JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Revidert nasjonalbudsjett

Budsjettforslaget gir ingen mening for de som sliter på arbeidsmarkedet, mener Kenneth Stien i NHO

Regjeringens forslag om å kutte i pengene som brukes på arbeidsmarkedstiltak får dårlig mottakelse i bransjen. Flere frykter at tilbudet blir dårligere for de som står lengst unna arbeidsmarkedet.m
Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid og Inkludering.

Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid og Inkludering.

NHO

kai.hovden@lomedia.no

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å kutte 264 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Begrunnelsen er at det ser bedre ut i arbeidsmarkedet enn da nasjonalbudsjettet ble lagt fram i fjor høst.

– Det er gledelig at stadig flere kommer i arbeid, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet. Siden arbeidsledigheten er redusert, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere nå enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Resultatet, dersom forslaget får gjennomslag i Stortinget, er 4.700 færre tiltaksplasser til ledige i gjennomsnitt per måned i annet halvår av 2022.

Det får flere til å reagere, og man spør seg om regjeringen ikke er klar over de mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Skuffende og overraskende

Kenneth Stien er direktør i Arbeid og inkludering hos NHO, en bransjeforening for attføringsbedrifter i NHO Service og Handel. Han har lite til overs for forslaget.

– Det regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett er svært skuffende og også overraskende. Her misbruker regjeringen mulighetene et godt arbeidsmarked gir til å få særlige utsatte grupper i arbeid, slår Stien fast.

Han mener Støre-regjeringen ikke tar inn over seg den stadig økende gruppen som står utenfor arbeidslivet.

– Logikken til regjeringen er at behovet for arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsledigheten går ned, fordi flere kommer i jobb ved egen hjelp. Det gir mening så lenge vi snakker om personer som er i den ordinære ledighetsstatistikken. Men denne statistikken fanger ikke opp personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og de som står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt arbeidsevne, mener Stien.

– Her stiger tallene. Mer enn 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne er nå registrert hos Nav, utdyper direktøren.

Ifølge Stien brukes om lag 70 prosent av tiltaksplassene på personer med nedsatt arbeidsevne.

– Da sier det seg selv at også disse gruppene blir rammet av kuttene. Dette er folk som trenger tett og bred oppfølging for å komme i arbeid, uavhengig av om konjunkturene er gode eller dårlige, understreker han.

 I tillegg tror Stien at flyktninger fra Ukraina mest sannsynlig vil føre til økt behov for arbeidsmarkedstiltak.

– Det har man ikke tatt høyde for i det hele tatt, slår han fast.

Gir ikke mening for de som sliter

Samtidig avvikler regjeringen karensperioden i AAP, altså ordningen med arbeidsavklaringspenger. Det mener Stien er bra.

– Men dette understreker ytterligere behovet for arbeidsmarkedstiltak, dersom man skal unngå at personer går for lenge på denne ytelsen. Regjeringen burde gitt en garanti for at man får et tilbud om bistand for å komme i jobb. I stedet risikerer man nå at utenforskapet vokser, sier han. 

Stien minner om at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne allerede er redusert i år, som følge av budsjettkutt vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet i fjor.

– Dette viser at det er på høy tid at man i statsbudsjettene framover målretter tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette må bli en egen budsjettpost, hvor nivået bestemmes ut fra antall personer, ikke ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet for ordinært ledige. Forslaget regjeringen har kommet med nå gir i hvert fall ingen mening for de mange som sliter på arbeidsmarkedet, avslutter Stien.

– Burde heller satses mer

– Dette er en dårlig idé, slår Marianne Svendsen Kofoed fast.

Hun er klubbleder i Fretex Jobb AS, og en av pådriverne for at også de som jobber innen arbeid og inkludering skal få bedre arbeidsvilkår.

Les også: Fretex mister ansatte mens de venter på Nav, mener klubblederne

Kofoed mener det er nå vi har muligheten til å få de som står utenfor arbeidslivet, kanskje som følge av hull i CV-en eller av andre årsaker, ut i jobb.

– Og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, understreker hun.

Marianne Svendsen Kofoed, leder av FLT-klubben i Fretex Jobb AS.

Marianne Svendsen Kofoed, leder av FLT-klubben i Fretex Jobb AS.

Kai Hovden

Kofoed peker på at det leveres gode resultater fra disse tiltakene, og at de fungerer godt.

– Derfor burde det heller satses mer på dette. Her kan man følge opp kandidatene etter at de har kommet ut i jobb, og vi vet at det vi kaller jobbfastholdelse, altså at man blir stående i jobb over tid, er helt avgjørende. Så når dette fungerer, hvorfor skal man redusere tilbudet? spør hun.

Kofoed viser videre til at det fremdeles er mange arbeidsledige.

– Tilbudet er ikke godt nok fra før av, og nettopp derfor er det en dårlig idé å redusere det ytterligere, sier hun.

Rammer de svakeste

Forbundsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk, som organiserer mange arbeidsledere i arbeids- og inkluderingsbransjen, er heller ikke fornøyd med regjeringens forslag.

– Bak disse tallene skjuler det seg kutt i tilbudet til dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Vi ønsker en synliggjøring av støtten til nettopp denne gruppen, og ønsker at de får en egen budsjettpost som kan vernes mot slike kutt som varierer med arbeidsledigheten, sier Madsen.

Ulf Madsen, forbundsleder i FLT.

Ulf Madsen, forbundsleder i FLT.

Morten Hansen

Han mener en egen budsjettpost vil føre til at de folkevalgte til enhver tid vet hvor mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, antall tiltak som eksisterer og dermed behovet for tiltak.

– I dag varierer støtten i takt med arbeidsmarkedet. Det er litt merkelig all den tid vi vet at det er behov for støtte til de som sliter. Det er de svakeste som alltid rammes hardest i slike prosesser. Det skyldes at man prioriterer de det er enklest å få tilbake i arbeid. Vi håper på støtte fra LO for å få ordnet opp i dette, sier forbundslederen.

Les også: Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse