Dykkerne kjemper for ordna forhold på havbunnen

Ida Karine Gullvik

ida.karine.gullvik@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

Det er mange historier om da det holdt på å gå til helvete.

Om han som så vidt fikk av seg dykkeutstyret før det ble sugd inn i en båtpropell.

SAMLING PÅ BUNN: Kristian Gundersen er tillitsvalgt i Frøy Akvaservice.

Sissel M. Rasmussen

Kolleger som har fått skader på grunn av nitrogenbobler som ekspanderer i hjernen og ryggraden.

Eller den gangen da en misforståelse gjorde at en dykker gikk tom for luft.

– Han hoppet ut i vannet og trodde at alt var klart. Men det viste seg at han pustet den lufta han hadde på sikkerhetsflaska si, mens lufttilførselen fra overflata ikke var på, forteller dykker Kristian Gundersen.

– Så mens han sto og jobbet, så fikk han plutselig ikke puste. Og når han da prøver å koble inn sikkerhetsflaska så var jo den allerede tom. Han fikk fram «Luftkutt! Luftkutt!» med den siste pusten han hadde.

Hør Kristians historie i podkasten «Rørsla»:

Abonner på Rørsla i Apple podkaster, Google podcasts, Spotify, eller der du hører podkaster!

12 timer på jobb, over og under vann

Klokka er 7 om morgenen.

Vi sitter i en liten båt som tøffer ut fra kai på Hitra i Trøndelag.

Båten er hjemmet til dykkerne Tobbe, Vladimir og Eirik fra Frøy Akvaservice. De jobber 12 timer om dagen, to uker i strekk på den lille katamaranen med kran og dykkerigg.

Gutta i styrhuset humrer mens Kristian forteller.

– Det sier jo noe om hvordan dykkere er, smiler Tobbe.

– For mens han sier «Ingen luft!» så står han fortsatt der og borrer!

Alle ler. Og her, i det varme styrhuset der det lukter kaffe og sjø og motorolje, så er dette en morsom historie. En historie der det går bra til slutt, lufta skrus på og dykkeren kommer opp til overflata igjen, uskadd.

Men det finnes nok av historier i dykkenæringa der det ikke går like bra.

PIONÉRENE: Nordsjødykkerne som bidro til å gjøre det norske oljeeventyret til virkelighet har i ettertid fortalt om skader og traumer som følge av mange og dype dykk. Norge ble i 2013 dømt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å ikke ha informert dykkerne godt nok om risikoen ved arbeidet de utførte.

Rolf Chr. Ulrichsen/Scanpix

Ser samme skader som hos Nordsjø-dykkere

De siste årene har det vært en økning i antall dødsfall blant dykkere. Siden 2007 har 9 yrkesdykkere dødd i arbeidsrelaterte ulykker i Norge, i tillegg til to dødsfall som ikke har blitt regnet som arbeidsrelaterte. Alle har vært dykkere som Kristian og Tobbe. Dykkere som jobber «innaskjærs». Det vil si at de ikke er på oljeinstallasjoner langt til havs, men jobber langs kysten, gjerne som anleggsdykkere eller i oppdrettsnæringa.

I snitt er det litt under en mann i året.

I tillegg kommer alle de gangene det bare nesten går galt.

– Mange innaskjærs dykkere har vært utsatt for alvorlige hendelser som å sitte fast under vann, undervannsras, fallende gjenstander, det å bli tatt av strøm, eller å miste lufttilførselen, forteller Endre Sundal. Han er overlege på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus og har jobbet med dykkere i snart 20 år.

Han forteller at de nå ser mange av de samme symptomene hos innaskjærs dykkere som de før så hos de såkalte Nordsjø-dykkerne - dykkerne som deltok i oppstarten av norsk oljevirksomhet.

– Vi finner både påvirkning av hjernen, mye støyskader og - som hos Nordsjø-dykkerne - en god del psykiske problemer, som for eksempel post-traumatisk stress, forteller Sundal

– Mange forteller om svært dramatiske hendelser som de gjenopplever i mange år etterpå.

Saken fortsetter under bildet.

RISIKOFYLLT: Eirik Mugås hjelper Torbjørn «Tobbe» Wahlgren på med drakta før han skal ned og bore bolter til et nytt oppdrettsanlegg. Yrkesdykking er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge. En liten feil kan bli fatal.

Sissel M. Rasmussen

Konkurransefortrinn å bryte reglene

Kroppene våre er ikke designet for å spasere rundt på havbunnen.

Det er en av grunnene til at man har strenge regler som må følges for at dykking skal være så trygt som mulig.

Men selv om reglene for dykking har vært strenge og detaljerte, så kan det se ut som om det er enkelte i bransjen som tjener penger på bryte dem, mener Arbeidstilsynet.

– Virksomhetene kjenner til reglene for dykking, men vi har fått inntrykk av at det er et konkurransefortrinn å ikke følge regelverket, for eksempel når det gjelder bemanning eller kvalifikasjoner, forteller seniorkoordinator Lisbeth Tveit i Arbeidstilsynet.

Den siste rapporten fra arbeidstilsynet fant kritikkverdige forhold på 60 prosent av bedriftene de har besøkt.

– Yrkesdykking innaskjærs er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge, sier Tveit.

RIKDOM I MERDER: Mange yrkesdykkere jobber fra båt og leverer tjenester til blant annet oppdrettsnæringen.

Håvard Sæbø

– Da er det alvorlig at seks av ti kontrollerte dykkebedrifter svikter i sikkerhetsarbeidet.

Vi har spurt Sjømat Norge, der både dykkebedrifter og sjømatbedrifter er organiserte, om de mener det er en god nok sikkerhetskultur for dykkere. De svarer at de tar sikkerheten til dykkeren på alvor og har et godt samarbeid med Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet om dette. (Les hele svaret i egen faktaboks).

Står uten regelverk

Mens antallet dødsfall har økt siden midten av 90-tallet, ifølge Arbeidstilsynet, har antallet rapporterte arbeidsulykker variert fra år til år. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet om arbeidsulykker som har medført alvorlig personskade eller dødsfall. Men det er ikke fastsatt en entydig definisjon på hva som menes med alvorlig skade, og hvilke ulykker eller skader som dermed er meldepliktig til Arbeidstilsynet, forklarer Tveit.

– Med bakgrunn i informasjon vi får i tilsyn eller gjennom annen dialog med dykkere, frykter vi at mange alvorlige ulykker og hendelser ikke blir meldt og dermed ikke registrert, sier hun.

En undersøkelse som fagforbundet Industri Energi har gjort blant dykkerne viser at 57 prosent oppgir at de har opplevd hendelser der de har fryktet for liv og helse, mens 92 prosent oppgir at de har hørt andre fortelle om situasjoner der de fryktet for liv og helse.

Og nå er dykkerne engstelige for at situasjonen skal bli enda verre.

Etter en rettssak i fjor høst ble det klart at dykking fra båt, slik Kristian og kollegene hans gjør, ikke lenger skal reguleres av arbeidsmiljøloven. I stedet er det Sjøfartsdirektoratet som skal få ansvar for disse dykkerne. Dette er Kristian og kollegene hans dypt skeptiske til.

– Sjøfartsdirektoratet fått tilsendt en gruppe som de overhodet ikke har noen kompetanse på, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

VAKTMESTERE FOR MILLIARDNÆRING: Mange av dykkerne jobber i sjømatnæringa. De borrer fortøyningspunkter for laksemerder, bøter hull i garnposer sånn at ikke fisken stikker av, avluser eller plukker kamskjell på havbunnen. – Vi er en slags vaktmestere over og under vann, sier Kristian. – Når jeg kommer hjem etter to uker på jobb med 12 timers arbeidsdager så sover jeg som regel en hel dag. Når ungene kommer hjem fra skolen så kan de hoppe på meg uten at jeg våkner.

