Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Lundteigen liker å få servert usminkede fakta, noe som var tydelig da han besøkte inkluderings- og attføringsbedriften Spir Oslo.

– Vi på Stortinget trenger å vite hva behovet er, sa Lundteigen henvendt til direktør Elisabeth Erlandsen i Spir Oslo og Dag Atle Meinich Bache, direktør i Fretex Jobb.

Bakgrunnen for møtet var FLTs avdeling i Oslo og Akershus pågående arbeid for å få på plass en tillitsreform i bransjen.

Saken fortsetter under bildet.

KLARE UTFORDRINGER: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) fikk høre om en bransje med klare og til dels store utfordringer da han gjestet Spir Oslo. F.v.: Preben Waage (tillitsvalgt for FLT hos Spir Oslo), Marianne Svendsen Kofoed (klubbleder FLT Fretex Jobb), Elisabeth Erlandsen (direktør Spir Oslo), Per Olaf Lundteigen (Sp), Svein Jakob Hagen (klubbleder FLT Spir Oslo) og Odd Rune Simonsen (rådgiver i FLT avdeling 4).

Kai Hovden

Anbud og skjemavelde

Spir-direktør Erlandsen kunne fortelle Lundteigen om store endringer gjennom de seneste årene.

– Vår bransje er preget av mange regelverksendringer, særlig i løpet av de siste fem årene. Av de seks tiltakene hos Nav som lå i skjermet sektor er det nå bare to tilbake, nemlig arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Resten er anbudsutsatt, sa direktøren.

Hos Spir Oslo innså man tidlig at man måtte hoppe av anbudskarusellen.

– Det er for krevende å konkurrere med de store aktørene på området, sa hun.

Som forhåndsgodkjent tiltaksleverandør til Nav, opplever Spir strenge krav fra etaten.

– Nav godkjenner for fire år av gangen, og det er en prosess med mye dokumentasjon. Plassene innenfor tiltaksområdene vi er godkjent for tildeles for ett år av gangen, «faste» plasser har seks måneders oppsigelse, mens midlertidige kan blir borte på kortere varsel, illustrerte Erlandsen.

Per i dag har Spir Oslo 150 godkjente faste AFT-plasser i tillegg til 25 midlertidige plasser øremerket ungdom. Innen varig tilrettelagt arbeid er virksomheten 43 plasser.

– Kravet er i dag én i full stilling på seks deltakere for tiltaket i AFT og én i full stilling til fem i tiltaket VTA. For å ha nok ansatte, må vi ha medarbeidere i faste stillinger tilsvarende det antall plasser vi er tildelt. Medarbeiderne er godt skolerte folk innenfor fagområdet sitt. Vi får betalt for gjennomførte plasser etterskuddsvis hver måned, og det kan bety at dersom tiltakene ikke er fulle får vi heller ikke betalt for vakante plasser. Når det til tider skyldes forhold vi ikke kan påvirke, er det dumt, ansatte har vi jo tross alt faste lønnsutgifter til uansett, sa Erlandsen.

Debatt: «Kreativ tenkning i Nav kan få flere i arbeid»

Dårlig oversikt over behov

Spir Oslo har alltid ønsket seg flere plasser for varig tilrettelagt arbeid.

– Dette er et tiltak som er litt underrepresentert i Oslo. Kommunen har ikke samme oversikt over mulige kandidater med behov for dette tiltaket, på samme måte som andre steder i landet hvor man har bedre oversikt over ungdom med psykisk utviklingshemming, fortalte Erlandsen.

Det fikk Lundteigen til å reagere.

– Det høres uvirkelig ut at Oslo kommune, med sin store administrasjon, ikke greier å ha oversikt over hvem som kommer ut av videregående skole og trenger en slik plass. Vi har problemer med å få oversikt på landsbasis, og dersom det er ekstra problemer med oversikten hos dere, er det noe dere bør ta opp, sa han.

Selv har Lundteigen, gjennom ti år i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, jobbet for å få til en sømløs overgang fra videregående skole til VTA.

– Her må dere hjelpe oss med å få frem fakta. Vi trenger dokumentasjon på hva som er behovet, sa Lundteigen.

Inkludert: Aasmund (29) fikk vist Landbruksdepartementet hva han er god for

Virker det etter intensjonene?

Hos Spir Oslo opplever de godt samarbeid med Nav Oslo, men direktør Erlandsen undrer seg om samlingen av de ulike etatene under Nav-paraplyen virker etter de gode intensjonene man hadde før sammenslåingen. Tidligere hadde man de to statlige etatene arbeid og trygd i tillegg til sosialkontorene i kommunen.

– Og jeg vil ha svaret uten filter, skjøt Lundteigen inn.

