Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Velferdspermisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

Det er et av kravene fra Fellesforbundet til Norsk Industri i årets lønnsoppgjør. 

– Det skal være mulig å kombinere jobb i et fysisk, manuelt yrke med et moderne familieliv, fastslår Christian Justnes, lønnsgeneral for Fellesforbundet, overfor FriFagbevegelse. 

Fri uten å få betalt

En tariffestet rett til korte velferdspermisjoner står derfor på agendaen i lønnsforhandlingene med arbeidsgiversiden i Norsk Industri.

Før oppgjøret begynte påpekte Justnes at Fellesforbundets medlemmer ikke har muligheten til å ta hjemmekontor eller jobbe fleksitid for å få hverdagen til å gå opp. 

– Skal våre medlemmers barn til lege, tannlege eller helsestasjon i dag, må våre folk ta seg ubetalt fri eller få noen andre til å gjøre det, påpeker han. 

Årsaken er klasseskillet som har oppstått etter koronaen.

Medlemmer som jobber i et fysisk, manuelt yrke, kan ikke ta hjemmekontor og ordne praktiske ting som er viktige i hverdagen. 

Krav om likestilling

– Det er viktig å viske ut denne forskjellen for å sikre slike rettigheter inn i tariffavtalene. Det handler om å få livet til å gå opp, sier Christian Justnes.

Industrioverenskomsten er en av Norges viktigste tariffavtaler. Oppgjøret om denne overenskomsten er alltid først ut i lønnsoppgjøret, det er det som kalles frontfaget.

Fellesforbundet har cirka 35.000 medlemmer på denne tariffavtalen og rundt 130.000 yrkesaktive til sammen.

Det man blir enige om på Industrioverenskomsten, legger føringer for omtrent hvor mye andre LO-medlemmer kan vente seg

– Når vi ikke får betalt for å følge opp barna våre når de skal til lege, blir det ofte til at det er barnets mor som gjør det. Så dette handler også om likestilling, påpeker han.

Problem etter koronaen

I Fellesforbundet er 80 prosent av medlemmene menn. 

– Vi får tilbakemelding fra våre tillitsvalgte om at dette med velferdspermisjon i større grad ble et problem som dukket opp etter koronaen, sier Justnes.

Han legger til at det er en større forventning i det offentlige og helsevesenet at barn og foreldre er tilgjengelige på dagtid. 

– Den forventningen er mye vanskeligere for våre medlemmer å innfri enn for folk som jobber på kontor, mener han. 

Dette sier arbeidsgiverne

Arbeidsgiversiden, ledet av Harald Solberg i Norsk Industri, sier at delegasjonen hans vil bruke forhandlingene til å ta stilling til kravet om den tariffestede retten til velferdspermisjon.

Han sier at dette kravet fra Fellesforbundet inngår i den pakken han kaller «prinsipielle krav».

– Vi har allerede en lang rekke med bestemmelser som gir rett til permisjon eller fri med lønn, og dette er etter vår vurdering et krav som føyer seg inn i rekken av den type behov, understreker Solberg overfor FriFagbevegelse.  

Det er verken aktuelt for Solberg eller Norsk Industri å forskuttere hvilket svar de vil gi til Fellesforbundet før partene er ferdige med årets lønnsforhandlinger. 

Slik blir oppgjøret

Oppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri nå er i gang med, er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor.

I forbundsvise lønnsoppgjør forhandler det enkelte LO-forbundet med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Når industrien er ferdig forhandlet, kommer de andre tariffavtalene på rekke og rad.

Allerede dagen etter frontfaget var det kravutveksling i byggebransjen, og deretter følger hotell og restaurant (Riksavtalen) og byggeindustrien.