Jan Vardøen (58) er bedriftseier og LO-medlem: – Jeg føler ikke at jeg har mye til felles med arbeidsgiversiden

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan Vardøen er kanskje den mest toneangivende utelivssgründeren i Norge – kjent for Oslo-resturanter som Bar Boca, Aku-Aku Tiki Bar og Villa Paradiso. Mindre kjent er det at han har utgitt flere politiske bøker, samt skrevet musikk og lagd film.

I høst kom boka «Veien til Paradiso», en bok om hans eventyraktige liv. I november kommer filmen «Oslo København» på norske kinoer. Den handler om surrogati.

– Det er en skam at Norge kun tar inn 50 mennesker fra Moria-leiren. Det er for jævli. Norge har så mye plass, vi har så mye penger, sier Vardøen idet han kommer inn døra på Villa Paradiso Tivoli - hans 6. pizzarestaurant i hovedstaden.

For da syriske flyktninger kom til Oslo for 3 år siden, sto Jan Vardøen i front for å dele ut mat.

Med hjarta på rette staden

Gutten som ble født i London med en engelsk far og en norsk mor har alltid hatt hjertet på venstresiden.

Som 16-åring tok han avstand fra sin autoritære far og flyttet for seg selv. Han begynte i oppvasken på en restaurant i London. Samtidig deltok han i alle tog og streikelinjer mot Margareth Thatcher, og drev et anarkistisk bokforlag.

En dag fikk han i oppgave å lage middag til selveste Bob Dylan. Et møte som inspirerte ham lenge. En tid jobbet han også i trykkeri og ble arrestert under protester mot mediemogul Rupert Murdoch.

– Jeg er fortsatt veldig engasjert, men har valgt å ikke engasjere meg i norsk politikk. Jeg synes den sittende regjeringen er hjerteløs i mange saker, men Ap er ikke så mye bedre. Mitt hjerte banker for venstresiden. SV har mye bra ved seg, men også SV ble konservative og fungerte nesten som Aps bitch da de var i regjering, sier han.

Vardøen er tydelig i sin kommunikasjon, og har et godt forhold til fagbevegelsen.

– Jeg føler ikke at jeg har mye til felles med arbeidsgiversiden. Jeg er LO-medlem i Dramatikerforbundet og synes det er flott når mine ansatte organiserer seg, sier Jan Vardøen – som har rundt 400 ansatte i sine bedrifter i restaurantbransjen.

Les også: Jan Christian leder bedriften som gjør både NHO- og LO-lederen blanke i blikket

Suksessfull gründer

Vardøen er i dag kanskje den mest toneangivende utelivssgründeren i Norge. Det sies at Vardøen har gjort Grünerløkka til et attraktivt boområde. Selv mener han at bydelen har sjel.

Både moren og alle hans fire søsken bor i Norge. Den en gang så rastløse raddissen har slått rot med egen familie på Nesodden.

Han er søkkvåt da han parkerer elsykkelen etter turen gjennom sentrumsgatene i Oslo, men det bryr han seg ikke om. Smilende byr Vardøen på kaffe i sin nyåpnede restaurant Villa Paradiso Tivoli på Lilleborg i Oslo.

I samme bygg har Vardøen åpnet kafeen Caffè Inferno. Her venter vi mens Vardøen avslutter en økt med et filmteam som lager små snutter i til boklanseringen.

Han har mange jern i ilden, og midt i pandemien satser han. Snart åpner han også en ny restaurant på Torgallmenningen midt i hjertet av Bergen by og i tillegg åpner han restaurant ved Munchmuseet som har flyttet til Bjørvika i hovedstaden, med Deichman, Operaen og de nye boligkompleksene i Bispevika og Sørenga som nærmeste naboer.

– Jeg vet nesten ikke hvor mange steder jeg driver, men det er moro å starte nye prosjekter. Jeg klarer ikke å si nei til utfordringer, sier han.

Bak smilet hos den positive mannen ligger det også en sår fortelling og masse hardt arbeid. Målet med biografien er å inspirere andre ved å vise hvordan han selv har klart å bygge opp ting uten all verdens utdanning.

De fleste i utelivsbransjen kjenner ham, og noen av barene og restauranter som Vespa, Bar Boca, The Nighthawk Diner, Foccaceria og Villa Paradiso-restauranter er populære.

Kreativ sjel

Men kanskje mindre kjent er det at han også har vært forlegger og redaktør i mange år og utgitt flere politiske bøker samt skrevet musikk og laget filmer. Blant annet to prisvinnende dokumentarfilmer fra Lofoten.

På Spotify er hans sanger tilgjengelige under artistnavnet Ian Senior. Kjært barn har mange navn.

– Jeg er en praktisk anlagt mann og liker å sette meg inn i ulike fag. At jeg er båtbygger har hjulpet mye. Jeg både bygger, fikser rør, strøm og andre praktiske ting selv, sier han entusiastisk.

Han sitter nemlig ikke og venter på at noen skal komme og montere, men liker å gjøre ting selv.

– Siden jeg jo er en gammel båtbygger, liker jeg å bygge og innrede restaurantene selv, sier Vardøen.

Saken fortsetter under bildet.

Som gammel båtbygger, liker Vardøen å bygge og innrede restaurantene selv.

Alf Ragnar Olsen

Han viser oss rundt i produksjonskjøkkenet i underetasjen, der et titalls ansatte er i full sving med å forberede sauser, oster og annet som de trenger når de skal lage ferske pizzaer.

