Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

AFP kommer til å bli det sentrale temaet til neste års tariffoppgjør. I LO foregår det nå en diskusjon om hva fagbevegelsen skal mene.

Spørsmålet er om en må kutte i AFP-pensjonen, eller om arbeidsgivernes bidrag skal økes. Eller begge deler.

– Vi er opptatt av at vi skal ha en AFP-ordning som er solidarisk mellom generasjoner og grupper av arbeidstakere. Den må være til å stole på, og sosialt og økonomisk bærekraftig, sier Nina Melsom.

Melsom er områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO. Det er hun som har hovedansvaret for at arbeidsgiverne blir fornøyde med AFP også etter at tariffoppgjøret 2024 er i havn.

Aktuelt: Full strid før Fellesforbundets landsmøte: Nå blir det kamp om AFP

Klare svakheter

På begge sider av bordet, både hos arbeidsgiverne og arbeidstakerne, er det enighet om at dagens AFP-ordning, som ble etablert i forbindelse med pensjonsreformen i tariffoppgjøret i 2008, har klare svakheter.

– Noen grupper opplever at de har veldig lite glede av ordningen, for eksempel innen handel, service og reiseliv. Så er det noen grupper som har stor glede av ordningen, blant annet finansnæringen og industrien, sier NHO-direktøren.

– Det som er bra med omleggingen i 2008, er at den bidrar til at arbeidstakere jobber lenger, slår hun fast.

Ikke glede av

NHO oppsummerer noen minuser. Blant annet at dagens AFP-ordning ikke bygger opp under et organisert arbeidsliv.

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er bare bedrifter med tariffavtale som får ta del i denne ordningen.

Arbeidsgiverorganisasjonen har merket at enkelte bedrifter vegrer seg for å melde seg inn i NHO på grunn av AFP-kostnaden.

Dette gjelder spesielt i bransjer med mange unge arbeidstakere som har lenge igjen før det er aktuelt å ta ut AFP.

Disse bedriftene frykter at de må betale inn til en ordning, som deres ansatte ikke får noen glede av.

Pensjon: Dette handler AFP-striden om. 14 spørsmål og svar

Hodepine

Melsoms største hodepine er hvordan man skal få en økonomisk bærekraftig modell.

AFP har vært utredet i flere omganger. Dagens AFP ble innført i 2008, og ble evaluert etter ti år.

I 2018 ble partene bare enige om en protokoll og at det var behov for mer utredning. Den kom i 2021, og er grunnlaget det skal forhandles om til våren.

Melsom mener at modellen som ligger i utredningen fra 2021, inneholder en del elementer som ikke lar seg forene: Ingen skal betale mer og flere skal få AFP.

Ytterpunkter

– Når man legger opp til at du skal få AFP ut fra hvor mange år du jobber i en AFP-bedrift, så viser utredningen fra 2021 at på sikt vil tre ganger så mange få pensjon. Noen som ikke får noe i dag, vil få AFP med ny modell. Mens andre som allerede får med dagens AFP, vil kunne få noe mindre utbetalt avhengig av hvor lenge du har jobbet i en AFP-bedrift.  

For å illustrere poenget med finansiering viser hun fram to ytterpunkter fra AFP-utredningen i 2021.

Det ene ytterpunktet er at hvis tre ganger så mange skal ha AFP, uten at det kommer mer penger inn i ordningen, vil det føre til at arbeidstakerne vil få 34 prosent lavere ytelser.

Det andre ytterpunktet er hvis tre ganger så mange skal inn i ordningen og ytelsene skal holdes på dagens nivå. Da må premien for bedriftene opp med 64 prosent.

– Jeg tror det er nødvendig å tenke en kombinasjon, alle må bidra, sier Melsom.

– Staten også?

– Vi forhandler ikke med staten nå, slår hun fast.

Inntekter og utgifter

– LO har sagt at i neste års tariffoppgjør, skal modellen på plass. Så skal partene bruke tre mellomoppgjør der det tas 0,15 prosentpoeng av den økonomiske rammen for å finansiere AFP. Synes NHO dette er en god løsning?

– Når vi skal finansiere denne modellen, er det som når vi skal kjøpe nytt hus. Da må du bestemme deg for om huset du skal kjøpe koster 4 millioner, 6 millioner eller 8 millioner. Det er nødvendig med et finansieringsbevis i bunn.

Det samme gjelder pensjonen. Det er nødvendig å vite hvilke inntekter en har, før en bestemmer seg for hvilke utgifter en skal påta seg.

Betydelig underfinansiering

Melsom mener at LO i sitt regnestykke bare tar utgangspunkt i hvor store ytelsene skal være, ikke hvordan ordningen skal finansieres.

