JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TILLITSREFORM: Rikke Reiter er sjef for alle dagtilbud og skoler Helsingør kommune. Hun mener det danske tillitsreform-forsøket er en suksess.

TILLITSREFORM: Rikke Reiter er sjef for alle dagtilbud og skoler Helsingør kommune. Hun mener det danske tillitsreform-forsøket er en suksess.

Nina Hanssen

Tillit til offentlig ansatte

Danske Rikke fikk teste ut tillitsreformen på dagtilbud og skoler i sin kommune. Slik har det gått

Sju danske kommuner har fått tillit til å styre ulike velferdsområder slik de selv ønsker i en treårsperiode. De kaller det frislipp – og er allerede godt i gang.



23.03.2022
10:56
25.03.2022 09:56

nina.hanssen@lomedia.no

– Frikommuneforsøket av barnehagesektoren her har gitt oss mer frihet. Nå regner jeg med dette blir innført i alle kommuner, sier danske Rikke Reiter om erfaringene med tillitsreform i Danmark.

Reiter er sjef for alle dagtilbud og skoler Helsingør kommune, en av de danske kommunene som har blitt fristilt i det siste danske forsøket på tillitsreform.

Det er fredag ettermiddag. Sola skinner og fortsatt er det en del barn som leker ute mens de venter på at foreldre skal hente dem i barnehagen. Det er få ansatte ute, men Rikke Reiter påpeker at det er like mange ansatte nå som da regjeringen slapp kommunen fri i 2019.

– Vi følger normeringen med minimumskrav på minst en voksen per 3 barn for de minste og 1 per 6 barn for de eldste barna. Da har vi ikke beregnet lederne med i dette regnestykke, påpeker hun.

– Minimumsnormering er viktig, men innholdet er minst like viktig, sier hun. 

Nylig var kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på tur sammen med blant annet KS for å se hvordan Danmark har sluppet kommunene fri, og hvordan det kan overføres til arbeidet med tillitsreform i Norge.

Fikk du med deg denne? Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

Sju danske kommuner ble «sluppet fri»

Det var den sosialdemokratiske statsministeren Mette Fredriksen som satte i gang et frikommuneforsøk og i 2021 fikk sju danske kommuner sine frislipp, deriblant Helsingør.

Kommunene undertegnet hver sin «velferdsavtale» med regjeringen og skulle i tre år selv styre ulike velferdsområder (dagtilbud, folkeskole og eldreområdet) akkurat som de selv ønsket – uavhengig av statlig regelverk.

Fredriksen har allerede sagt at de har ambisjoner om å gjøre dette over hele landet.

I forsøksordningen fikk Helsingør, som har over 60.000 innbyggere, frihet til å styre barnehager med barn fra 0–6 år slik de vil.

Reiter, som er et viktig bindeledd mellom politikerne og de som jobber i kommunen, sier at de i begynnelsen var litt usikre på hva dette ville bety i praksis.

– Vi ble så positivt overrasket og visste ikke helt hvilken gave vi hadde fått. Så det var først da avtalene kom at vi startet med å omorganisere. Vår oppfatning var at dagtilbud-loven er ganske grei og lite detaljstyrt og at våre barnehager fungerte fint i dag, så vi var usikre på hvordan vi nå skulle styre. Da fristillelsen kom gikk vi gjennom våre kommunale retningslinjer og vurderte om det vi gjør i hverdagen gir mening. Det var en fin mulighet til å revurdere vår praksis med kvalitet for barna, sier hun.  

Hovedmålet var å løfte kvaliteten for barna sammen med de ansatte og foreldrene i hver institusjon. Lederne spurte barna og foreldrene om hva som var kvalitet for dem.

– Vi har et rådgivende styre der alle fagorganisasjonene er med for å legge føringer og komme med ansattes syn.

– Vi ville ikke legge oss opp i hvordan ansatte jobbet, så lenge det var bra for barna. Målet var å gi ansatte i barnehagene større frihet til å finne ut hvilke aktiviteter og tiltak vi kunne gjøre for å skape de beste miljøene for barna og samtidig gode arbeidsmiljø. Det ser jo ut til å fungere veldig bra, sier hun.

Målet fra politisk hold er at hvert sted skal finne innovative løsninger som passer for dem – og at de deretter kan dele erfaringer med andre. Rikke Reiter er glad for at ordfører Benedikte Kiær i 12 år har vært positiv til dette.

Selv deltar Reiter jevnlig på samlinger for alle de sju forsøkskommunene, slik at erfaringene deles fra de ulike områdene.

Mer tillit til offentlig ansatte: «Alle» vil være med å utforme tillitsreformen. Nå starter arbeidet

Frislipp 2.0 og klar for mer

Reiter sier at Helsingør nå har kommet langt og vil ikke gå tilbake til mer styring fra sentralt hold.

– Her har vi Frislipp 2.0 og det har tvunget oss, foreldrene og medarbeidere til å komme med de gode ideene til å få beste kvaliteten og hverdagen for våre barn. Vårt mål er at språkkunnskapene skal økes og at det er mer trivsel i våre institusjoner, så det følger vi nøye med på og ser positive tegn på, sier hun.

De ser at språkkunnskapene øker og at det er mer trivsel i institusjonene. Hun har følgende råd til Norge om de nå skal prøve dette ut:

– Jeg anbefaler frislipp på det varmeste, men tenker det er viktig å se dette i sammenheng. Dere bør ikke bare se på lovverket i sektoren men også se på andre regelverk og lover som påvirker hele sektoren. Blant annet arbeidsmiljølov og HMS henger sammen, sier hun.

Reiter er glad for at Helsingør fikk frislipp av dagtilbudene, da hun tror det er en større oppgave å slippe fri skolene.

– Det er et mer komplisert regelverk knyttet til skoler og utdanningsinstitusjoner, så det blir spennende å se evalueringer fra de kommunene som har sluppet dette fri. Alle skoler kan bli kompleks utfordring også for oss, men vi vil hilse en fristillelse velkommen på alle de store velferdsområdene her, sier hun som også har det faglige ansvaret for skolene i kystbyen.

Reiter mener det bør komme en rask avklaring av hva som skal skje når de tre prøveårene er over, slik at det kan gi ro og stabilitet for alle framover.

Fikk du med deg denne? Tajik ber Nav sette i gang med tillitsreformen

Faglige tillitsvalgte advarer mot misbruk

Faglig sekretær Michael Dufke Christiansen i 3F i Nord-Sjælland øst som organiserer rundt 4000 ansatte i kommunen sier at han også merket en positiv endring da kommunen ble slippet fri i 2019.

– Da dette kom tenkte jeg «Gud hvor deilig», sier han.

Han håpet at mange år med New Public Management og privatisering var over og at arbeidsfolk skulle få mer innflytelse over egen hverdag igjen.

KRAV TIL BEMANNING: Faglig sekretær Michael Dufke Christiansen i 3F mener intensjonene i den danske reformen er gode, men at for lav bemanning uthuler innholdet i den.

KRAV TIL BEMANNING: Faglig sekretær Michael Dufke Christiansen i 3F mener intensjonene i den danske reformen er gode, men at for lav bemanning uthuler innholdet i den.

Nina Hanssen

Christiansen er selv oppvokst på en skole i kommunen da hans stefar var skoleleder, og hadde da to barn på 1 og 3 som brukte de kommunale dagtilbudene i kommunene da frislippet kom til byen.

– Jeg merket at mine egne barn var mer glade og hadde en fin utvikling. Det virket som det var fokus på trivsel og arbeidsmiljø for de ansatte og det var fint å se, sier han.

Christiansen oppfattet frislippet som meningsfylt og at flere ansatte fikk opplæring for å ha større fokus på barnas behov.

– Det var flott at Helsingør fikk mulighet til å teste dette og vi oppfattet at våre kommunale ansatte var svært tilfredse de første årene, sier Christiansen da vi møter han etter at han har besøkt Røde Kors flyktningmottak der han organiserer de ansatte.

Helsingør ligger på Sjælland nord i Øresund og det er bare en kort ferjetur over til Helsingborg i Sverige. Da vi besøker byen så er alle med på å sørge for å ta imot flyktninger som skal innpasses i samfunnet.

Den faglige sekretæren er imidlertid ikke så imponert med det nye borgerlige bystyret og hvordan de kommuniserer rundt frislippforsøket. Blant annet har politikerne er ulikt syn på bemanningssituasjonen i barnehagesektoren som nå styres fritt av kommunen. Han sier at frikommuneforsøket var bra helt fram til valgkampen i 2021. Da mener han det brått ble en endring.

Politisk retningsskifte

Selv om kommunen sier de har beholdt minimumsnormeringen i barnehagene, er ikke det som medlemmene sier til sine tillitsvalgte. 

– Våre ansatte har flere ganger rapporterer til oss at det har vært for få ansatte på jobb, både før og etter korona. Det kan selvfølgelig skyldes flere ting, men jeg lytter til medlemmenes budskap.

– Slik jeg ser det, så ga frislippet glade ansatte som fikk mer tid på å stimulere barnas utvikling. Men dette tolket det borgerlige flertallet som at de ansatte hadde for god tid, og over natta begynte de å prioritere andre områder.

Overkapasitet eller bemanningskrise?

– Det kan virke som det borgerlige bystyret oppfattet frislippet som om det var overkapasitet i sektoren og begynte å prioritere andre områder framfor flere ansatte. Vi så at det ble færre ansatte i kjøkkenene der vi organiserte folk, forteller han.

Og da 3F, sammen med BUPL, som er Danmarks største faglige fellesskap for pedagoger påpekte at det var en kritisk mangel på hender i sektoren, ble de møtt med at pandemien gjorde dette umulig.

Christiansen sier at foreldrene til barn i noen institusjoner også lokalt ble møtt med argumentet om at de hadde prioritert vekk kjøkkenpersonale til fordel for flere hender til pedagogiske personale.

– Dette forteller oss at det er for lite innsyn i de økonomiske disponeringene. Mange foreldre ble frustrert over dette, fordi de hadde valgt den bestemte barnehagen og betalte ekstra for matordningen som nå ble forringet selv om betalingen var den samme, forteller han.

Christiansen sier at de lokale foreldreutvalgene ble møtt med argumentet om at det til dels var en måte å skaffe flere hender til barnas beste, men også at prisen ville gå opp om de beholdt kjøkkenpersonale.

– Noe som vi i fagbevegelsen er kritisk til, da ansatte på kjøkkenet ikke er dyrere enn faglært pedagogiske personale.

– Det var som de bruke koronaen som unnskyldning for å omgå å beholde disse, sier han.

Virkelighetsoppfatningen var forskjellig og mens fagforeningene påpekte åpenbar personalmangel, ble det ikke ansatt flere personer. Noe som fikk de faglige tillitsvalgte til å se rødt.

Christiansens syn på frislipp ble da endret.

– Vi i 3F mener det burde være noen politiske føringer fra sentralt hold. Eller en klausul om hvordan frikommunene kunne anvende støtten og den friheten som de får, så det ikke blir misbrukt.

Han roser regjeringen for å gi kommunene disse mulighetene for å teste ut hvordan dette kan løses innovativt lokalt.

– Politikken er mulighetens kunst, men her mener jeg nasjonale politikere bør følge med på hvordan de lokale politikerne lokalt tolker dette, sier han.

Christiansen er spent på sluttevalueringene fra forsøket i Helsingør som skal avsluttes i 2023.

Debatt: «Vi kan vente oss heftige protester rundt tillitsreformen i skolen»

Ordfører: Mental fristilling

Ordfører Benedikte Kiær har stor tro på frislippet, og avviser at de har brukt reformen til å knipe inn på bemanningen.

– Det var den sosialdemokratiske regjeringen som satte i gang dette frikommuneforsøket i 2019. Hva tenker du, som borgerlig politiker, om dette politiske grepet?

– Både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer har de siste snart 20 år forsøkt seg på skift med forskjellige slags frikommuneforsøk. Noen har virket. Andre ikke. Vårt aktuelle forsøk på dagtilbud-området har jeg tro på. Jeg kan allerede merke en god effekt ute i virksomhetene. Ikke minst som en slags mental fristilling, sier Kiær.

– Hva er den viktigste erfaringen fra Helsingør som fikk «velferdsavtale» med frihet til å styre barnehager med barn fra 0–6 år slik dere vil?

– Vi er langt fra i mål ennå men forsøker å kjøre dette ennå i to år. Men vi kan merke at forsøkene gir ny energi og lyst til at finne på noe ute i de enkelte dagtilbud. Det er riktig deilig. Og så skal vi politikere bare sørge for at holde fingrene vekk og la utviklingen skje desentralisert uten vår innblanding. Det siste er vanskelig, men avgjørende viktig, sier ordføreren. 

Hun sier at det virker som noen ledere har kastet seg over dette med det sammen mens andre går mer forsiktig fram.

REFORMTILHENGER: Ordfører Benedikte Kiær i Helsingør kommune sier det viktigste hun som politiker kan gjøre er å holde avstand til fagfolkene som utvikler tilbudet slik de selv synes er best.

REFORMTILHENGER: Ordfører Benedikte Kiær i Helsingør kommune sier det viktigste hun som politiker kan gjøre er å holde avstand til fagfolkene som utvikler tilbudet slik de selv synes er best.

Helsingør Kommune / Susanne Foldberg

En tillitsøvelse for alle

– Det er derfor også en tillitsøvelse på alle nivåer her mellom politikere og embetsfolk og barnehageledere, men også mellom ledere og ansatte og mellom barnehagene og foreldre, sier ordføreren.

– Fagforeningene BUPL og 3F sier at det i dag er kritisk mangel på hender i barnehagesektoren og mener at politikerne i sine budsjetter ikke prioriterer dette område etter valget i 2021. Hva tenker du om det? 

– I Helsingør kommune har området vært prioritert høyt i flere år, så jeg tror ikke at det er oss fagforeningene sikter til når det gjelder økonomien. Men, jeg er enig i at utfordringen med å skaffe utdannede pedagoger er utfordrende. Vi er i tett konkurranse med alle andre kommuner. Og der ser jeg at våre frikommuneforsøk er en klar fordel samtidig med, at vi i Helsingør kommune var blant de første med minimumsnormeringer, som BUPL har etterspurt. Dette tror jeg faktisk gir oss en liten konkurransefordel i forbindelse med rekruttering. 

Benedikte Kiær sier at kommunen har et uttalt mål om 70 prosent utdannede pedagoger i sine dagtilbud. Skal de lykkes å skape mer verdi for barna, så mener hun det er behov for at organisasjonene kaster kamp-parolene sine og heller tar kampen om å se mulighetene som ligger i å bli satt fri. Det krever mot.

– Vi har ikke hastverk men jeg mener vi også i Danmark kanskje også se på mulighetene å fristilles også fra andre deler av lovverket som deler av arbeidsmiljøloven, byggeforskrifter og andre regler som i dag hindrer de voksne i å bake med barna? spør hun.

– Hva kan norske politikere lære av dette forsøket i Danmark?

– Politikere må ha mot til å holde fingra unna fatet og bare ha tillit til å la utviklingen skje desentralisert, sier ordfører Benedikte Kiær i Helsingør.

Større frihet og noen utfordringer

Den danske nasjonale forsknings- og analysesenter for velferd (VIVO) har fulgt forsøkene tett og har laget flere underveisevalueringer om prosessen. Forskningsleder Ulf Hjelmer bekrefter at frikommunene har utfoldet seg mer fritt i forhold til lokale behov framfor å følge nasjonale regler.

De sju kommunene som underskrev velferdsavtale i 2021 er Esbjerg, Helsingør, Holbek, Langeland, Middelfart, Rebild og Viborg kommune. Kommunene er på forhånd utvalgt og inngått direkte avtaler med regjeringen for å slippe mye administrative arbeidsoppgaver.

Hjelmers konklusjon er at det overordnede resultatet er godt. Men i enkelte kommuner har dette forsøket blitt oppfattet som mer byråkrati.

Han sier at det er behov for å tenke nytt både i skolen, dagtilbudet for de minste og på eldreområdet da blant annet folkeskolereformen ikke har gitt de resultatene som var forventet.

Her mener Hjelmer det er en del utfordringer. Blant annet om hvordan skaper de en større faglig frihet på den enkelte skole, samtidig som statlige regler kan sikre en forholdsvis lik kvalitet i undervisningen?

En lignende utfordringer er det også på barnehageområde, bekrefter han.

Men overordnet mener forskningslederen at det er spennende at kommunene har fått en hel sentral rolle i utformingen av Danmarks velferdssamfunn og at et er god grunn til å følge med videre.