– Jeg opplever at folk ringer til meg i dyp fortvilelse nettopp fordi det ikke fungerer, sa Erlandsen.

Lundteigen ville bore videre i dette. Han ville vite om sammenslåingen til Nav har ført til at de som falt mellom stolene i systemet nå fanges opp.

– Har det blitt bedre eller verre? spurte han.

– Det har blitt litt bedre, men ikke godt nok. Mange får ikke behandlet sakene sine i tide, og Nav oppleves som skummelt stor for mange. Arbeidslinja har kanskje druknet litt, de er tross alt en etat som tar hånd om oss innenfor alle stønader og ordninger fra vi fødes til vi dør, sa Erlandsen.

– Ap og Sp i Arbeids- og sosialkomiteen har den forståelsen at det har blitt dårligere, sa Lundteigen.

Tillit til offentlig ansatte: Danske Rikke fikk teste ut tillitsreformen på dagtilbud og skoler i sin kommune. Slik har det gått

Kritisk til Navs anbudsprosesser

Hos Fretex Jobb har man gått motsatt vei av Spir Oslo, altså satset på å vinne anbud fra Nav.

– Totalt sett er vi Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift, med 380 ansatte på 32 lokasjoner i Norge og en omsetning på 285 millioner kroner, fortalte direktør Dag Atle Meinich Bache som var med via Teams.

53 prosent av omsetningen i Fretex jobb kommer fra anbudsutsatte tjenester. Bache er kritisk til hvordan Nav håndterer tildelingen og oppfølgingen av disse anbudene.

– Vår erfaring er at 17 av 30 kontrakter innen tiltakene avklaring og oppfølging er tildelt med mindre enn tre måneders periode mellom tildeling og oppstart. Det legger et utrolig press på vinnende leverandør, sa Bache.

Direktøren mener det er utfordrende å skulle starte opp og levere kvalitet under slike forutsetninger.

– Denne praksisen gir oss dårlige forutsetninger med tanke på å skaffe bemanning, lokaler og liknende. Det legger et unødvendig press på vinnende bedrift, og går ut over både selskapet som skal starte opp og de som har tapt anbudet og følgelig må nedbemanne, sa han.

Ifølge Bache gir dette til syvende og sist Nav, og ikke minst tiltaksdeltakerne, et dårligere produkt enn hva man kunne fått med bedre planlegging fra Navs side.

– Jeg synes det er uprofesjonelt av Nav, som er en stor innkjøper. Her snakker vi om innkjøp på mellom fire og fem milliarder kroner, og de vet at disse anbudene skal ut hvert fjerde år. Allikevel kommer de sent på banen, sa Bache.

På toppen av dette kunne Bache fortelle at mange Nav-fylker ikke klarer å tildele i henhold til antatt kontraktsdato, men må skyve på avgjørelsen. Allikevel opprettholdes oppstartsdatoen, selv om det altså spises av en allerede kort frist.

Lenger oppstartstid

Fretex Jobb ønsker en endring hvor man i kommende anbud får minimum seks måneders oppstartstid.

– Det ville gi Nav bedre leveranser fra start, og følgelig mer for pengene i hele tiltaksløpet, sa Bache.

Tid til planlegging vil også føre til at anbudsvinner i langt større grad kan prioritere kompetanse i rekrutteringen fremfor hvilke kandidater som kan tiltre raskest, ifølge direktøren.

– Lenger oppstartstid vil også gi ryddigere ansettelsesforhold, mer tid til opplæring og bidra til at man kan unngå oppsigelser i forbindelse med anbudsprosessene. I dag må vi i enkelte tilfeller si opp de ansatte før vi får vite om det er vi som vinner anbudet eller ikke fordi Nav gir oss for kort oppstartstid. Det skaper stor usikkerhet, understreket Bache.

– Det er et paradoks at ansatte i denne bransjen skal jobbe under slike forhold, utdypet han.

Korte frister fører også til at lederne man ønsker på lokasjonene er de siste som kommer inn, fordi de har lenger oppsigelsestid.

– Det er noe vi har dårlige erfaringer med, slo Bache fast.

I tillegg har mange av anbudene spesifikke krav til lokaler. Med ti til femten tilbydere innebærer det at mange blir løpende rundt for å lage intensjonsavtaler med utleiere, ifølge direktøren.

Raskt ute med dagbøter

Hos Fretex Jobb har man opplevd å bli tildelt kontrakt fra Nav bare fire-fem uker før etaten vil ha tiltaket på plass.

– Selv med så korte frister håndhever Nav et strengt kontrollregime. Vi fikk flere dagbøter av Nav fordi vi ikke hadde lokasjonen i orden, og at IT ikke var på plass. Det sier seg selv at det blir mange mangler med så kort oppstartstid, sa Bache.