Sissel M. Rasmussen

– Situasjonen er veldig bekymringsfull

Per i dag har ikke Sjøfartsdirektoratet noen regler for yrkesdykking. De har heller ikke noen som kan føre tilsyn med dykkerne. Inntil nye regler kommer på plass, forhåpentligvis i løpet av høsten, er altså dykkerne i et slags juridisk vakuum.

– Vi anser situasjonen for å være veldig bekymringsfull, sier Asbjørn Braanaas, jurist hos Arbeidstilsynet.

– Dette er mange arbeidstakere i et veldig risikoutsatt yrke som ikke er ivaretatt av regelverket og heller ikke har noe skikkelig oppfølging av tilsynsmyndighetene.

De nye reglene for yrkesdykking fra skip er ute på høring nå, og fristen er 28. juli 2019. Men etter at de nye reglene trår i kraft skal Sjøfartsdirektoratet også bygge opp kompetansen til å føre tilsyn med denne yrkesgruppen, noe Arbeidstilsynet fra før av har brukt mye tid på, forteller Tveit.

– Det våre ansatte melder tilbake er at dette er en bransje det tar tid å bygge opp kompetanse på. Dette er en del av bekymringen vår når dette ansvaret nå skal spres på flere myndigheter.

Thomas Angell, underdirektør i Sjøfartsdirektoratet, forteller at de nå jobber med å få på plass den nødvendige kompetansen for å føre tilsyn med dykkere som jobber fra skip.

– Er dere ikke bekymret for at det nå skal bli en periode med dårligere tilsyn med en allerede utsatt yrkesgruppe?

– Det er klart at det for enkelte vil kjennes som om at tilsynsmyndigheten ikke er som den burde vært i en periode framover, sier han.

– Derfor er det viktig for oss å få dette opp å stå så snart som mulig.

Saken fortsetter under bildet.

DYKKEDIETT: Å dykke er et tungt yrke, så styrhuset på båten er fullt av mat.,

Sissel M. Rasmussen

Frykter lengre arbeidsdager

I tillegg er dykkerne selv kritiske til å bli plassert under Sjøfartsdirektoratets regelverk fordi de frykter at de mer fleksible arbeidstidsreglene for sjøfart skal føre til at de blir nødt til å jobbe enda lengre vakter enn det de gjør i dag. Ifølge Industri Energi vil det her bli snakk om at maksimal arbeidstid øker fra 1582 timer til 2190 timer i året. Det vil si 605 ekstra arbeidstimer i året. For dykkere som Kristian og kollegene vil dette utgjøre en betydelig forskjell, mener Kristian. Ifølge Arbeidstilsynet skal de jobbe 10 timer om dagen, mens Sjøfartsdirektoratet åpner for 14 timer lange dager, sier han.

Og med økt arbeidstid øker også risikoen for feil og ulykker.

– Hvis du jobber 14 timers arbeidsdager 14 dager i strekk så blir du ikke særlig våken, sier Kristian.

– Og sånn vil de at hverdagen skal bli. Men det kjemper vi imot.

EN MENNESKELIG BRUSFLASKE: Den største faren for dykkere er trykkfallssyke eller dykkersyke, der nitrogenbobler ekspanderer inne i kroppen. – Du kan sammenligne en dykker som går opp for fort med å riste en brusflaske og ta av korken, sier Kristian.

Sissel M. Rasmussen

Organisering på bunn

For første gang fagorganiserer nå innaskjærs yrkesdykkere seg og forsøker å få på plass en tariffavtale.

– Dette er en yrkesgruppe som gjør en helt vanlig og en helt spektakulær og historisk ting samtidig, sier Ommund Stokka, leder av arbeidslivsavdelingen i Industri Energi der dykkerne er organisert.

