Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Nå ser vi fram til å komme i gang. Det er et stort ansvar, og et tungt og viktig arbeid vi har foran oss, sa Fellesforbundets leder Christian Justnes da han og Norsk Industri utvekslet kravene på Thon hotel Opera i Oslo klokken 10 i dag.

Motparten, ledet av Harald Solberg i Norsk Industri, konstaterte at det er kommet tydelige krav, både på økonomi og av prinsipiell art – og venter seg tøffe forhandlinger.

– Vi har stor respekt for det maskineriet som frontfagsforhandlingene er. Dette er prosesser som er viktige for hele samfunnet, sa Solberg.

Overrekkelsen var startskuddet på forhandlingene som avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge, altså det såkalte frontfagsoppgjøret.

Dette skjer videre

Det Fellesforbundet sikrer sine 178.000 medlemmer, legger føringen for omtrent hvor mye andre LO-medlemmer kan vente seg.

Oppgjøret om Industrioverenskomsten er alltid først ut, det er det som kalles frontfaget.

– Jeg tror vi er over kneika, og det klare målet for årets tariffoppgjør er at folk skal oppleve at de faktisk får bedre råd, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet.

Fellesforbundet prioriterer dette i årets oppgjør:

• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.

• Forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. Det innebærer at arbeidsgiver betaler dette også etter at arbeidsgiverperioden er over (16 dager) og selv tar jobben med å kreve pengene fra Nav.

• Velferdspermisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

• Bedriftene må synliggjøre på lønnsslipp hvor mye som er innbetalt til obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Det er en delegasjon med 17 representanter som skal forhandle for Fellesforbundet.

– Dette er det viktigste vi gjør. Vi må levere på lønnsoppgjør, understreker Christian Justnes.

Vet du hvem det er som forhandler? Disse skal forhandle lønna di.

Dette krever arbeidsgiverne

NHO og Norsk Industri har også gått ut med sin forhandlingsposisjon.

• Mye av lønnsdannelsen må skje lokalt, slik at bedriftene gis tilstrekkelig rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedrifts situasjon.

• Forskuttering av sykepenger er ikke bedriftenes, men Navs ansvar.

I år er det Harald Solberg som leder arbeidsgiversidens forhandlingsdelegasjon. Dermed er det nye forhandlingsledere på begge sider av bordet.

Over 3 prosent

Når Fellesforbundet krever økt kjøpekraft, betyr det at årets lønnstillegg må bli høyere enn årets prisvekst.

3,2 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2026.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten.

Anslaget på 3,2 prosent er utgangspunktet for forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på Hotel Opera i Bjørvika i Oslo.

TBU spådde opprinnelig en prisøkning på 3 prosent. Oppjusteringa skyldes store bevegelser i energipriser og valutakurser etter at krigen brøyt ut i Midtøsten.

Eksperter FriFagbevegelse snakket med i februar, mente lønnsoppgjøret kommer til å ende godt oppe på 4-tallet.

Enighet eller hjelp

I løpet av denne uka blir det avgjort om det blir enighet eller om partene må ha hjelp av Riksmekleren for å finne en løsning.

26. mars er fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det samme gjelder for Parat og Norsk Industri.

Hvis det blir brudd i forhandlingene, må Fellesforbundet og Norsk Industri få hjelp av Riksmekleren etter påske. Ny frist for å bli enige da er ved midnatt natt til 12. april.

Riksmekler Mats Ruland står da klar til å mekle mellom partene, som er det vanlige i frontfagsoppgjøret.

Når det nærmer seg fristen og det fortsatt ikke er kommet til enighet, vil Fellesforbundet normalt komme med et streikeuttak. I år vil det trolig komme 7. april.

Slik blir oppgjøret

Oppgjøret som Fellesforbundet og Norsk Industri er i gang med, er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor.

I forbundsvise lønnsoppgjør forhandler det enkelte LO-forbundet med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Når industrien er ferdig forhandlet, kommer de andre tariffavtalene på rekke og rad.

Allerede dagen etter frontfaget overrekkes kravene i byggebransjen, og deretter følger hotell og restaurant (Riksavtalen) og byggeindustrien.

Slik gikk det i fjor

Fjorårets mellomoppgjør endte med et generelt lønnstillegg på 5 kroner timen. Det utgjør 9.750 kroner i økt årslønn på en full stilling. Lavtlønte fikk ytterligere to kroner timen.

Ramma for hele oppgjøret ble satt til 4,4 prosent. Da «fasiten» fra Teknisk beregningsutvalg kom i februar, viste tallene at det ble reallønnsvekst for de aller fleste.

De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 4,8 prosent, og prisstigningen endte på 3,1 prosent.