer utvikler seg.
I midten av juli 2024 kommer det til et punkt der han føler seg fullstendig rådvill og hjelpeløs.
– Enten får jeg hjelp her eller nå, eller så tar jeg livet mitt i morgen.
Slik kan du hjelpe en med selvmordstanker
Ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Men familie, venner eller kolleger kan være de første til å oppdage faresignaler og gripe inn før det er for sent.
Hvis du er bekymret for at den du kjenner går med selvmordstanker, så snakk med vedkommende. Fortell at du er engstelig og hvorfor du er det. Spør om det nå har blitt så ille at han/hun har tenkt å ta livet av seg.
Hvis noen forteller deg at de tenker på å ta livet sitt, ta det som blir sagt alvorlig. Vær konkret og tydelig, og fortell at dette er noe som gjør deg bekymret.
Husk at du må kontakte legevakt, psykiatrisk poliklinikk eller sykehus hvis en akutt krise skulle oppstå eller hvis du blir usikker på situasjonen. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.
Ofte blir en handlingslammet fordi en ikke kjenner seg kvalifisert til å gripe inn i situasjonen, men den viktigste førstehjelpen en kan gi er å være medmenneske, være til stede og vise at en bryr seg. Mange personer som ønsker å ta sitt eget liv, kjenner sterkt følelsen av håpløshet og ensomhet. Dette kan vi alle hjelpe til med å lindre ved å være til stede og lytte. Det letter å snakke om ting.
Husk at du aldri bør håndtere selvmordsproblematikk alene. Du kan også kan ringe til krise- og kontakttelefoner.
Vær tålmodig og forståelsesfull. Fordømmelse og moralprekener er det siste et menneske i krise trenger.
Noen ganger er det riktig å søke hjelp, selv om den andre ikke ønsker det. Han eller hun kan senere komme på andre tanker. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.
Det er ofte lurt å prøve å motivere den som er i krise til å gå i behandling. Dette kan være hos en lege vedkommende har tillit til, eller hos en psykolog eller psykiater. For å få time hos de fleste psykologer og psykiatere må en ha en henvisning fra fastlegen.
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging
Det finnes hjelp
Ifølge Helsenorge, opplever rundt 1 av 20 selvmordstanker i løpet av livet.
Du kan ha selvmordstanker uten å være psykisk syk. Men det er et tegn på at livet ikke er slik det bør være. Blir tankene for påtrengende, er det viktig å søke profesjonell hjelp.
Årsakene til slike tanker er ofte sammensatte. Noen opplever det i forbindelse med psykiske vansker, andre som en reaksjon på en livskrise.
Likevel ønsker ikke de fleste å dø, men forandre livssituasjonen sin. Det er hjelp å få, og ikke alle må vente like lenge som Snorre.
Hjelpen kommer
Det er kjæresten hans som får ham ut av tanken om at døden er den eneste løsningen. Morgenen etter ringer han fastlegen. Han får time på dagen.
– Det føles helt absurd å skulle fortelle noe sånt til noen man aldri har møtt før, men han nye fastlegen var jo …
Snorre tørker øynene og sier han ikke trodde at han kom til å gråte, men smiler litt og fortsetter:
– Han var akkurat det jeg trengte da.
Samme dag blir han tatt imot av et akutteam for folk med høy selvmordsrisiko. Han får også tilbud om psykolog og gruppetimer.
Men han har enda ikke nådd bunnen.
Vendepunktet
Et par måneder senere får han beskjed fra psykologen om at så lenge han har det så ille som han har det, kan de ikke gjøre en ordentlig utredning av ham. Han må bli bedre for å kunne få skikkelig hjelp.
Alt føles helt håpløst. Og midt i denne dypeste depresjonen, kjøper han noe å gjøre slutt på det hele med.
Men han klarer ikke å gjennomføre. Og samme kveld er det som om tåken letter.
– Beskjeden fra psykologen var tung, men den hjalp meg også ut av depresjonen. Jeg måtte jo prøve å komme meg videre.
{z}
Åpenhet som grunnmur
Mange tør ikke å være åpen med arbeidsgiver om egen psykisk helse. Det gjelder så mange som én av tre, ifølge en global undersøkelse i regi av kompetansehuset Deloitte.
Leder John Magne Pedersen Tangen mener at åpenhet har vært helt avgjørende for å kunne tilrettelegge best mulig for Snorre.
– Skal man kunne tilpasse, så må man snakke om situasjonen for å vite hva som trengs. Jeg vet av egen erfaring at å være på jobb og møte folk er bra, om det så er snakk om 10 prosent. Det er bedre enn å være fulltids sykemeldt i lengre tid, sier han.
For John Magne har det vært viktig å skape et åpent arbeidsmiljø med rom for også å snakke om ting som ikke går så bra.
– Jeg er opptatt av at det ikke skal oppleves som skummelt å ta en samtale om noe som påvirker arbeidsforholdene. Jeg tror at et åpent arbeidsmiljø er grunnlaget for å ha et godt arbeidsmiljø.
GOD RELASJON: John Magne Pedersen Tangen (t.v.) er leder i NTL Ung og sjefen til Snorre Rein (t.h.). Han synes det er fint Snorre har vært så åpen, som som har gjort det lettere å tilrettelegge for ham.
Ole Palmstrøm
BALANSEKUNST: John Magne og Snorre er også gode venner utenfor jobb, så John Magne har måtte balansere mellom å være venn og sjef. – Det har vært krevende til tider og jeg har lært mye av det, sier John Magne.
Ole Palmstrøm
Den viktige småpraten
For å skape et åpent miljø på jobb, mener John Magne at det som leder er viktig å se de ansatte.
– Å bare spørre hvordan det går, er en fin start. Det er viktig for å sette en tone for et åpent klima.
I tillegg tror han at mange arbeidsgivere kan ha godt av å få mer kunnskap om å ha ansatte med psykiske helseutfordringer.
– Vi ser en skummel utvikling av sykefravær som følge av psykisk uhelse blant unge. Og jeg er redd for at mange faller helt fra, om man som fersk i arbeidslivet blir borte med sykemelding i lang tid. Vi skal stå i arbeidslivet til vi er 70, og da kan vi ikke la være å gjøre de riktige tiltakene for ansatte i 20-årene.
Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, ifølge tall fra Nav. For første kvartal utgjorde dette i fjor mer enn 2,3 millioner tapte dagsverk.
Det er blant unge denne trenden utvikler seg mest. 30 prosent av sykefraværet blant unge i alderen 25 til 29 år skyldes psykiske lidelser.
UT AV MØRKET: Snorre Rein har i mange år slitt med vonde følelser og prøvde lenge å rømme fra dem ved å jobbe mer og mer. Framover skal han være litt mindre på jobb og jobbe litt mer med seg selv.
Ole Palmstrøm
Lys i tunnelen
Etter sommeren i fjor, har Snorre kommet tilbake og jobbet gradvis mer og mer. Med god støtte fra John Magne.
Nå fungerer han bedre enn han har gjort på lenge, selv om han vet at han fortsatt har en lang vei å gå.
– Det er litt som å være tillitsvalgt. Kampen tar aldri slutt, men jeg skal stadig bli flinkere til å stå i den.
{w}
{t}
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