– Dette er første gang dykkerne organiserer seg på tvers av bedrifter og over hele landet.

Tidligere har det vært svært lav organisasjonsgrad blant dykkerne, noe som enkelte har forklart med at dette gjerne har vært de «tøffeste gutta i klassen».

– Og det var nok også de som nå har organisert seg i Industri Energi. Men de har blitt voksne nå, sier Stokka.

– Dette er ektemenn, det er fedre. De vil komme trygt hjem fra arbeid og ha respekt for yrket sitt. Og det er ikke for mye forlangt.

Opplever motstand fra arbeidsgiverne

På den vesle dykkebåten står Kristian og steker taco til gutta ute på dekk. Han er her i dag i kraft av å være tillitsvalgt og en av de som jobber for å forhandle på plass en overenskomst mellom dykkerne og arbeidsgiverorganisasjonene, representert av NHO.

– Det vi vil oppnå er jo å få inn faste rammer hos alle entreprenørene, forteller han.

– Vi vil ha strengere rammer for rutiner, arbeidstid og lønn. Sånn at du veit at hvis du velger dette yrket, så veit du hva du går til.

Men det har vært en lang kamp.

– Det er jo naturlig å møte motstand i en sånn sak, men motstanden her ... den går så høyt at det begynner å bli vanskelig.

Sjømat Norge og NHO har sammen med LO-foreningen Industri og Energi inngått en intensjonsavtale om å etablere en overenskomst for dykkere og dykkeselskaper som leverer tjenester til havbruksnæringen. Men så langt har de ikke kommet fram til en enighet.

– Vi begynte å forhandle fram en tariff for to år siden. Og det er lang tid. Så for medlemmene så begynner det å se ut som at det ikke skjer noe som helst, sier Kristian.

Vi har kontaktet NHO i forbindelse med denne saken, men de ønsker ikke å gi en kommentar mens forhandlingene mellom dykkerne og arbeidsgiverne pågår.

Saken fortsetter under bildet.

UNDERVANNSASTRONAUTER: Lyset forsvinner raskt når du går ned i vannet, forteller Kristian. Ofte ser du ingenting. Det eneste du hører er dine egne bobler og dykkelederen over radioen. Kroppen er vektløs, men samtidig må man jobbe mot kreftene i havet. – Hvis du tilbringer en måned i verdensrommet forsvinner alle musklene dine. Hvis du dykker i en måned så blir du ganske svær.

Sissel M. Rasmussen

Tarmen revnet på jobb

I tillegg arbeidet med tariffavtalen trekker ut i tid, så har også Kristian nå blitt skadd, og han vet ikke når han vil komme tilbake på jobb.

– Jeg sto og boret på havbunnen da boret kilte seg fast sånn at håndtaket traff meg i magen og tarmen revnet på innsiden, forteller han.

– Jeg har fått en ganske heftig infeksjon som nekter å slippe.

– Kan du fortsette å jobbe som dykker?

– Det blir opp til dykkelegen å avgjøre. Han sier det er håp, men det vil ta tid. Om jeg vil komme tilbake og risikere en ny smell er en annen sak, sier Kristian, og legger til:

– Men litt risiko er det jo i dette yrket, og det er kanskje derfor jeg trives med det. Man blir jo litt adrenalinjunkie av å holde på med dette.

Og mens Kristian venter på å bli frisk, mens dykkerne venter på en avtale med arbeidsgiverne og klarhet i hvem som egentlig skal passe på at de har det trygt på jobb. Så gjør Tobbe seg klar til et nytt dykk.

Han tar på seg alle lagene med ull og kjeledress som skal holde ham varm på 20 meters dyp. Og i den ene raggsokken putter han en liten bjørn. En lykkebjørn. Den er med ham hver gang han skal under overflaten.

– Hva er det den bringer lykke for?

– Hver gang jeg går ned, så kommer jeg opp igjen.

Sissel M. Rasmussen