Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Selv mener hun at oppsigelsen var usaklig. Hun hadde jobbet for Aleris Ungplan & BOI i nesten et år, men ble oppsagt på dagen etter å ha meldt fra om det hun mente var kritikkverdig bruk av tvang mot en bruker.

Deretter ble hun nærmest mobbet ut av bygda, forklarte saksøkeren i Oslo tingrett onsdag.

Hun er en av de 24 som har saksøkt Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi AS, med krav om å bli ansett som fast ansatt, og krav om etterbetaling for manglende overtidstillegg, feriepenger og pensjon. De 24 har alle stått som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere for selskapet. Saken har gått siden januar, og nærmer seg slutten.

Kvinnen som forklarte seg onsdag, jobbet i 2016 på tre ulike tiltak i region nord, to av dem for asylsøkere med traumer, psykiske lidelser og ulike atferdsproblemer.

Jobbet seg syk

Hun er en av de 24 som har jobbet aller mest, hele 3900 timer på et år. Til sammenligning er et vanlig arbeidsår på 1950 timer. Stendi regner et arbeidsår for en som står i utvidet medleverturnus som 2640 timer.

– Jeg hadde ikke noe liv. Jeg så ikke barna eller familien. Jeg jobba bare, bodde i en koffert. Jeg sov lite. Jeg kjente ikke der og da hvordan det gikk ut over helsa, men da jeg ble sagt opp, knakk jeg sammen, sa kvinnen i retten.

Saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen, mener det er en klar sammenheng mellom arbeidsbelastningen og sykemeldingen.

– Hun har jobbet to årsverk på et år. Det er ekstremt og uforsvarlig mye, og hun har blitt syk av det, sier Edvardsen, til FriFagbevegelse.

Les også: Aleris Omsorg skifter navn

Flyktningkrisen

Selv om bolederne ved de ulike tiltakene visste at hun jobbet flere steder, fikk hun aldri beskjed om at hun jobbet for mye, forklarte kvinnen, som er utdannet spesialpedagog. Hun fikk heller aldri tilbud om fast ansettelse.

– Jeg var redd for å si nei og redd for å miste jobben, forklarte hun videre.

Stendi medgir at spesialpedagogen jobbet mye, men forklarer at dette hang sammen med flyktningkrisen som pågikk for fullt det året.

– Dette er et unntakstilfelle som ikke er representativt for driften. Oppdragene er tatt frivillig, og under en spesielt utfordrende situasjon i forbindelse med flyktningkrisen. Det har i perioden også vært hvile og lengre sammenhengende oppdragsfrie perioder, skriver kommunikasjonsdirektør Julie Borchgrevink i Stendi til FriFagbevegelse.

Ble skadet på jobb

Kvinnen ble spurt av sin advokat om hva hun gjorde under de oppdragsfrie periodene. Da kom det fram at hun ved ett tilfelle hadde vært borte fra jobb i to uker fordi hun ble skadet på jobb.

– To ungdommer begynte å slåss, og jeg gikk imellom. Neste dag dro jeg på legevakten. Jeg hadde bristet to ribbein og hadde blod i urinen, forklarte kvinnen.

Hun sa fra at hun ikke kunne ta oppdrag, og fikk ikke utbetalt noe fra Aleris for perioden hun var skadet. Det hadde hun heller ikke krav på som selvstendig næringsdrivende.

– Som oppdragstaker er normen at man tegner egen sykeforsikring, og ikke får noen betaling fra oppdragsgiveren man utfører oppdrag for, skriver Borchgrevink.

Les også: Aleris-leder: Ja, det er forsvarlig å jobbe 24-timers våkne vakter

– Følte at jeg var i krig

Spesialpedagogen forklarte også at det ble lange dager på det ene tiltaket fordi de ikke hadde egen nattevakt – konsulentene som gikk på dagtid måtte dele natta mellom seg så de fikk hvile en halv natt hver. De få som var ansatt i medleverturnus skulle sove hele natta.

– Konsulentene fikk beskjed om at vi ikke hadde krav på hvile, forklarte spesialpedagogen.

Også på et annet tiltak jobbet hun døgn med våken natt, uten mulighet for å hvile.

– Den ene brukeren utagerte fra klokka tolv om natta til seks om morgenen. Jeg følte at jeg var i krig med ham hver natt. Det var helt forferdelig, sa kvinnen i retten.

Usaklig oppsigelse

Spesialpedagogen mener at hun ble oppsagt uten saklig grunn. Etter å ha jobbet i Aleris i nesten et år, ble hun innkalt til et møte med ledelsen.

– Der fikk jeg beskjed om at de ville avslutte kontrakten fordi de mente at jeg ikke gjorde jobben de ønska at jeg skulle gjøre. Jeg måtte slutte på dagen, forklarte kvinnen i retten.

Hun mener at bakgrunnen for oppsigelsen var at hun var uenig med de andre i personalet om når man kan påberope seg nødverge.

– Når en tenåringsgutt låser seg inn på rommet, så tenker jeg at han kommer ut før eller siden når han blir sulten. De andre mente at det fikk han ikke lov til å gjøre, så de knuste døra og la han i bakken. Han gråt. Dette er en gutt på 16 år, og jeg syntes det var forferdelig, sa kvinnen i retten.

Etter møtet forsøkte hun å klage. Da fikk hun en e-post fra avdelingsleder hvor det sto at hun var oppdragstaker, og dermed ikke omfattet av arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse.

Måtte flytte

Tiden etter dette ble enda vanskeligere for kvinnen, fortalte hun i retten.

– Jeg bodde i en liten kommune med 2000 innbyggere. Jeg jobbet sammen med mange av vennene mine. Etter at jeg mistet jobben, opplevde jeg at folk slettet meg på Facebook. Jeg ble sykmeldt og kjempedeprimert, sa hun.

Det endte med at hun flyttet fra kommunen. Hun følte at hun måtte det for å slippe unna.

Stendis advokat Eirik Edvardsen ville vite hvorfor hun ventet to år fra oppsigelsen til hun rettet krav mot selskapet.

– Jeg var syk nesten hele 2017 på grunn av Aleris. Jeg sov ikke, spiste ikke og måtte gå på medisiner. Jeg klarte ikke å tenke så langt som søksmål, sa hun.

Hun bestemte seg for å gå videre i livet, men så sprakk saken i media.

– Da skjønte jeg at jeg var en av dem. Jeg tok kontakt med avisa, og så med Fagforbundet. Det er derfor jeg er her, sa hun.

Les også: Dette er Aleris-rettssaken: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

Får erstatning uansett modell

Dersom saksøkerne får medhold i at de reelt sett har vært arbeidstakere, vil det neste spørsmålet være hva de har krav på i erstatning. Saksøkerne har krevd i snitt halvannen million hver, men Stendi er uenige i premissene, og har lagt ned påstand om at prinsipper skal legges til grunn som gjør at de fleste saksøkerne ikke vil få noen ting dersom selskapet vinner fram.

Unntaket er spesialpedagogen som vitnet onsdag. Hun er den eneste saksøkeren som vil ha et krav mot Stendi uansett hvilken modell det regnes etter.

Stendi mener det at det gikk to år før hun tok ut stevning gjør at hun likevel ikke har krav på noe, fordi hun forholdt seg passiv.

– Det kom klager

Lise Kristensen var boleder på et av tiltakene der kvinnen jobbet, og vitnet i retten onsdag etter kvinnen.

Hun forklarte at manglende hvile skyldtes at personalet hadde organisert seg for dårlig seg imellom.

– De som har sovet på natta bør starte dagene med oppgavene som skal gjøres, så de som har jobbet på natta får tatt ut hvile da, sa Kristensen i retten.

Hun innrømmet likevel at det ikke hadde vært god nok kommunikasjon mellom de tre tiltakene når spesialpedagogen kunne ende opp med å jobbe så mye.

Kristensen var ikke øverste leder, men var med på prosessen rundt oppsigelsen av spesialpedagogen.

– Det kom klager fra annet personell på måten hun utførte oppgavene sine, forklarte hun, og fortsatte:

– Vi innkalte henne til en samtale der vi la fram at vi ønsket å avslutte kontrakten fordi vi ikke var fornøyde med måten oppdraget ble utført. Det var en faglig vurdering.

Saksøkernes advokat ba Kristensen forklare hva det var ledelsen ikke var fornøyde med.

– Det kan ha handlet om grensesetting. Ungdommene kunne være grenseløse i adferden sin, og vi hadde behov for trygge voksne som kunne sette grenser, forklarte Kristensen.

Ledelsen ba også spesialpedagogen om å kutte kontakten med ungdommene.

– Det var fordi det skapte mye uro for ungdommene og personellet som var igjen, sa Kristensen til retten.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Følg oss på Facebook