Debatt:

«Et krav om å kun utrede EØS forveksler mål og metode», skriver tillitsvalgt Atle Rostad

Det er ikke nok å utrede EØS. Skal vi få råderetten over arbeidslivet tilbake må vi si nei til avtalen.

EØS-HINDRE: Fellesforbundet må jobbe for å si nei til EØS-avtalen for å få kontroll over arbeidslivet, mener innsender Atle Rostad.
EØS-HINDRE: Fellesforbundet må jobbe for å si nei til EØS-avtalen for å få kontroll over arbeidslivet, mener innsender Atle Rostad.
Publisert

JOBB

atle_fr@yahoo.no

Utviklingen i arbeidslivet er svært alvorlig. Full etableringsfrihet for arbeidsgivere i kombinasjon med fri flyt, bemanningsselskaper i alle arbeidslivets kriker og kroker, samt et svakt håndhevingsregime, trekker bunnpluggen ut av den norske modellen.

Likeverdige partsforhold er en saga blott på stadig flere områder. Lønnsutviklingen i utarifferte bransjer og i nedre del av tariffskalaen faller ifra. Ulikhetene i arbeidslivet nærmer seg mellomeuropeisk nivå, på vei mot søreuropeiske tilstander.

For å stanse og snu oppløsningstendensene er vi avhengige av å kunne forsvare og styrke tariffavtalene, innføre nye lovregler – som et forbud mot bemanningsbransjen – og opprettholde viktige allmenngjøringsbestemmelser.

EØS hindrer oss i dette grunnleggende viktige arbeidet, noe RKL-saken og Holship-dommen beviser. Enkelte sentrale politikere påstår også at det ytterst nødvendige nådestøtet mot bemanningsbransjen heller ikke er mulig innenfor EØS-regelverket.

Da må svaret fra oss som har skoene på være at dette er fullstendig uakseptabelt, et klart brudd på EØS-løftene fra 1993, og en tilstand vår bevegelse aldri på noen måte kan leve med eller finne oss i. Det gjør da heller ikke LO, på papiret … Kongressen i 2017 slo fast at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler». Dette prinsippet har imidlertid blitt flerfoldig krenket.

Vi må ha en bevegelse i disse spørsmålene som gir oss arbeidslivet og råderetten tilbake. En slik bevegelse får vi ikke kun med et utredningskrav til politikerne. Det har blant andre Ap-toppene slått fast, sågar med forsøk på latterliggjøring.

Et krav om en NOU alene er dessuten å forveksle mål og metode. En utredning av alternativene, som WTO-reglene og den eksisterende handelsavtalen, vil uansett måtte foreligge på veien til målet – men en utredning er på ingen måte et mål i seg selv.

Målet er å få arbeidslivet og råderetten tilbake, noe vi åpenbart ikke kan med dagens EØS-avtale.

Derfor må vi også si et klart nei til den!

Les også Joachim Espes innlegg: Tre handelsfakta om Norge og EU

Powered by Labrador CMS