På toppen av dette var oppstart satt til 1. juli.

– Det er også et poeng. Ti av 30 anbud i forrige tildelingsrunde hadde oppstart 1. juli, altså midt i fellesferien, illustrerte Bache.

Alt i alt har dette ført til stort gjennomtrekk av ansatte hos Fretex Jobb, ifølge direktøren.

Frykter deling

– Jeg frykter at vi får en deling av ansattgrupper mellom de som er i skjermet virksomhet og de som er i anbudsutsatte tiltak. Vi har behov for veldig lik kompetanse på begge områder, sa Bache.

Men med usikkerheten anbudsutsetting medfører, vil mange av de med mest kompetanse søke seg bort fra dette området, tror direktøren.

– På tiltakene AFT og VTA har Nav varslingsplikt på seks måneder før de kan avslutte tiltaket, mens i de anbudsutsatte tiltakene står det i kontraktene at vi skal informeres så raskt som mulig, fortalte Bache.

Det betyr at man ikke rekker å gå til nedbemanning på grunn av korte frister, noe som innebærer økonomiske tap for leverandøren.

Sjokkert

– Jeg visste ikke at det var så galt. Den fortellingen du har kommet med overgår det jeg trodde det var mulig å oppleve i praksis. Summen av det du sier er at kvaliteten må bli dårlig, sa Sp-politikeren.

Bache supplerte med å peke på det enorme styrkeforholdet mellom Nav som innkjøper og tilbyderne i markedet.

– Vi hopper når de sier hopp, nesten uansett, sa han.

– Det du har presentert her gjør et meget sterkt inntrykk på meg. Hvorfor i all verden skal dette anbudsutsettes? Hva er argumentet for dette? Det handler tross alt om mennesker, sa Lundteigen.

Nav: – Tar kritikken på alvor

Ifølge avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav tar etaten kritikken fra leverandørene av arbeidsmarkedstiltak på alvor.

Grundtjernlien understreker at leverandørene er svært viktige samarbeidspartnere for Nav.

– Vi synes det er positivt at leverandørene kommer med innspill og forslag til forbedringer. Vi har full forståelse for at prosessen fra anbud til oppstart av arbeidsmarkedstiltak kan være krevende for flere leverandører. Vi opplever likevel at samarbeidet er godt, sier avdelingsdirektøren.

Saken fortsetter under bildet.

Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i Nav.

Hanna Skotheim

Det er berammet et møte mellom Nav og leverandørenes interesseorganisasjoner.

– Da blir det igjen anledning til å få snakket om saker som leverandørene er opptatt av, sier Grundtjernlien.

Kritisert tidligere

Ifølge avdelingsdirektøren har Nav også tidligere fått kritikk for at det kan være for liten tid mellom signering av kontrakt og oppstart av et arbeidsmarkedstiltak.

– Det er kritikk vi tar på alvor. Det er viktig for oss at leverandørene får så forutsigbare rammebetingelser som mulig. Fra i år vil vi legge til rette for at kontrakter kan signeres seks måneder før avtalen iverksettes. Vi håper at en såpass lang periode fra avtalesignering til avtaleoppstart vil ivareta leverandørenes behov for forutsigbarhet, også dersom oppstart av ny avtale blir på sommeren.

Dermed går det altså mot en løsning i tråd med hva Fretex Jobb etterlyser.

Garanterer ikke full utnyttelse

Nav er også kjent med at tiltaksplasser ikke alltid benyttes slik det opprinnelig var planlagt. Ledige plasser kan dermed føre til dårligere resultat for leverandørene, ettersom de får betalt for gjennomførte løp.

– Det er betydelige variasjoner og svingninger både i bevilgninger fra Stortinget til arbeidsmarkedstiltak, i arbeidsmarkedet i Nav-kontorenes prioriteringer og brukerens behov, for å nevne noe. Det er derfor viktig for Nav å kommunisere dette i konkurransegrunnlaget til potensielle tilbydere, hvor vi påpeker at vi ikke garanterer full utnyttelse av plassene, men at vi etterstreber forutsigbarhet, sier Grundtjernlien.

Han forklarer at det gjøres klart i konkurransegrunnlaget at verdien er et estimat som styres av behov, bevilgning av midler og utviklingen på arbeidsmarkedet.

– Fylkene står fritt til å styre tiltaksbruk ut fra eget behov og økonomiske rammer, legger Grundtjernlien til. 

I tillegg peker Grundtjernlien på at potensielle tilbydere er gjort kjent med risikoen i konkurransegrunnlaget, og dermed kan prise risikoen inn i sitt tilbud til Nav.

– Likevel er det viktig for Nav å ha god dialog om økonomiske rammer og endringer i behov. Utnyttelse av plassene er derfor svært viktig, understreker han.