NTB

Det er ingen store avgiftsendringer, eller omdreininger i skattene, i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag. Men regjeringen tar likevel grep de mener er viktige for privatøkonomien til folk.

– For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Det reviderte budsjettet er en oppdatert versjon av statsbudsjettet og styrer hvordan staten skal bruke pengene sine. Budsjettet må vedtas i Stortinget før det trer i kraft.

Dyrere «dyre» elbiler

Regjeringen gjør ingen nye grep i strømstøtten, elavgiften eller endringer i bensin- og dieselavgiftene.

Den kanskje største nyheten på avgiftsfronten er at regjeringen vil fjerne momsfritaket for elbiler, og erstatte det med en tilskuddsordning. Grepet skal ikke slå ut på de «vanlige» elbilene, men de dyreste modellene vil få en prisøkning. Dette er først planlagt innført fra neste år.

Et annet grep som får betydning for lommeboken til mange, er at ferjereiser på strekninger med under 100.000 passasjerer blir gratis fra 1. juli.

Mye lest: Hun er 23 år og trygda: Vi blir aldri gitt en sjanse, mener Pernille

Reallønnsvekst

I budsjettet kommer regjeringen med nye beregninger på hvor mye mer folk vil tjene i år.

Lønnsveksten i 2022 beregnes til 3,7 prosent, mens prisene er ventet å øke med 3,4 prosent. Dermed stiger lønnen mer enn prisene, og folk får reallønnsvekst.

Regjeringen mener at forskjellige støtteordninger gjør at folk får enda mer å rutte med enn bare lønnsveksten.

– Til tross for høyere prisvekst og økte renter, ventes husholdningene å få en vekst i disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte på 1,2 prosent i 2022, heter det i budsjettet.

Mye delt: Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke

Bremsen på

Det har lenge vært varslet at rentene vil stige framover, og det er vanskelig å si nøyaktig hvordan endringene i budsjettet vil påvirke dette. Dette vil uansett få mye å si for alle med boliglån, og Norge er i verdenstoppen når det gjelder privat gjeld.

Regjeringen mener de tråkker på bremsene for å dempe renteveksten, mens andre mener at regjeringen kunne holdt enda mer igjen i oljepengebruken.

– Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet. Dersom vi ikke lykkes med å stramme inn i den økonomiske politikken når presset i økonomien er høyt, øker det faren for et kraftigere økonomisk tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere, skriver regjeringen i budsjettet.

Denne skaper debatt: De siste årene har Hege vært sykmeldt i lengre perioder. Det har straffet seg

Fortsatt høyt nivå

Det understrekes at oljepengebruken fortsatt er på et høyt nivå, sammenlignet med før koronapandemien.

Regjeringen regner med at prisene vil fortsette å øke.

– Både store oppsparte midler og økt sysselsetting er ventet å bidra til sterk vekst i det private forbruket, selv om økte renter og høy prisvekst på strøm, drivstoff og mat isolert sett bremser oppgangen i husholdningenes kjøpekraft, heter det i budsjettet.

Fått med deg denne? Pelle fikk sparken da han ba om lønna han var lovet

Noen av regjeringens viktigste forslag:

• Det såkalte karensåret for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) blir fjernet permanent. Personer som ikke er ferdig avklart i Nav, skal ikke lenger måtte vente et år på å begynne et nytt AAP-løp. Det er satt av 675 millioner til dette.

• Sykehusene vil få 700 millioner kroner ekstra for å kompensere for inntektsbortfall under pandemien.

• Pandemistøtten til kollektivtransporten videreføres ikke. Ordningen avsluttes 1. juli.

• Bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder styrkes. 35 millioner kroner skal gå til å ansette flere barnehagelærere.

• Sykehusene vil få 700 millioner kroner ekstra for å kompensere for inntektsbortfall under pandemien.

• Bistandsbudsjettet er på 44,9 milliarder kroner, en økning på 3,6 milliarder. Halvparten av økningen blir prioritert til flyktningtiltak i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å omprioritere 4 milliarder kroner til å finansiere økte flyktningutgifter i Norge.

• To bygg kuttes fra det nye regjeringskvartalet, noe regjeringen mener vil spare 4–5 milliarder kroner.