Hun viser til at utredningen fra 2021 dokumenterer at dagens ordning er underfinansiert med 29 milliarder kroner.

– Hvis vi skal over på en ny modell, så blir den underfinansieringen betydelig høyere. 

I dag er 2/3 av AFP-ordningen finansiert ved at bedriftene betaler inn 2,6 prosent av lønningene i bedriften. Sammen med Statens bidrag balanserer dette omtrent med hvor mye som skal betales ut til AFP-pensjonistene.

I nær framtid er det ventet at AFP-utbetalingene vil øke fordi det blir flere AFP-pensjonister.

– Når det balanserer med antall som mottar ytelser, går det bra. Men vi vet at det i framtida blir flere eldre. Da må en ha en ekstra finansiering hvis AFP-ordningen skal være sosial og bærekraftig, mener hun.

På plass i 2043

Melsom mener at det er nødvendig at ordningen blir «fullfondert» for de over 62 år. Det betyr at det er bygd opp et fond som sikrer utbetalingene for alle over 62 år selv om inntektene til AFP-ordningen forsvinner.

– Ordningen må sikres økonomisk bedre enn i dag. AFP-ordningen må være fullfondert innen 20 år. At dette er i orden innen 2043, sier hun.

Melsom mener at dette er en forutsetning for at ordningen er økonomisk bærekraftig. Da vil det bli en ordning som man kan stole på, sånn at barn og barnebarn får en pensjon å leve.

Større mobilitet

LO og NHO var enige om å utrede ny modell som skal være mer forutsigbar og bygge opp under et organisert arbeidsliv. Utbetaling av AFP skulle stå i forhold til hvor mange år du jobbet i en AFP-bedrift. De vil også yngre arbeidstakere ha glede av ordningen.

– Dette vil også bidra til større mobilitet i arbeidslivet, sier Melsom

Hun tenker ikke bare på folk som skifter jobb mellom offentlig og privat sektor, men også mellom organiserte og uorganiserte bedrifter. Hvis du bytter i jobb fra en organisert til en uorganisert bedrift og ikke jobber i en AFP bedrift på slutten av karrieren, så får du ingen AFP. En ny AFP bør ikke være en ordning som gir deg alt eller ingenting.

40 års opptjening

– Du har sagt at NHO bare kan godta en «gryteklar» ordning. Hva legger du i det?

– Det jeg legger i det, er at du må både bestemme deg for innretningen av ordningen, hva som skal være vilkårene for å få AFP, overgangsordninger og så videre. Samtidig må man være sikker på at man klarer å finansiere opp ordningen. Du har en utgiftsside og en inntektsside som må stå i forhold til hverandre. Pensjon er finansiering, for å si det helt enkelt.

– I utredningen fra 2021 er det brukt et eksempel, at en må ha 40 års arbeid i en AFP-bedrift for å få samme ytelsen som i dag. Er dette NHOs synspunkt?

– Jeg ser at Fellesforbundet mener at det skal være tilstrekkelig å jobbe 20 til 30 år i en AFP-bedrift for å få full opptjening. Det vil føre til at kostnadene går vesentlig opp, eventuelt ytelsene vesentlig ned. Kort opptjeningstid vil gjøre det vanskelig å få inntektene og utgiftene til å henge sammen.

– Så du mener at kortere opptjeningstid er urealistisk?

– Ja, det vil gjøre det enda dyrere å komme over på en reformert AFP, svarer Melsom.

Frykter at tariffbedrifter vil tape

LO har lansert å bruke tre mellomoppgjør til å finansiere AFP-reformen, og at en setter av 0,15 prosentpoeng av ramma ved hvert oppgjør. Melsom er skeptisk til at det kan gå.

– I så fall vil de bedriftene som er tariffbedrifter, få en lavere lønnsutvikling enn de uten tariffavtale. Nå er vi inne i en tid med mangel på kompetanse. Det er kamp om arbeidskraften, tariffbedrifter kan da tape i konkurransen.

Pensjon: Lønnsøkning skal prioriteres foran AFP, lover LO

Uføre må lene seg på folketrygden

I LO foregår det en stor diskusjon om AFP og uføre. Arbeidstakere som blir uføre på slutten av arbeidslivet får ikke AFP. Dette oppleves som blodig urettferdig for de som har arbeidet et langt liv i en AFP-bedrift.

– Mange mener at det er urettferdig at uføre ikke får AFP. Hva er ditt syn på det?

– AFP er en ordning som skal bidra til at folk kan gå av uten å måtte melde seg uføre. Her er vi enige med LO. For de uføre er det folketrygdens uføretrygd man må lene seg på, avslutter Melsom.