Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Klubblederne Svein Jakob Hagen og Marianne Svendsen Kofoed i FLTs klubber i henholdsvis Fretex Jobb AS og Spir Oslo AS står bak et opprop som krever at Støre-regjeringens varslede tillitsreform også skal omfatte arbeids- og inkluderingsbransjen.

– Vi applauderer at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at rammevilkårene for kommunalt eide og ideelle attføringsbedrifter skal sikres, og at anbudsregimer som bidrar til å sentralisere og bygge ned tilbud skal unngås, sier Hagen og Kofoed.

Rystet Sp-topp: Tidspress. Skjemavelde. Usikre jobber: Lundteigen spurte attføringsbedriftene og fikk svar

Lite forutsigbare arbeidsforhold

Kofoed og Hagen mener Navs praksis i forbindelse med anbudsutsatte tiltak fører til kompetanseflukt fra bransjen.

– Nav lyser ut nye anbud for sent. Det går ut over arbeidsgivers mulighet til å sørge for stabilitet og forutsigbarhet for de ansatte, påpeker de.

Saken fortsetter under bildet.

KJEMPER FOR REFORM: Marianne Svendsen Kofoed og Svein Jakob Hagen kjemper for at regjeringens tillitsreform også skal omfatte arbeids- og inkluderingsbransjen.

FLT

Økonomien i virksomhetene som konkurrerer om anbudene er ofte ikke god nok til at man vil risikere å ha flere ansatte på lønningslisten enn høyst nødvendig i påvente av resultatet fra anbudskonkurransen.

– Navs praksis har ført til parallelle prosesser med nedbemanning og anbudssøking. Det er en stor påkjenning for de ansatte som berøres, og selvsagt heller ikke gunstig for virksomhetene, sier Kofoed.

I tillegg mener de Nav avskilter mange dyktige ansatte med lang erfaring ved at kravene til utdanning i anbudene har økt de seneste årene.

– Det fører til at ansiennitetsprinsippet undergraves. Nav har spesifikke krav til utdanning og kompetanse i anbudene. De med lang erfaring og ansiennitet, men manglende formalkompetanse, risikerer å ikke bli godkjent av Nav. Dermed blir de skjøvet ut i arbeidsledighet.

Traineeprogrammet i staten: Aasmund (29) fikk vist Landbruksdepartementet hva han er god for

Stor grad av detaljstyring

De to FLTerne peker videre på at Nav i stor grad detaljstyrer hver enkelt tiltaksarrangør.

– Våre medlemmer rapporterer om følgene av anbudsregimet. Det handler om rigide rapporteringskrav som forhindrer den oppfølgingen og fleksibiliteten som er nødvendig for å ivareta de som stiller svakest på arbeidsmarkedet, påpeker Kofoed.

Hun forteller at Navs regelverk er strengere enn hva ESA (EFTAs overvåkingsorgan, som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i de enkelte EØS-EFTA-land) krever, og at rapporteringsplikten kommer i tillegg til alle oppgavene som gjøres fra før – og at man ikke kompenseres for rapporteringen.

– I tillegg preges anbudsutsettingen av korte anbudsperioder. Det er krevende for bedriftene å få nye tiltak til å gå opp, levere de forventede resultatene og samtidig søke på nye anbud i en tidsperiode på bare tre til fire år, understreker Hagen.

Kofoed og Hagen mener de korte anbudsperiodene går ut over både ansatte og tiltaksdeltakere.

– Begge grupper har behov for trygge og stabile rammer, understreker de.

Inkludert i arbeidslivet: Slik fikk Caroline (33) jobb på sykehjemmet

Ingen virksomhetsoverdragelse

I andre bransjer er det vanlig å følge reglene for virksomhetsoverdragelse ved anbudskonkurranser. Det innebærer at de ansatte, som for eksempel i buss-bransjen, så å si bare bytter uniform dersom et annet selskap enn det de er ansatt i vinner anbudet. Arbeids- og lønnsvilkår forblir like i det nye selskapet.

