Hans Christian Holte, skattedirektør

FriFagbevegelse hadde i dag en sak på at vi har redusert kontrollene vi gjør av norske selskaper.

La meg gjøre det klart at oppdraget vårt ligger fast: Vi skal sikre det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet i Norge. Men hvordan vi jobber har endret seg drastisk de siste årene. Vi har sett hvor avgjørende god veiledning og enkle løsninger er for at skatteinngangen skal bli riktig.

I 2010 kontrollerte Skatteetaten 13 prosent av norske selskaper. Åtte år senere var andelen halvert

Norge er trolig et av verdens mest tillitsbaserte samfunn. Skatteetaten har derfor dreid mye av innsatsen mot det som er mest effektivt, nemlig forebygging, gode digitale løsninger, internasjonal informasjonsutveksling og god dialog med borgere og næringsdrivende.

Det betyr ikke at kontroll ikke er viktig. Alene og sammen med andre offentlige etater, driver vi fremdeles med kontroller, men med en risikobasert tilnærming. Det betyr at vi samler innsatsen der analyser viser at faren for skatte- og avgiftsunndragelse er størst – og forsøker å unngå å kontrollere de som gjør rett.

Det er korrekt at det de siste ti årene er stadig færre næringsdrivende som har fått «futen etter seg». Vel 50 prosent færre opplever i dag å bli utsatt for kontroll enn i 2010. For Skatteetaten er det tydelig at forskjellige former for forebygging har bedre effekt enn kontroller og sanksjoner.

For småbedrifter som enkeltpersonforetak ser vi at veiledning er viktig. For konsern som omsetter for milliarder er det opprettet en egen storbedriftsavdeling som er i kontinuerlig dialog for å sikre riktig skatt og merverdiavgift. Dette muliggjør en koordinert, fleksibel og variert virkemiddelbruk basert på risikovurderinger. Vi blir bedre i stand til å forutse og forebygge risiko for feil, og til å sette kontrollinnsatsen inn mot de kontrollverdige sakene. Konsekvensen er at etterlevelsen og tilliten øker, samtidig som antall bokettersyn går ned.

«Folk betaler skatt fordi folk betaler skatt.» Sitatet er hentet fra Alexander Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole.

I dette ligger kunnskapen om at vi mennesker i stor grad styres av det de rundt oss gjør. Så lenge vi opplever skattesystemet som rettferdig, at «alle» andre også bidrar med sin andel inn i fellesskapet, at de som lurer unna blir tatt og at «vårt» bidrag brukes fornuftig – så er også vår vilje til å betale skatt til stede. I Norge er viljen til å betale skatt høy i dag. Vår jobb er å sikre at det forblir slik.

Samfunnet rundt oss er i endring på mange områder, blant annet i form av sterkere internasjonalisering og digitalisering. Derfor må også vi være i kontinuerlig utvikling. I 2018 fikk Skatteetaten sitt nye samfunnsoppdrag fra regjeringen med nye hovedmål som setter oss bedre i stand til å møte denne endringen.

Samfunnsoppdraget er å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet mens et av hovedmålene er at samfunnet har tillit til Skatteetaten.

I Skatteetaten har en risikobasert tilnærming tradisjonelt handlet om å håndtere avvikene når de har oppstått. I forbindelse med nytt samfunnsoppdrag dreies arbeidet i retning av å forutse og forebygge, i tillegg til å forstå og behandle.

I Skatteetaten snakker vi ikke om enten eller, men både og. En stor andel av Skatteetatens innsats dreier seg om å rette opp feil som allerede har oppstått. Men vi må etterstrebe å forebygge mer for å reparere mindre. Særlig fordi vi jobber med mennesker og menneskers atferd, er det viktig så tidlig som mulig, å forutse eller forstå atferden for å kunne iverksette riktig tiltak. Om eksisterende atferd skal styrkes, endres eller hindres.

Den enkelte skattepliktige definerer selv hvorfor vedkommende har tillit eller ikke til Skatteetaten.

p

Forebygging handler mye om å bygge tillit i befolkningen. Med forebygging rustes brukerne til å overholde sine forpliktelser overfor det offentlige – det blir enkelt å handle riktig. For å bygge tillit må vi også utøve makt, slik at flest mulig opplever at deres bidrag til fellesskapet er en rettferdig del av det hele. Forskning viser at det å skape rett balanse mellom makt og tillit vil sikre best etterlevelse på lang sikt.

For oss i Skatteetaten er det avgjørende å forstå den skattepliktiges atferd. Forstår vi ikke hvorfor atferden er som den er, øker sannsynligheten for å velge feil tilnærming, noe som igjen kan ramme tilliten.

Frem til nylig har Skatteetaten tatt utgangspunkt i de som gjør feil: Ved å utøve press gjennom kontroll og sanksjoner har tanken vært at etterlevelsen vil øke.

Dette krever utstrakt bruk av makt, men er lite kostnadseffektivt og med større risiko for tap av tillit.

Tradisjonelt har vi jobbet ut ifra oppdagelsesrisiko som «eneste» driver for økt etterlevelse med fokus på antall kontroller som gjennomføres. Dette er nå snudd.

Tillitsbasert tilnærming flytter oppmerksomheten til de som faktisk gjør eller ønsker å gjøre ting riktig – som har vilje til å betale rett skatt. Målet er å styrke skattemoralen og sette våre medspillere i stand til selv å etterleve og også ta del i kampen mot kriminalitet, urettferdighet og juks.

Gjennom felles innsats med våre medspillere krymper vi mulighetene for kriminell eller uønsket atferd. Dette krever en strategisk tenkning ut ifra hva som bygger tillit, skattemoral og skattevilje.

Fokus på dem som gjør rett innebærer å:

• trygge skattemoralen

• gi alle en sjanse til å gjøre opp for seg

• ta de som ikke benytter muligheten

• sette medspillerne i stand til å delta i kampen mot kriminalitet, urettferdighet og juks

• sikre kapasitet til å utøve makt på en riktig måte

Resultatet av dreiningen mot å forebygge fremfor å rette opp feil, viser seg på flere måter. Det er færre som ønsker å benytte svart arbeid, det er flere som melder frivillig fra om inntekter og formue i utlandet og etterlevelsen i store konsern øker. Dette skjer uten at Skatteetaten er nødt til å ansette flere.

Samfunnet får følgelig mer igjen for hver krone vi bruker på å skaffe til veie inntektene som staten trenger for å opprettholde et godt velferdstilbud og et godt samfunn å leve i.