JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ole Palmstrøm

Debatt:

Tre handelsfakta om Norge og EU

Viser handelstallene at EØS-avtalen er avgjørende for norsk eksport til Europa?
09.10.2019
13:24
10.10.2019 13:48

Hvis EØS-avtalen er et være eller ikke være for norsk handel med Europa, hvorfor kommer da 95 prosent av EUs import utenfra EØS? Amerikanske, kinesiske, japanske og sveitsiske selskaper selger hver eneste dag varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale.

p

Fakta 1: Land uten noen EØS-avtale har økt sin eksport til EU mer enn Norge.

Handelstall fra EU-kommisjonen, sammenstilt av Menon Economics, viser at det ikke er noen markant forskjell i utviklingen av eksport til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner eksporten fra Norge og Island (begge EØS-medlemmer) med Japan, Canada og Sveits i perioden 2008–2018, er hovedbildet en nokså parallell handelsutvikling, og det er Canada som har økt eksporten mest. Canada har i perioden handlet med EU på grunnlag av WTO-regler og har nylig inngått en handelsavtale med EU som blant annet gir tilnærmet tollfrihet for sjømat.

Europautredningen fra 2012 viste også at EØS-avtalen ikke utgjør noen forskjell av betydning for handelsutviklingen. Her ble det sammenstilt eksporttall for perioden 1980–2009 (EØS-avtalen trådte som kjent i kraft i 1994). Utviklingen i eksport til EU fra Norge og Sveits er så godt som parallell, selv om Sveits er utenfor EØS og i stedet har handelsavtaler med EU.

Fakta 2: Mange land utenfor EØS har økt tjenesteeksporten til EU mer enn Norge.

Boken «Myth and Paradoxes of Single Market» fra den britiske tenketanken Civitas, sammenstiller store mengder handelstall fra OECD. Boken viser utviklingen i tjenestehandelen med EU for nærmere 50 land i perioden 2004–2012.

Her ser vi at så vidt forskjellige land som Sveits, India, Chile og Korea (og mange flere) økte tjenesteeksporten til EU mer enn Norge. De fleste landene handler med EU på grunnlag av WTOs egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen.

Fakta 3: Siden EØS-avtalen har Fastlands-Norge et økende handelsunderskudd med EU.

Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata. Norge har en positiv handelsbalanse mot EU når man medregner oljebaserte produkter, men uten oljebaserte produkter er handelsbalansen blitt stadig mer negativ.

Tidlig på 1990-tallet var handelen med EU uten olje nesten i balanse, viser tall fra SSB, sammenstilt av Menon Economics. Siden har underskuddet økt og økt. De siste ti årene viser handelen med fastlandsvarer et årlig underskudd mot EU på mellom 120 og 150 milliarder kroner.

Hva vil skje uten EØS-avtalen?

Det meste av norsk eksport til EU er innsatsvarer i EU-landenes næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll. Derfor er det sannsynlig at Norge og EU vil inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS, slik EU de siste årene har gjort med Sør-Korea, Canada og Japan.

Men la oss se bort fra en slik ny avtale: Hvilke rammer finnes i alle fall for handelen utenfor EØS? Fra dag én vil dette være regulert av den eksisterende frihandelsavtalen med EU og av WTO-regler. Frihandelsavtalen fra 1973 gir nulltoll for industrivarer, unntatt fisk og matvarer, og avtalen er oppdatert flere ganger på 2000-tallet. Heller ikke EØS-avtalen gir nulltoll for fisk, og på laks (som utgjør det meste av eksporten) vil tollen være helt uforandret, altså 2 prosent.

p

Hva med såkalte tekniske handelshindringer? WTO-reglene om ikke-diskriminering sier at når EU eller ethvert WTO-land har meldt inn sine standarder, skal de gjelde uten unntak for alle utenlandske eksportører. Hvis Norge går ut av EØS, er produktstandardene i EU og Norge identiske etter 25 år med harmonisering. Norske produkter skal ha tilgang til EU uten hindringer, slik også produkter fra EU fortsatt har tilgang til Norge. Særskilte godkjenningsordninger vil være ulovlig. WTO-avtalene om tekniske handelshindringer og om tilrettelegging for handel, samt Kyotoavtalen om verdens tollorganisasjon, forplikter EU til en så strømlinjeformet grensepassering som mulig.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.10.2019
13:24
10.10.2019 13:48