Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Vårt viktigste krav er at folks lønninger må opp. Og de må stige mer enn prisene, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes til FriFagbevegelse.

Han minner om at prisene har skutt i været de siste årene.

– På toppen av det har renta vært høy lenge nå, påpeker han.

Opp mot 27.000 kroner

LO pleier aldri å tallfeste lønnskravet i forkant av forhandlingene, men eksperter FriFagbevegelse har snakket med, mener lønnsoppgjøret kommer til å ende godt oppe på 4-tallet.

Med utgangspunkt i en årslønn på 600.000 betyr det et lønnstillegg mellom 24.000 og 27.000 kroner.

Her er hovedkravene

Representantskapsmøtet i Folkets Hus vedtok tirsdag disse hovedkravene:

• Økt kjøpekraft
Det vil si at lønnstillegg må være høyere enn prisutviklingen, ergo at du har bedre råd også når vi trekker fra prisveksten. 

• Lavlønnstillegg
De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. I dag regnes du som lavt lønnet hvis du tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – det vil si 573.930 kroner.

• Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger
Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den) i stedet for at den ansatte må vente på Nav før de få pengene sine.

I tillegg dropper LO det vanskelige spørsmålet om avtalefestet pensjon i denne omgang.

Det kan derimot få sitt svar neste år. LO vil legge fram forslag til endret AFP-ordning, slik at dette tas inn i mellomoppgjøret i 2027.

Krever solid lønnsløft

Det går knakende godt i økonomien generelt og i frontfaget spesielt, ifølge analysene som ligger bak sekretariatets konklusjoner om norsk økonomi.

Den delen av industrien som møter konkurranse fra utlandet, det vi kaller frontfaget, lever godt på den svake krona.

Med inntekter i utenlandsk valuta skyter overskuddene i været når de veksles inn i norske kroner.

Og lønnsandelen – den delen av bedriftenes inntekter som går med til å betale lønn – stuper.

Derfor varsler LO-familien nå at det også i år må gis solide lønnstillegg. 

– Våre medlemmer må få en større del av overskuddet, sa LO-leder Kine Asper Vistnes under representantskapsmøtet tirsdag.

Aktuelt: Ekspert om AFP: Du bør søke uansett

Jan-Erik Østlie

Svekket konkurranseevne

Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sine analyser og prognoser fredag og kunne fastslå blant annet at lønnsandelen i konkurranseutsatt industri er historisk lav i et 20-årsperspektiv. Det har gitt LOs krav om en rettmessig andel av verdiskapingen ytterligere styrke.

Men samtidig meldte TBU om en noe lavere konkurransekraft i norsk industri – fordi lønnsveksten i norske bedrifter var større enn hos konkurrentene i fjor. Det har ikke gått upåaktet hen hos motparten i frontfagsforhandlingene.

– Verden rundt oss er preget av stor usikkerhet. Som frontfagets parter har vi et ansvar for å både sikre en rettferdig lønnsvekst og industriens konkurransekraft framover. Dette blir en ekstra krevende balansegang i år, sier leder Harald Solberg til FriFagbevegelse.

Han har likevel signalisert at det kan være rom i frontfaget for det han kaller en «fornuftig reallønnsøkning».

– Fornuftig reallønnsøkning

Fra NHO-hold blir det overfor FriFagbevegelse gitt uttrykk for at årets hovedoppgjør «må sikre en god og balansert utvikling» i norsk økonomi og konkurransekraft over tid.

Direktør Nina Melsom for arbeidsliv vender derimot tommelen ned for kravet om forskuttering av sykepenger.

– Forsinket utbetaling av sykepenger fra Nav er en bekymring vi deler med LO, men forskuttering er ikke en forpliktelse som kan legges på den enkelte bedrift, sier hun.

– Utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar, og bedriftene kan ikke fungere som garantist for offentlige velferdsordninger. Forskuttering av sykepenger gir ulike kostnadsutslag for ulike bransjer, og påvirker bedriftenes likviditet og kostnader til administrasjon, utdyper Melsom.

Langvarig arbeid

Hva LO skal kreve av arbeidsgiverne, blir langt på vei avgjort i gruppa som kalles inntektspolitisk utvalg. I fagbevegelsen blir dette omtalt som det viktigste utvalget.

Forslagene er deretter vedtatt i LO-sekretariatet, som består av LO-ledelsen og ledelsen i de største forbundene.

Forarbeidet begynte allerede i oktober i fjor. Tirsdag satte LOs representantskap sitt godkjentstempel på uttalelsen og kravene. Representantskapet er sammensatt av et stort antall medlemmer fra de ulike fylkene og regionene, samt en mindre gruppe faste medlemmer

Representantskapet er LOs høyeste myndighet i de fire årene mellom hver kongress. Det vedtar formen for tariffoppgjør og LOs tariffkrav. 

Lønn

I 2024 og 2025 ble reallønnsveksten henholdsvis 2,4 og 1,9 prosent.

De åtte forutgående årene – fra 2015 til 2024 – var det i praksis ikke reallønnsvekst her i landet.