Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Faren til «Mads» var nervøs da han satt i møte med barnevernet for halvannet år siden. Han visste at omsorgsovertakelse sto på blokka. Likevel sa han ja til å bli med to døgn på hotell, da familieveileder Børge Bekkestad i Hallingdal barnevernstjeneste foreslo det.

Barnevernet ville ta med far som har den daglige omsorgen, mor som har samvær og Mads på relasjonssamling.

– Jeg hadde ikke noe å tape, og så likte jeg måten Børge snakket til meg på. Han er en kul kar, ikke en slitsom tante i barnevernet, sier faren til Mads (12).

Da gutten selv fikk vite om hotellplanene, sa han syrlig til familieveilederen: «Lykke til». Det var tydelig at dette hadde han ikke tro på. Men helgen på hotell skulle vise seg å bli det som måtte til.

– En vanskelig situasjon kan snus. Det handler om å komme på lag, sier Bekkestad.

Hallingdal barnevernstjeneste har gjennom fem år valgt å bruke penger på hotellopphold, fordi de ser hvor effektivt det er.

– Lederen vår har heiet dette fram, sier Bekkestad.

– Børge gjorde det bedre

Et år senere suser Mads på sykkel i skateparken på hjemstedet. Han bor hos far, har noe samvær med mor og er på avlastning en helg i måneden. På skolen jobber et bedre team for å hjelpe ham. Mads sier alt er blitt bedre.

– Jeg krangler ikke så mye med pappa og på skolen får jeg mer hjelp. Da blir jeg ikke så stressa, sier Mads.

Han sier det er Børge, familieveilederen som har gjort forskjellen.

– Han kom og gjorde det bedre. Så får vi se da, hvordan det går.

Gutten slenger seg på sykkelen igjen, tar en ny runde over humpene.

Mads gikk i tredje klasse da han sa fra til en lærer at han ikke ville til moren, fordi hun kunne slå. Barnevernstjenesten ble koblet inn. Mads flyttet til far.

Tillitsvalgt i barnevernet: – Ikke uvanlig at ansatte gråter på jobb. De er så nedkjørte

– Når har man prøvd nok?

Selv om Mads flytter fra mor, blir det ingen enkle år. Gutten sliter med følelser, og far synes det er vanskelig å sette grenser. På skolen blir Mads urolig. Han velter pulter og sloss med assistenter. Far mister tiltro til at noen kan hjelpe. Assistentene rundt gutten er unge og ufaglærte.

– Det jeg gjør er heller ikke feilfritt, sier far.

Han synes det er masse møter og «papirtiltak» som det ikke blir noe av.

I barnevernstjenesten snakkes det om far. De tviler på om han er i stand til å stå i det. De kaller inn til møte. Bekkestad, som jobber i tiltaksteamet, skal for første gang være med.

– Man kan ikke gå til omsorgsovertakelse før det er gjort et godt nok stykke arbeid. Men hva er det? Når kan man si at man har prøvd nok? sier Bekkestad.

Børge Bekkestad sier det er ekstremt viktig å lage en struktur som gjør at alle rundt barnet er på samme lag. – Når dette virker sammen, begynner det å skje mye bra, sier han.

Monica Strømdahl

Inviterer på hotell

I møtet merker Bekkestad hvordan far blir fortolket. Det blir sagt at han er en som tar styringen, men har noen spurt hvorfor det blir slik, undrer Bekkestad.

Det er da han foreslår helgen på hotell. Far blir med, mor kommer med kulturtolk, flere ansatte i barnevernet er med, og Mads deltar på deler av opplegget. De svømmer i bassenget, spiser sammen og har samlinger, hvor de blant annet beskriver gutten og sin relasjon til ham i plenum.

Når far får i oppgave å beskrive utfordringer, forteller han om opplevelsen av å komme til kort. Deretter får mor og hennes historie om oppdragervold i hjemlandet plass.

– Skal vi hjelpe et barn, må alle få et godt kart over terrenget barnet er i. Og så må vi ha relasjon i bunn for arbeidet som må komme, sier Bekkestad.

Etter helgen ble det bedre møter med skolen. Gutten fikk tilrettelagt undervisning og fast assistent. Mor og far tok imot veiledning.

Samnanger-saken: Foreldre reagerer på at barnevernet ikke ansvarliggjøres etter alvorlige mangler

Skal ta det litt rolig

– På hotellet fikk jeg roa ned kroppen, jeg fikk tenkt på mine egne tanker, og så var det deilig da, med god mat. Etter det har jeg hatt det ganske bra, sier Mads.

– Har du fått noen oppgaver du må øve på selv?

– Jeg må prøve å ikke bli så sur, ta det litt rolig av og til.

Faren til Mads sier at det betyr enormt mye å bli møtt med respekt.

– Børge ble jo advart mot meg med «vær så god, du kan prøve». Men han har aldri sett ned på meg, men rett inn. Og det er lurt. Det skjedde på hotell-samlingen. Når du blir sett og møtt så gjør det noe med deg.

Mads håper artikkelen kan være til hjelp for andre barn og familier som har det vanskelig.

Monica Strømdahl

Den kloke kjerringa

Bekkestad ler, legger capsen på bordet og sier han tilbyr seg å være «den kloke kjerringa» å drodle med, som faren til Mads ikke har hjemme.

– Når man etablerer respekt, kan vi alle begynne å bevege oss, sier han.

Nå håper far at gutten kan komme mer tilbake til ordinær skole og bruke mindre tid med alternativ opplæring. Bekkestad er med på møter i skolen, med teamet som følger opp Mads.

– Skolen må ta sin del av den faglige jobben for at en elev skal føle seg inkludert, sier Bekkestad.

Faren til Mads er takknemlig for det som er skjedd det siste halvannet året.

– Det dukket opp en engel fra barnevernet og snudde om hele situasjonen.

Mor har fått lese artikkelen og er innforstått med at det publiseres. Mads er ikke guttens virkelige navn.