Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Tiden for et taktskifte i arbeidsmarkedspolitikken er nå. Over 600.000 står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe, og vi må gi dem muligheten, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Regjeringas plan ble lagt fram bare én uke etter at Riksrevisjonen rettet skarp kritikk mot myndighetenes innsats for unge som står utenfor arbeidslivet.


– Vi er spesielt bekymret for de rundt 110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det vi vet virker, sier hun.

150.000 flere i arbeid

I noe av det regjeringa foreslår for å få flere unge, trygdede og uføre ut i arbeid på heltid eller deltid, får arbeidsgiverne dekket deler av kostnadene ved å ansette dem.

Dette gjelder først og fremst ved økt bruk av ordninga med lønnstilskudd. Det betyr at staten dekker en andel av lønna til de nye arbeidstakerne.

Målet regjeringa har satt seg, er å få 150.000 flere ut i arbeid innen 2030.

Men hvor mye regjeringa satser i kroner og øre på tiltakene i 2025, blir kjent når forslaget til statsbudsjettet kommer om noen uker.

LO om regjeringas plan

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at regjeringas mål må følges opp med ressurser.

– Én ting er å sette av penger til tiltakene på statsbudsjettet, men Nav trenger også mer ressurser og folk. Og så må arbeidsgiverne ta mer ansvar. De ulike arbeidsmarkedstiltakene som arbeidsgiverne benytter seg av, må ende i mer varige løsninger og faste stillinger, sier LO-lederen.

I 2024 er det bevilget 11 milliarder kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak. LO-lederen forventer at regjeringa gjør et krafttak også i neste års statsbudsjett.

– Det må komme en styrking av det som nå ligger i meldinga om arbeidsmarkedstiltak. Vi lykkes verken med rettferdig fordeling, mindre forskjeller, likestilling eller inkludering uten at vi lykkes med å få folk i jobb, konkluderer Følsvik.

LO og leder Peggy Hessen Følsvik støtter en forsterket arbeidslinje.

Kasper Holgersen

Høyre savner større grep

Nestleder Henrik Asheim i Høyre kan foreløpig ikke se at regjeringen tar de helt store grepene som trengs for at unge mennesker ikke parkeres på uføretrygd. 

– Meldingen ser veldig byråkratisk ut og mangler viktige tiltak som Høyre blant annet har foreslått - for eksempel å ha en hovedregel om ikke å uføretrygde de under 30 år og gjøre en større arbeidsreform i Nav, sier Asheim.

 Når Høyre foreslår at det ikke skal være lov å uføretrygde mennesker under 30 år, vil partiet at man skal prøve andre ting, enten det er arbeidsmarkedstiltak eller aktivitetsplikt.

Asheim synes det likevel er bra at regjeringen omsider kommer med noe som tar på alvor at nesten 700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet.

– Vi er klare for å danne flertall i Stortinget for gode forslag, og vil sette oss grundig inn i hva regjeringen foreslår, sier han.

Satser på ungdom

685.000 personer mellom 20 og 66 år er verken i jobb eller utdanning. Av disse er 111.000 mennesker i alderen 20–29 år, ifølge Navs statistikk. En ungdomssatsing er derfor helt grunnleggende for LO. 

– Vi støtter derfor regjeringas mål om å teste ut et tidsavgrenset ungdomsprogram med rett til en statlig finansiert inntektssikring, sier Følsvik.

I regjeringas plan skal unge få en helt vanlig jobb med vanlig lønn, gjennom utvidet bruk av Nav-tiltaket «lønnstilskudd». Det betyr at staten og arbeidsgiverne betaler hver sin del av lønna.

Regjeringa foreslår nå et forsøk med at lønnstilskudd for utsatte unge kan gis inntil fire år av gangen.

– Dette er bra tiltak, og det rammes inn slik at det også stilles konkrete forventninger til arbeidsgivere om fast ansettelse etter perioden for lønnstilskudd er over, påpeker LO-lederen.

– Målet må være fast jobb i den andre enden. Det må følges opp tett fra Nav, og de tillitsvalgte må involveres når lønnstilskudd iverksettes i en bedrift, legger hun til.

NHO og arbeidslivsdirektør Nina Melsom vil se nærmere etter om regjeringens stortingsmelding inneholder nok støtte og trygghet til bedriftene.

Kasper Holgersen

Støtte og hjelp

Ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO kan lønnstilskudd være en bra bidragsyter.

– Så lenge vi har over 600.000 personer som står utenfor arbeid, er NHO opptatt av å senke terskelen inn i arbeidslivet. Da trenger enkeltindividet støtte og hjelp, sier hun til FriFagbevegelse.

NHO vil se nærmere etter om regjeringens stortingsmelding inneholder nok støtte og trygghet til bedriftene. Forsøket om en fireårig plan for lønnstilskudd kan inkludere både offentlige og private virksomheter. 

– Lønnstilskudd kan være et virkemiddel - gitt at det blir innrettet på en riktig måte, sier Melsom, og legger til at NHO har bedrifter som kan hjelpe unge mennesker inn i jobb.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil sikre at både offentlig og privat sektor stiller opp med arbeidsplasser.

– Vi må jobbe systematisk for at jobbene med lønnstilskudd blir varige arbeidsplasser for arbeidstakeren, sier Følsvik.

Ny måte å jobbe på

Tidligere har bruken av arbeidsmarkedstiltak variert fra år til og vært avhengig av ledighetstallene. I regjeringas stortingsmelding blir det en endring. Det synes LO-lederen er spennende.

Hun er begeistret for at meldinga inneholder flere konkrete endringer i måten vi skal jobbe på framover. Ett av forslagene har vært et krav fra LO i lang, lang tid.

– Regjeringen vil at satsingen på arbeidsmarkedstiltak framover må gjøres mindre avhengig av svingninger i konjunkturene. Eller som vi sier i LO: Innsatsen for å holde arbeidsledigheten nede, må holdes oppe – også i gode tider, sier hun.

Meldinga fra regjeringa gjør Følsvik optimistisk med tanke på å få flere i jobb. Det er også LOs viktigste prosjekt.

– Vi er enige med regjeringen om en forsterket arbeidslinje. Da må vi hjelpe de som trenger det, inn i jobb. Arbeidslivet må bli mer inkluderende. Denne meldingen vil bidra til det, hevder hun.