Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Julebordsesongen er i gang – noe som for de fleste betyr hyggelig samvær, pinnekjøtt og akevitt.

Men det er kjent at julebordsesongen er høysesong for seksuell trakassering og uønska seksuell oppmerksomhet.

Rekordmange skal på julebord denne sesongen, viser NHO Reiselivs julebordundersøkelse.

Og én av ti har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for seksuell trakassering på julebord med jobben, ifølge NHO Reiseliv.

Så hva gjør du hvis du har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb-julebordet?

Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering er uønska seksuell oppmerksomhet som er krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigerende, ydmykende eller plagsom, ifølge Arbeidstilsynet.

Man må også understreke at seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering er to ulike ting.

– Seksuell oppmerksomhet er lov, det er lov til å flørte og si hyggelige ting, men innimellom blir denne oppmerksomheten plagsom og uønsket, sa tidligere LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm til podkasten Rørsla i fjor.

Nå er Nordstrøm leder for advokatene i Fagforbundet.

Seksuell trakassering kan være:

• Overgrep.

• Klåing, tafsing, kiling og annen berøring.

• Seksuelle kommentarer om kropp og utseende.

• Visning eller sending av bilder og videoer med seksualisert innhold.

• Blotting.

Hvem er ansvarlig på julebordet?

Julebord i regi av arbeidsgiver kan regnes som en arbeidssituasjon, ifølge Arbeidstilsynet.

Derfor er arbeidsgiver ansvarlig for å forebygge og håndtere saker om seksuell trakassering på jobb-julebordet, selv om det er utafor arbeidstid- og sted.

Ifølge NHO Reiselivs undersøkelse mener fire av ti at ledelsen har lite eller ingen fokus på seksuell trakassering i forbindelse med julebordet.

Les også: Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Hva bør du gjøre hvis du blir seksuelt trakassert?

Dette bør du gjøre hvis du blir seksuelt trakassert på jobb, ifølge advokat Nordstrøm:

1. Vit hvor grensa går. Det er opp til deg hvor din egen grense går.

2. Meld ifra. Et varsel starter med å si ifra. Du må ikke kontakte arbeidsgiver først, men hør gjerne med tillitsvalgt, verneombud, en kollega eller en venn.

3. Skriv ned hendelsen, gjerne sammen med arbeidsgiver. Det er viktig å ha et referat som dokumenterer hendelsen. Skriv også ned bevis som: Hvem så det? Var noen i nærheten? Hvilken dag eller på hvilket arrangement skjedde det?

4. Arbeidsgiver er plikta til å følge opp, løse og håndtere situasjonen på en tilfredsstillende måte. Omplasseringer, bortvisning av kunder, eller oppsigelser kan være noen reaksjoner. Blir du trakassert av noen andre mens du er på jobb – for eksempel en kunde – er det fortsatt arbeidsgiver som har ansvar for oppfølgning.

5. Du har rett til å vite hva som skjer gjennom prosessen.

6. Du skal vite hvordan du varsler, arbeidsgiver er plikta til å jobbe forebyggende mot seksuell trakassering. I alle HMS-systemer skal risikoen for seksuell trakassering vurderes. Du kan spørre arbeidsgiver om hvilke rutiner de har, hvis de ikke har informert om det.

7. Om du ikke får hjelp av arbeidsgiver finnes det flere instanser der du kan få gratis hjelp og rådgivning. Se lista under.

Hvem kan du kontakte?

• Arbeidsgiver – Har ansvar for forebygging og håndtering av seksuell trakassering på arbeidsplassen. Arbeidsgiver er pålagt å ha rutiner for oppfølgning og tiltak ved et varsel om seksuell trakassering.

• Tillitsvalgt på jobben – De ansattes nærmeste kontakt i fagforeninga på arbeidsplassen, som jobber for de ansattes interesser. Kan gi råd, ta opp saken med arbeidsgiver eller sende arbeidstaker videre i fagforeningssystemet.

• Verneombud på jobben – Skal sikre at arbeidsmiljøet på jobben er godt, og kan ta opp problemer med arbeidsgiver. Kan også gi deg råd om hva du skal gjøre videre.

• Fagforening – Har ofte eksperter på lovverket og hvordan man skal gå fram, eller er med i en hovedorganisasjon – f.eks. LO eller YS – som har det. Fagforeningene kan også representere arbeidstaker i retten eller Diskrimineringsnemnda.

• Gratis rettshjelp – Flere tilbyr også gratis rettshjelp og rådgivning. Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk), Juss-Buss og Jussformidlingen er noen eksempler.

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) – Kan hjelpe deg og gi deg råd og veiledning om lovverket og hvordan du skal gå fram i en sak om seksuell trakassering. Kan også hjelpe deg med om og hvordan du skal klage til Diskrimineringsnemnda.

• Diskrimineringsnemnda – Uavhengig organ som behandler saker som blir klaga inn om for eksempel seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda avgjør om den klagen er mot har brutt lovverket om diskriminering. Skal være et lavterskeltilbud, og det er gratis, man slipper å betale saksomkostninger for den andre parten hvis man taper.

• Politiet – Hvis det er en alvorlig sak og man vurderer å anmelde, kan man ta saken til politiet.

Hør episodene fra FriFagbevegelses podkast Rørsla om seksuell trakassering her: