Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Onsdag denne uka kommer skattekommisjonens forslag om endringer i det norske skattesystemet.

Det er finansminister Jens Stoltenberg som har tatt initiativ til dette. Målet er et mer konkurransedyktig skattesystem for norsk næringsliv.

Ifølge et tidligere medlem av skattekommisjonen ligger det an til at de vil foreslå kutt i formuesskatten. Flere medier har i det siste meldt om det samme.

Det er ikke første gang dette temaet er oppe i samfunnsdebatten. Formuesskatten var en het potet under valget i 2025.

Men ikke alle deler oppfatningen av hvor viktig formuesskatten er.

– Formuesskatten er overvurdert, sier skatteforsker ved Universitetet i Cambridge, Kristoffer Berg.

– Ikke så viktig

Enkelt forklart vil høyresiden fjerne formuesbeskatningen, fordi de mener den hemmer investeringer, norsk eierskap og jobbskaping.

Venstresida, derimot, mener kutt i formuesskatten gir store skattelettelser til de rikeste og øker forskjellene.

Forskeren, som også er tilknyttet Universitetet i Oslo og Universitetet i Oxford, mener skatten er overdrevet. Fra begge sider.

– Det er overvurdert både som fordelingsmiddel og som en skadelig skatt.

Ifølge Berg får ikke staten inn så mye penger av formuesskatten. Skatten bidrar med om lag 34 av 2.400 milliarder kroner i inntekter til statsbudsjettet for 2026.

– Provenymessig er ikke formuesskatten så viktig, sier Berg.

Proveny betyr hvor mye staten får inn i skatter og avgifter.

Kronikk: Huskelapp til skattekommisjonen: Ulikhet er et problem for Norge

– Noe effekt

For virkelig store selskaper i Norge spiller formuesskatten trolig liten rolle, fordi de uansett kan skaffe penger i finansmarkedene, mener Berg.

Men han gir høyresiden rett i noe. For mindre og unoterte selskaper kan formuesskatten være problematisk.

– Det kan tenkes at det har effekt på selskap med få eiere, fordi de er avhengig av kapitalen til de eierne.

For dem kan kutt i formuesskatt ha noe effekt. Samtidig understreker skatteforskeren at det ikke er god nok forskning på dette i Norge.

– Vi har ikke veldig god empirisk forskning som sier at det har stor effekt.

Kronikk: Vi har to gode pensjonssystemer. Det er et problem

Kutt i selskapsskatt

Om målet er et mer konkurransedyktig skattesystem for norsk næringsliv, mener Berg det er noe annet som er viktigere enn kutt i formuesskatt.

Han vil heller ha prioritert kutt i selskapsskatten.

– Det er det viktigste for å få til konkurransedyktighet i en liten og åpen økonomi som Norge. Selskapsskatten rammer investeringer både fra norske og utenlandske investorer.

Han ville ha kutta selskapsskatten fra 22 til 20 prosent. Og hvis nødvendig, kan økt utbytteskatt kompensere for kuttene.

– Bekymringen er mindre med utbytteskatt, fordi det betaler du kun når du tar pengene ut av selskapet. Mens formuesskatten må du betale uavhengig om du tar pengene ut av selskapet.

Han mener kutt i selskapsskatten ville ha hatt større effekt.

– Jeg ville lagt mer av skattleggingen av bedriftseiere på når de selger aksjer og når de tar ut utbytte, og mindre på formuen deres.

Magnus Marsdal: – Samlet skattenivå må opp. Det er galskap å senke skatten

Robust utbytteskatt

Samtidig mener han en godt utformet utbytteskatt kan være nøkkelen til å gjøre både venstre- og høyresiden fornøyd.

– Jeg mener en robust utbytteskatt vil være det beste middelet for mest omfordeling med minst kostnad for samfunnet, men da må denne skatten være robust.

Her forklarer Berg at exitskatten spiller en viktig rolle, og renter på utsatt skatt kan løse noe av utfordringen med utsettelse av utbytte og kapitalgevinst.

– En liten formuesskatt som er direkte rettet mot fordelen ved utsatt utbytteskatt, kan være en annen mulighet. Den sentrale avveiningen er mellom å sørge for gode forhold for bedriftsinvesteringer og å hindre evig utsettelse av skattebetaling.