Plutselig forsvinner han under vasken. Bare de sorte skoene og dongeribuksa stikker ut.

Et blandebatteri med termostatstyring trøbler – og væpnet med rørtang går Vardøen i gang med å ordne opp. Det er nesten så vi får dårlig samvittighet for at vi ikke kaster oss inn i dugnaden for å fikse vasken.

– For meg virker det både kunstig og selvbegrensende å holde meg til ett område. Jeg elsker å identifisere de grunnleggende teknikkene i ethvert fag. Det har i alle fall gitt meg et enormt fortrinn. Med ukuelig optimisme og nesten naivt overmot, kan denne teknikken åpne dører som ellers ville vært lukket og låst, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Jan Vardøen elsker å finne ut av grunnleggende teknikker i alle fag. Slik får han åpnet mange dører som ellers ville vært lukket og låst, sier han.

Alf Ragnar Olsen

Fagorganisert

Vardøen har en inkluderende lederstil og er på fornavn med de ansatte. Han småprater om ostekonsistens, smaker på sauser og rusler rundt som en kompis som bryr seg.

– Flere av mine ansatte er organisert i fagforeninga, og det synes jeg er veldig bra. Jeg er jo selv LO-medlem, sier han stolt.

For Jan Vardøen er i dag medlem av Dramatikerforbundet og i en rekke andre organisasjoner som han mener gjør en viktig jobb.

Husokkupant

I mange år okkuperte han hus og hjalp andre å okkupere.

– Jeg lærte opp folk i dirking og låsbytting mens jeg var redaktør for datidens blitzavis og jobbet på trykkeri. I en periode av livet jobbet jeg 12 steder i løpet av en periode på fem år, sier han. Men etter arrestasjonen og flere razziaer av britisk sikkerhetspoliti, tok han en time-out utenfor landets grenser, og reiste på pilegrimsferd til Catalonia.

– Jeg er jo egentlig en sabotør og ville komme til bunns i mine anarkistiske røtter. Senere levde jeg et omflakkende restaurantliv i USA og Canada. Jeg jobbet som kokk, servitør og bartender, før jeg kom til Norge.

– Jeg kunne ikke et ord norsk, men kontaktet mine slektninger og fikk først jobb bak kjøttdisken på samvirkelaget i Risør sentrum. Jeg sto der i min coop-uniform og lurte på hva i all verden kundene ønsket da de bestilte en snau hekto servelat, forteller han.

Og ler.

Så meldte han seg på et båtbyggerkurs som også skulle endre hans kurs i livet.

Han kom til Oslo som båtbygger, og her skulle han steg for steg bygge opp sitt livsverk. Målet har aldri vært å bli rik, men han elsket å starte bedrifter som igjen skapte bevegelse og glede for andre mennesker.

– Hvis du er så privilegert at du kan skape, mener jeg bestemt at resultatet skal fordeles, noe annet gir ikke mening. Det vil være som å bygge et palass på en øde øy og nyte det helt alene, sier han.

Hans sølvaktige hårmanke, glimtet i de blå øynene, et skjevt smil, blå jeans, sorte sko og litt røff, ubarbert fremtoning kunne likeså godt være rørleggeren som eieren.

Han er autentisk og bærer en sort gammeldags klokke uten pulsmåler og har i alle fall hjertet på riktig sted.

Til nå har han regissert åtte filmer og har nylig kjøpt Frogner Kino som han jobber med å få til å se ut som den gjorde når den først åpnet i 1926. Han har dessuten rukket å gi ut 5 musikkalbum innimellom alt det andre.

Vardøen smiler, og rister lett på hodet.

– Jeg er vel et sånt ja-menneske som kanskje av og til kan være en forbannelse fordi det alltid genererer masse arbeid. Og når et prosjekt er slutt, har jeg alltid flere prosjekter på gang, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Vardøen har et brennende engasjement og evne til å inkludere.

Alf Ragnar Olsen

Evighetsmaskin

– Jeg er min egen evighetsmaskin og føler meg heldig som i det hele tatt blir spurt om å ta utfordringer. Er det prosjekter som krever mot, så styres jeg instinktivt og uforklarlig mot et ja, sier han og ser ned på den irske ringen han alltid bærer. Ringen symboliserer brorskap, kjærlighet og trofasthet. Det er det eneste han har fra sin barndom i Irland.

Fra England har han tatt med seg te-tradisjonen. I tillegg er han svært lidenskapelig opptatt av jernbanen.

Verdens beste museum er jernbanemuseet i York. Det besøker han ofte. Men de fleste konseptene hans er italienske.

Han er langt fra ferdig med sitt livsverk. Etter filmen «Oslo København», skal han gjøre ferdig en film som heter «Bryllupet fra helvete» - en morsom film der alt går galt.

– Den er ikke selvbiografisk. Jeg er godt gift, og har to flotte sønner på 11 og 13 år som betyr alt for meg, sier han.

Han gløtter ut av vinduet. Utenfor pøser regnet fortsatt ned. Men Vardøen smiler.

– Fra jeg står opp om morgenen gleder jeg meg til å lære noe nytt. Det er spennende og være åpen og nysgjerrig og lære noe hver dag. Penger har aldri vært noen drivkraft for meg, sier han.

På skjorta hans står det ”devil”, men vi konkluderer med at denne mannen er tvers igjennom snill og god. Og fortsatt raddis.