Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Det er ikke flere lover som kommer til å redde den svenske arbeiderbevegelsen, sier Pelle Sunvisson.

I seks måneder levde den svenske forfatteren som papirløs ukrainsk arbeider, i Sverige. Her tok han på seg svart arbeid for en hundrelapp om dagen – om han i det hele tatt fikk lønn.

Han mener fagorganisering er løsningen for de utenlandske arbeiderne.

Fikk sparken da han ba om lønn

De seks månedene munnet ut i romanen «Svenska palmen», som kom ut på slutten av fjoråret.

– I den siste jobben jeg hadde, fikk jeg sparken fordi jeg ba om å få den lønna jeg var lovet, forteller han.

Selv kunne han dra hjem til sin gravide samboer og fortsette livet som lærer, forfatter, tolk og lovlig svensk statsborger. For dem han jobbet med, var det ikke så lett.

Millioner av mennesker rundt om i verden er nødt til å migrere fra fattigdom, politisk undertrykkelse eller annen nød. Sunvisson forteller deres historier fra innsiden av skyggesiden i det svenske arbeidsmarkedet.

I karakter som russisktalende arbeidssøker, fikk han kjenne på kroppen hvordan flere tusen arbeidsinnvandrere blir behandlet i byggebransjen i Sverige. De fleste står uten sosialt sikkerhetsnett, uten arbeidstillatelse og jobber ulovlig på turistvisum.

Ifølge forfatteren betaler folk opptil 3000 euro for å få papirer og en ferdig historie å levere til myndighetene når de kommer til Sverige. I vente av asylsøknaden kan de jobbe, men mange dras likevel inn i det svarte markedet.

– Det er en arbeidssituasjon uten trygghet og med uvisshet om man får lønna sin. Det utloves lønn som ikke er så altfor dårlig, men uten penger til verneutstyr, overtid, forsikring eller sykelønn. De står i psykisk og fysisk stress med hard jobbing og lange vakter, sier han til FriFagbevegelse.

Arbeidsinnvandring: Disse sju grafene viser at nordmenn blir mer og mer positive til innvandrere

Fake it till you make it

I Sveriges Arbetares Centralorganisations (SAC) avdeling i Stockholm er det en egen forening for migrantarbeidere. I foreningen Solidariska byggare kan migranter organisere seg, selv uten oppholdstillatelse.

Som tolk i foreningen, har Pelle Sunvisson møtt mange av de utenlandske arbeiderne. Nettopp dette ga ham ideen til hans siste roman. Tidligere i 2021 kom boka «Svarta bär», der han har gått undercover i de svenske skoger som ukrainsk bærplukker. Og i 2019 ga han ut «Med kriget tre år gammalt» om livet øst i Ukraina.

– Men de to siste romanene har jeg villet finne ut av hva som skjer med dem som kommer til Sverige, og hva som får et menneske til å ta det spranget det er å flytte fra alt de har hjemme, sier han.

Først prøvde han å finne folk å intervjue, men fant fort ut at han ikke ville komme så tett på som han ønsket på den måten. Det kjentes urettferdig å skildre mennesker uten å komme på innsiden og kjenne på deres vilkår.

Plutselig fant han seg selv på kanten av snødekte hustak etter fem minutters sikkerhetskurs på bakken. Hos tollvesenet drev han med plombering han hadde lært seg å gjøre på YouTube.

Det meste lærte han seg ved å se på videoer. Så lenge han sa han kunne noe, var det greit for arbeidsgiver å sende ham ut på jobben, uten krav til dokumentasjon. «Fake it till you make it.»

STORE HØYDER: På høye hustak i Stockholms gater måkte Pelle Sunvisson snø etter bare fem minutter med sikkerhetsinstruksjoner på bakken. Det går ikke alltid bra for alle. Nylig ble en papirløs arbeider hardt skadd i et fall, og ingen visste hvem han var.

Guro Gulstuen Nordhagen

Ingen forandring uten forening

Han så arbeidskameratene bli utsatt for mye urettferdighet, og ble selv utsatt for det samme. Men han så også at det finnes hjelp.

– En kollega som organisert seg, ble sagt opp, men vant i arbeidsdomstolen da han tok striden til retten. Det førte også til at de andre fikk utbetalt lønn de hadde krav på. Det finnes flere eksempler på saker der foretak endelig er blitt stoppet ved hjelp av fagbevegelsen, forteller Sunvisson.

Solidariska byggare i Stockholm er tilgjengelig for alle, også de som verken snakker svensk eller engelsk. Pelle Sunvisson tolker til russisk og andre tolker til spansk, georgisk, arabisk og persisk.

– På møtene våre kommer gjerne ti prosent av medlemmene. Bare tenk dere selv hvor mange som kommer på deres møter.

Han var selv en sentral del i etableringen av foreningen i høst. Hovedformålet er å informere de som kommer, om hvilke rettigheter og krav de har i arbeidslivet, og å få folk til å organisere seg. Foreningen har også hjulpet flere med å få etterbetalt lønn, og i tillegg arrangerer de svenskkurs.

– Vi har i prinsippet alle lover på plass, men skal man få sine rettigheter, må man være medlem i en fagforening. I andre foreninger kan man ikke være med uten å snakke språket, uten oppholdstillatelse eller om man allerede har havnet i problemer. De rettighetene man da har finnes ikke i praksis, sier han og fortsetter:

– Det kan lages flere lover, men uten fagforeningene så skjer det ikke noe forandring.

Oversikt: Vil du bli medlem i en fagforening? Sjekk hvilke forbund som dekker din bransje eller ditt yrke

Usikker framtid

Selv skulle han ha vært i Ukraina sammen med både samboer og barn nå, og et nytt prosjekt som er utsatt på uviss tid.

– Hele livet mitt er relatert til Ukraina, så sånn sett er det totalt kaos akkurat nå, sier han.

Nå består hverdagen i stedet mest i å oppdatere seg og å spre informasjon om krigen i Ukraina. Mange av medlemmene er derfra og forsøker å få ut familiene sine, og foreningen har samlet inn mer enn 170.000 kroner.

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det jobb det jeg gjør nå, men jeg prøver å hjelpe så godt jeg kan, sier Sunvisson.

Mye lest: Are kjempet mot Nav og forsikringsselskapet i åtte år: – De mente jeg bløffet