Lønnsoppgjøret 2026
– Lønnsoppgjøret blir mye tøffere nå
Det blir mye vanskeligere å komme i havn med lønnsoppgjøret når prisene stiger så raskt som nå, mener Norsk Industri.
Christian Justnes (t.v.) i Fellesforbundet og Harald Solberg i Norsk Industri leder årets lønnsforhandlinger.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
aslak@lomedia.no
– Det ikke noe tvil om at det vi har sett i verden rundt oss, gjør at økonomien i oppgjøret blir mye mer krevende, sier leder Harald Solberg i Norsk Industri på spørsmål om hvordan den økte prisveksten vil prege lønnsoppgjøret.
Startskuddet for forhandlingene som avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge, det såkalte frontfagsoppgjøret, gikk klokka 10 mandag.
Da utvekslet Fellesforbundet og Norsk Industri sine krav i årets lønnsoppgjør.
Solberg poengterte at forventningene til prisveksten har økt fra 2,5 prosent til 3,2 prosent. Mye tyder på at det verste ligger foran oss.
Åpenbart stor usikkerhet
Krigen raser i Midtøsten og driver opp allerede høye prisene på energi, frakt og andre varer.
– Jeg skulle inderlig ønske at den krigen hadde blitt blåst av, eller helst aldri blitt startet, sier LOs lønnsgeneral, Fellesforbundet-leder Christian Justnes, til FriFagbevegelse.
– Vi vet jo at energipriser er noe av det som er mest førende for inflasjon. Det så vi veldig tydelig i forbindelse med Ukraina-krigen, da Putin strupte gasstilførselen. Det er åpenbart at her er det stor usikkerhet, sier han.
Justnes poengterer at det først er om et år vi vet hva som reelt ble pris- og lønnsvekst i 2026.
– Vi må bare forholde oss til det grunnlaget vi er enige om. Vi kan ikke spekulere i hva som skjer framover, sier han.
Krever økt kjøpekraft
Bakteppet for årets hovedoppgjør er soleklare forventninger i Fellesforbundet og LO om at det skal gis et lønnstillegg som bidrar til en solid økning i kjøpekraften.
Etter en tiårsperiode med negativ eller ingen økning i kjøpekraften, ble det i fjor og forfjor oppnådd lønnstillegg som monnet. Den utviklingen må fortsette i år, mener LO-familien.
LO pleier aldri å tallfeste lønnskravet i forkant av forhandlingene, men eksperter FriFagbevegelse har snakket med mener lønnsoppgjøret kommer til å ende godt oppe på 4-tallet.
Her er hovedkravene til LO
Økt kjøpekraft
Det vil si at lønnstillegg må være høyere enn prisutviklingen, ergo at du har bedre råd også når vi trekker fra prisveksten.
Lavlønnstillegg
De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. I dag regnes du som lavt lønnet hvis du tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – det vil si 573.930 kroner.
Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger
Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den) i stedet for at den ansatte må vente på Nav før de få pengene sine.
Avtalefestet pensjon
LO dropper derimot det vanskelige spørsmålet om avtalefestet pensjon i denne omgang. Det kan derimot få sitt svar neste år. LO vil legge fram forslag til endret AFP-ordning, slik at dette tas inn i mellomoppgjøret i 2027.
Kilde: LOs tariffpolitiske uttalelse 2026
Betydelig usikkerhet
Men det hersker betydelig usikkerhet om utviklingen internasjonalt, spesielt etter krigsutbruddet i Iran.
Konflikten har spredd seg til flere andre land i regionen, og det er begrunnet frykt for energikrise i verdensmarkedet hvis Iran ikke løsner sitt jerngrep om Hormuzstredet.
Allerede da LO vedtok sin tariffposisjon i slutten av februar, vektla Norsk Industri-leder Harald Solberg den urolige situasjonen internasjonalt i sine kommentarer til FriFagbevegelse.
– Krigen i Midtøsten ligger der som et grunnlag for forhandlingene, gjentar han etter at oppgjøret nå er i gang.
Solberg presiser imidlertid at begge parter må forholde seg til anslagene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) om prisveksten.
TBU har måttet oppjustere sitt anslag til 3,2 prosent. Det skyldes økte energipriser og en forventning om høyere prisvekst i utlandet etter krigen i Midtøsten.
Forutsigbarhet i urolig tid
– Vi kommer ikke til å spekulere i utviklingen framover. Det er viktig å basere dette oppgjøret på noen grunnleggende forutsetninger, poengterer han.
Ifølge Solberg er det viktigere enn noen gang at frontfaget kan bidra med litt forutsigbarhet i en urolig og spent verden.
– Lønnsdannelsen er en del av den forutsigbarheten i Norge, understreker lederen i Norsk Industri.
Det at bildet er blandet i industrien – deler går godt, mens andre deler sliter i mye tøffere markeder – skal partene bruke forhandlingene til å diskutere nærmere.
– Jeg er sikker på at vi kommer fram til en god, balansert løsning som ivaretar hensynet både til arbeidsplasser og folks forventninger om lønnsvekst, sier Solberg.
NHO og Norsk Industris forhandlingsposisjon
Mye av lønnsdannelsen må skje lokalt, slik at bedriftene gis tilstrekkelig rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts situasjon.
Forskuttering av sykepenger er ikke bedriftenes, men Navs ansvar.
Kilde: NHO
Høyere priser – økt lønnsvekst
Hvis du lurer på hva forhandlingene i frontfaget – som omfatter bedriftene den de delene av industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter – ender på, kan pristallet gi deg en god pekepinn.
Partene er enige om at TBUs prisvekstanslag skal ligge til grunn for forhandlingene.
Utvalgets jobb er å beregne pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i forkant av lønnsoppgjøret. Slik skal man sørge for at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag når de forhandler.
Et krav om økt kjøpekraft, betyr at lønningene må stige mer enn prisene.
Isolert sett skulle det bety at når anslaget for prisveksten stiger, må rammen i frontfaget følge etter. Men for bedriftene betyr usikkerhet om markedsvilkårene risiko. Det er et sentralt argument for å holde igjen på kostnadssiden – blant annet når det kommer til lønnsvekst.
Nå: 0 stillingsannonser