ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

En god del virksomheter i bransjen for dykkere innaskjærs tar ikke sikkerheten fullt ut på alvor, viser en sluttrapport som oppsummerer tilsyn Arbeidstilsynet har gjennomført i perioden 2016 til 2018. Det er ført tilsyn ved 64 dykkerbedrifter. Det er drøyt halvparten av i alt 120 virksomheter i denne næringen. Det ble avdekket flest brudd når det gjelder opplæring og øvelse i beredskapsplan og nødprosedyrer.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

– Yrkesdykking innaskjærs er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge. Da er det alvorlig at seks av ti kontrollerte dykkebedrifter svikter i sikkerhetsarbeidet, sier Lisbeth Tveit, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, til FriFagbevegelse.

Ulykker er utbredt

I perioden 2007 til 2018 har det i snitt omkommet i underkant av én dykker i året. Arbeidstilsynet presiserer at to av disse 11 dødsfallene ikke blir regnet for å være arbeidsrelaterte ulykker. Det er uansett mange sammenlignet med antall arbeidstakere og sysselsatte. Siste dødsulykke var i 2016. Går man enda noen år tilbake, er det registrert 34 dødsfall siden 1975.

– I en næring med rundt 1.200 arbeidstakere er dette en høy snittforekomst av ulykker. Mange dykkevirksomheter har høyt fokus på sikkerhet og er godt kjent med regelverket. Nå er det viktig at hele dykkenæringen tar sikkerhetsarbeidet på alvor, slik at alle arbeidsdykkere kommer trygt hjem fra jobb, understreker Tveit.

Hun er også koordinator for Arbeidstilsynets satsing på yrkesdykking. Dykkere innaskjærs fordeler seg på anleggsdykking, dykking i havbruk, redningsdykking, vitenskapelig og forskningsbasert dykking, guider, fritidsdykkerinstruktører og undervannsfotografer. Selve dykkingen foregår i stor grad fra båt, men det dykkes også fra land.

– Vi har ikke foretatt noen dybdeanalyser av ulykkene, men av årsakssammenhengen er manglende kartlegging og risikovurdering et funn som går igjen i flere av disse ulykkene. Det samsvarer med funnene vi har gjort i tilsynsrapporten i denne perioden, påpeker seniorrådgiveren.

Utfordringer med sikkerhet

Dette er de viktigste funnene fra tilsynet ved 64 dykkerbedrifter i perioden 2016–2018:

• Seks av ti har fått brudd på sikkerhetsregelverket for dykking

• Brudd på bestemmelser om opplæring og øvelse i beredskapsplaner og nødprosedyrer ved fire av ti kontrollerte virksomheter

• Fire av ti kontrollerte virksomheter gir ikke arbeidstakerne nok opplæring og øvelser i bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet

• Flere virksomheter mangler tilstrekkelig kartlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner

• Snaut tre av ti har ikke utarbeidet tilstrekkelige sikkerhetsprosedyrer

– Dette er både alvorlige og viktige funn. Et brudd på bestemmelsene om beredskapsøvelser betyr at man ikke har øvd og dermed ikke er tilstrekkelig forberedt hvis det skulle skje en ulykke, konkluderer Lisbeth Tveit.

ph

– Øvelse på beredskap kan bidra til at virksomheten gjør nye vurderinger når det gjelder behov for bemanning, utstyr og sikkerprosedyrer, legger hun til.

Frykt for liv og helse

Manglende kunnskap om bruken av utstyr kan utgjøre en risiko under dykkeroppdrag. Det skyldes at man ikke vet hvordan arbeidsutstyret brukes eller ser risikoen med bruken av det.

– Riktig opplæring og øvelse bidrar til at arbeidsutstyr blir brukt på en riktig og sikker måte. Da unngår man også å havne i risikofylte situasjoner, understreker Tveit i Arbeidstilsynet.

Saken fortsetter under bildet.

Lisbeth Tveit, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet

Det er risikofylt å være yrkesdykker. Seks av ti dykkere har fryktet for liv og helse på jobb, ifølge en undersøkelse i regi av LO-forbundet Industri Energi fra 2018. Dykkerne ble av forbundet spurt om de hadde vært i farlige situasjoner. Det var NRK som omtalte denne undersøkelsen først.

• 57 prosent oppgir at de har opplevd hendelser der de har fryktet for liv og helse

• 92 prosent oppgir at de har hørt dykkere fortelle om situasjoner der de fryktet for liv og helse

Likhet for loven

Ommund Stokka, som er leder av organisasjonsavdelingen arbeidslivsavdelingen i Industri Energi, har tidligere betegnet funnene som «skremmende». Han synes vi ser de samme tendensene for dykkere innaskjærs nå som man gjorde med nordsjødykkerne da oljefeltene skulle bygges ut på 1970- og 80-tallet.

ph

– Det samme lovverket må gjelde for alle dykkere. Det er ingen forskjell på sjøen det dykkes i. Da kan man heller ikke akseptere at lovverket praktiseres forskjellig. Nå er det usikkert i bransjen om hvilket lovverket som gjelder. Det er viktig, både for bransjen og verneombudene, å ha et lovverk som gir likhet og forutsigbarhet, sier Stokka til FriFagbevegelse.

Ønske om å komme hjem

Det Stokka sier er ensbetydende med å forholde seg til samme normer og regler – uansett om dykkingen foregår på et kraftanlegg i en innsjø, i et oppdrettsanlegg, fra en båt, dykkercontainer, lekter eller i forbindelse med et broprosjekt i tilknytning til en plattform i Nordsjøen.

– Yrkesdykkerne jobber mye og er slitne. Det er viktige å huske på at dette er vanlige folk med barn. De har også et ønske om å komme hele hjem etter jobb og ha et liv utenfor dykkerdrakten, påpeker han.

Rundt 150 yrkesdykkere har nå organisert seg i fagforbundet Industri Energi.

– Det er ikke alle dykkerselskaper som har en dårlig sikkerhetskultur. De som er gode og fokuserer på sikkerhet, opplever at de andre som slipper unna får et konkurransefortrinn. Folks liv og helse skal ikke være det, sier Ommund Stokka.