Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Regjeringen fjerner 4700 tiltaksplasser i revidert nasjonalbudsjett. Dette er en besparelse på 264 millioner kroner. LO hadde håpet at regjeringen hadde brukt handlingsrommet som er nå, til å få flere av de langtidsledige ut i arbeid.

– Det er gledelig at stadig flere kommer i arbeid, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet. Siden arbeidsledigheten er redusert, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere nå enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Lavt utgangspunkt

– Vi er enige med regjeringen i at det kan kuttes i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak, men vi mener at det hadde vært riktig med et mindre kutt, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Han mener at nivået på tiltaksplasser var for lavt i utgangspunktet, og at en nå har et handlingsrom som kan brukes for å få de som har vært lenge utenfor arbeidslivet inn i arbeid.

– Vi har lenge sett at unge har blitt skjøvet ut av arbeidsmarkedet. Nå er det mulighet for å hjelpe dem i gang. Noen har kanskje letter psykiske lidelser på grunn av ledighet, andre mangler kompetanse. Dette er tiltak som kan være dyrere enn vanlige tiltaksplasser, så LO ønsker seg at tiltaksmidlene kunne vris.

NHO: – Budsjettforslaget gir ingen mening for de som sliter på arbeidsmarkedet

58500 langtidsledige

– Akkurat nå bør det settes inn en ekstra innsats for å få de langtidsledige ut i arbeid, sier Emma Watne som representerer Rødt og Rogaland på Stortinget.

Hun peker på at det er 58 500 langtidsledige, og at antallet personer som har fått nedsatt arbeidsevne i løpet av pandemien har økt med 10 prosent.

Varig tilrettelagt arbeid

– Dette kommer i tillegg til de som allerede har et vedtak om uførhet. Det er nå vi har mulighet for å hjelpe disse, sier Watne og viser til den lave arbeidsledigheten.

Watne har også vært i kontakt med arbeidsgiverne for bedriftene for arbeidstakere med varig tilrettelagt arbeid. De opplyser at åtte av ti av de som har behov for slik tilrettelegging, står uten et arbeidstilbud.

– Jobben er den viktigste arenaen for disse gruppene, og derfor bør regjeringen opprettholde bevilgningene til arbeidsmarkedstiltakene, ikke kutte i dem, sier Rødt-representanten.