Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no

Ap-nestleder Hadia Tajik stilte nylig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner om Skatteetatens kontroll med næringslivet. Mandag kom svaret. Der kommer det fram at i 2010 kontrollerte Skatteetaten 13 prosent av selskapene, på en eller annen måte. I 2014 var tallet sju prosent og seks prosent i 2018. Det får lederen av organisasjonen Tax Justice Network Norge til å stille spørsmål:

– Forskningen viser at flytting av norske selskapers overskudd ut av landet har økt fra 2015 til 2018. Da burde også flere selskaper bli tatt av Skatteetaten og skatteinntektene øke. Det skjer ikke, sier Sigrid Klæboe Jacobsen som er leder for Tax Justice Network Norge.

p

Organisasjonen jobber mot skatteparadiser og for lover som gir mer innsyn i hvordan penger beveger seg over landegrenser.

SKATTEPARADIS: Sigrid Klæboe Jacobsen leder organisasjonen Tax Justice Network Norge. Under foredraget på Fagforbundets og NTLs Svart økonomikonferanse 2020 tok Klæboe Jacobsen til orde for mer innsyn i pengeoverføringer ut av landet og nye lover som hindrer skatteunndragelse.

Øystein Windstad

Halvering

Skattedirektør Hans Christian Holter sier at tallene viser en omlegging i hvordan Skatteetaten bruker sin virkemiddel:

– Vi gjør dette for å få en best mulig etterlevelse av skatte- og avgiftssystemet i Norge. De siste årene har vi sett at den aller mest effektive formen for å få riktig skatt, er å øke innsats på forebygging og veiledning blant annet. Det er den største årsaken til at tallet på kontroller har gått ned, sier Holte til Fagbladet. Skattedirektøren deltok på Fagforbundets og NTL «Svart økonomikonferanse 2020».

Frykter de store slipper unna

Finansminister Jan Tore Sanner viser i sitt svar til Hadia Tajik at skatteinntektene har holdt seg stabile, selv om andelen kontrollerte selskap har gått ned. Klæboe Jacobsen sier de ser en internasjonal trend med at skattemyndighetene ikke går etter store selskap. Hun mistenker det samme er i ferd med å skje i Norge:

p

– De store selskapene bruker de beste i verden til å forstå skattesystemene. De kan ha høyere kompetanse enn myndighetene. Vi ser en enorm flytting av overskudd i gråsonene. Det er underlig å tro at om en snakker litt koselig med dem, vil dette ordne seg, sier hun og fortsetter:

– Vi er bekymra og vil vite hvor mange bokettersyn som blir gjort av store selskap.

SKATTESJEF: Hans Christian Holte er sjef for Skatteetaten og holdt sammen med professor Anette Alstadsæter innledning på Svart økonomikonferansen 2020 i Oslo.

Øystein Windstad

– Vi setter ned foten også for de store

Klæboe Jacobsen i Taxjustice holdt foredrag under Svart økonomikonferanse 2020. Hun kom med flere eksempler på hvordan store selskap bruker spesialiserte advokater og tallknusere for å slippe unna skatt. På spørsmål om hva Skatteetaten gjør for å kontrollere de store selskapene, svarer skattedirektør Holte dette:

– Vi har et tett løpende samarbeid. Det dreier seg om at vi utveksler mye informasjon før man kommer til en kontroll. Vi samarbeider med internasjonale skattemyndigheter for å følge selskapene tett. I tillegg til kontroll ser vi at det er effektivt med en tett dialog slik at vi har innsikt i deres transaksjoner og kan vurdere og gi råd. Om hva vi mener er problematisk eller greit.

p

– Kan dere da sette ned foten når dere har dette innsynet?

– Ja, vi jobber i to spor og det kan vi og tar tak i det vi mener er feil.

– Kommer på kontroll i snitt hvert 18. år

Anne-Grethe Krogh jobber som spesialrådgiver i Fagforbundet, hvor hun fokuserer på tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet. Krogh og Fagforbundet frykter at færre kontroller fører til mindre sjanse for at kriminelle i arbeidslivet blir tatt. Spesialrådgiveren peker på at det fra før er statistisk sett liten sjanse å bli oppdaget av Arbeidstilsynet. Hun har sett på hvor mange tilsyn Arbeidstilsynet gjorde i 2018, delt på det totale antallet selskap i Norge:

– Den statistiske sannsynlighet for å bli kikket i kortene vil være rundt hvert 18 år. Mitt retoriske spørsmål er da hvor mange det er som ville ha kjøpt togbillett dersom det var billettkontroll bare hvert 18 år? Noen blir kontrollert hyppig, andre ikke. Virksomheter med økonomiske muskler, juridisk god assistanse og lobbymakt viser seg å skli unna. Hver gang, sier Krogh til Fagbladet. Tidligere skrev Fagbladet om at 300 ordførere frykter mer kriminalitet i arbeidslivet. Fordi regjeringen kutter nesten 500 stillinger i skattekontorene rundt om i kommunene.

PROFESSOR: David Whyte er professor i kriminologi ved University of Liverpool og var nylig i Oslo. Han er skeptisk til mindre og mel målrettet kontroll med næringslivet.

Øystein Windstad

Professor: – Kritisk til målrettet og færre kontroller

David Whyte er professor i kriminologi ved University of Liverpool. Han holdt foredrag på Svart økonomikonferansen i Oslo tirsdag. Whyte har forsket og utgitt flere bøker om skatteunndragelse, korrupsjon og kriminalitet i arbeidslivet:

p

– Min bekymring med mer målrettet kontroll er at store deler av økonomien ikke blir gransket. En stadig større del av økonomien blir ikke sett på. Skjer dette, vil det være overlatt til tillit og at selskaper regulerer seg selv. Vi vet at skatteunndragelse er et problem overalt i Europa og i alle bransjer. Det finnes ingen sektorer som ikke trenger regulering og kontroll, sier professoren og viser til halveringen av selskaper i Norge som har blitt kontrollerte:

– Det er ingen åpenbar mirakeløkonomi i noen europeiske land der problemet med skatteunndragelse har blitt veldig mye mindre. Det er ingen land som har fått halvert problemene sine, sier professor Whyte til Fagbladet.