Slik er det ikke i arbeids- og inkluderingsbransjen, ifølge Hagen og Kofoed.

– Vinner en annen bedrift anbudet, er det ikke sikkert man blir ansatt i den anbudsvinnende bedriften. Og dersom man blir ansatt, får man ikke med seg ansiennitet eller lønns- og arbeidsvilkårene fra den forrige bedriften, forklarer de.

Dette mener FLTerne er uhørt, når det er snakk om en offentlig tildeling av anbudene.

Klare krav

FLTs tillitsvalgte har på bakgrunn av dette fremmet en rekke krav til regjeringen.

– Vi krever at tillitsreformen også skal gjelde for vår bransje, at regjeringen forhindrer ytterligere anbudsutsetting av arbeidstiltak og at den reverserer Solberg-regjeringens anbudssystem. Skal regjeringen allikevel videreføre ordningen med anbud, krever vi anbudsperioder på minimum sju år, at Nav må lyse ut nye anbud to år før anbudsperiodene utgår og at reglene for virksomhetsoverdragelse skal gjelde, sier Hagen og Kofoed.

Nav: – Tar kritikken på alvor

Ifølge avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav tar etaten kritikken fra leverandørene av arbeidsmarkedstiltak på alvor.

Grundtjernlien understreker at leverandørene er svært viktige samarbeidspartnere for Nav.

– Vi synes det er positivt at leverandørene kommer med innspill og forslag til forbedringer. Vi har full forståelse for at prosessen fra anbud til oppstart av arbeidsmarkedstiltak kan være krevende for flere leverandører. Vi opplever likevel at samarbeidet er godt, sier avdelingsdirektøren.

Det er berammet et møte mellom Nav og leverandørenes interesseorganisasjoner.

– Da blir det igjen anledning til å få snakket om saker som leverandørene er opptatt av, sier Grundtjernlien.

Kritisert tidligere

Ifølge avdelingsdirektøren har Nav også tidligere fått kritikk for at det kan være for liten tid mellom signering av kontrakt og oppstart av et arbeidsmarkedstiltak.

– Det er kritikk vi tar på alvor. Det er viktig for oss at leverandørene får så forutsigbare rammebetingelser som mulig. Fra i år vil vi legge til rette for at kontrakter kan signeres seks måneder før avtalen iverksettes. Vi håper at en såpass lang periode fra avtalesignering til avtaleoppstart vil ivareta leverandørenes behov for forutsigbarhet, også dersom oppstart av ny avtale blir på sommeren.

Dermed går det altså mot en løsning i tråd med hva Fretex Jobb etterlyser.

Saken fortsetter etter bildet.

Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav

Hanna Skotheim

Garanterer ikke full utnyttelse

Nav er også kjent med at tiltaksplasser ikke alltid benyttes slik det opprinnelig var planlagt. Ledige plasser kan dermed føre til dårligere resultat for leverandørene, ettersom de får betalt for gjennomførte løp.

– Det er betydelige variasjoner og svingninger både i bevilgninger fra Stortinget til arbeidsmarkedstiltak, i arbeidsmarkedet i Nav-kontorenes prioriteringer og brukerens behov, for å nevne noe. Det er derfor viktig for Nav å kommunisere dette i konkurransegrunnlaget til potensielle tilbydere, hvor vi påpeker at vi ikke garanterer full utnyttelse av plassene, men at vi etterstreber forutsigbarhet, sier Grundtjernlien.

Han forklarer at det gjøres klart i konkurransegrunnlaget at verdien er et estimat som styres av behov, bevilgning av midler og utviklingen på arbeidsmarkedet.

– Fylkene står fritt til å styre tiltaksbruk ut fra eget behov og økonomiske rammer, legger Grundtjernlien til. 

I tillegg peker Grundtjernlien på at potensielle tilbydere er gjort kjent med risikoen i konkurransegrunnlaget, og dermed kan prise risikoen inn i sitt tilbud til Nav.

– Likevel er det viktig for Nav å ha god dialog om økonomiske rammer og endringer i behov. Utnyttelse av plassene er derfor svært viktig, understreker han.