– Tillit er vanskelig å vedta

Forsker Tina Øllgaard Bentzen ved Roskilde universitet mener det er fire dilemmaer med tillitsreform i offentlig sektor.

Bentzen har en doktorgrad i tillitsbasert styring og ledelse i offentlig virksomhet og forsker nå spesielt på samkjørt styring, som en vei til avbyråkratisering.

I kjølvannet av mange år med New Public Management satte den sosialdemokratiske regjeringen i gang en prosess for å vise mer tillit til offentlige ansatte. Da det er denne gruppa som sørger for at borgerne får det de har krav på av velferd og tjenester.

For formålet med den danske nærhetsreformen (tillitsreformen) er at de offentlig ansatte skal frigjøres og gis mer tillit til deres faglighet og dømmekraft. Blant annet skal de bruke mindre tid på kontroll og mer tid på borgerne.

– Tillit fører er bra for medarbeidernes tilfredshet og motivasjon, som ikke er en uvesentlig ressurs i den offentlige sektor. Tillit kan øke beslutningstempo og styrke kvalitet, effektivitet og innovasjon, sier hun.

Og tror ingen er imot tillit, men kanskje ikke er klar over dilemmaer som dette kan medføre.

DILEMMAER: Forsker Tina Øllgaard Bentzen ved Roskilde universitet.

DILEMMAER: Forsker Tina Øllgaard Bentzen ved Roskilde universitet.

Nina Hanssen

Flere dilemmaer med tillit

Bentzsen sier at et viktig argument for å jobbe med tillit, er at det styrker fleksibiliteten i oppgaveløsningen. Der den ansatte bruker sin egen dømmekraft og faglighet på hva som er best for borgerne. Dette medfører at prinsippet om faste, like standarder for alle blir myket opp.

– Altså gir fleksibiliteten, som tilliten åpner opp for, mulighet til å tilpasse etter den enkelte borgers behov. Det betyr samtidig at alle ikke skal ha lik behandling. Altså får kanskje brukerne den hjelpen de har mest bruk for, men ikke det de har rett til.

Ideelt sett fører mer tillit til mer skreddersydde ytelser som borgerne er fornøyde med. Og da øker også deres tillit til det offentlige. En vinn-vinn-vinn situasjon.

Men hva skjer om tilliten slår sprekker eller kommer under press, spør forskeren.

Statsministeren sa i sin nyttårstale til folket i 2022 at hun ville ha «Mer hjerterom og mindre kontroll». Mange har tolket dette dit hen at dette også handler om å redusere eller avskaffe kontroll. Avbyråkratisering og forenkling er en del av innholdet i Nærhedsreformen og i mange organisasjoner. Men forskeren sier at det i dette ligger en falsk motsetning i at all kontroll fremstilles som undergravende for tillit.

– Jeg har til gode å møte en offentlig ansatt, som ønsker seg full frihet og ingen kontroll, sier hun.

For hun vet at for en usikker medarbeider så kan mer tillit føles tungt på skuldrene.

Bentzen sier at ambisjonen om tillit handler i høyeste grad også om å se og tro på det beste i medarbeiderne.

– Noen griper begeistret dette store handlingsrommet, mens andre nøler. Med støtte, kompetanseutvikling og god ledelse kan man sikre mer trygghet for de usikre.   

Ta dilemmaene med i begeistringen

Tina Øllgaard Bentzen mener at det er alltid er viktig å se på fordelene, men også ha noen av disse problemstillingene i bakhodet. Hun mener absolutt det er verdt å teste dette ut.

Hennes påstand er at de organisasjonene som lykkes med ambisjonen om tillit til medarbeiderne, er de som har åpne ører og øyne til – og som tør å utforske og ta tak i dilemmaene.

– En verden i sort og hvitt kan ved første øyekast virke lettere at forholde seg til, men som med så mye annet i livet, er det i nyansene og spenningsfeltet at tilliten for alvor kan slå rot.

23.03.2022
10:56
25.03.2022 09:56



Mest lest

Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm

ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.

ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.

Brian Cliff Olguin

Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

Alf Ragnar Olsen

Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde

 Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført

 Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv.  Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

Håvard Sæbø

Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke

– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.

Helge Rønning Birkelund

Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.

Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.

Tri Nguyen Dinh

Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

Knut Viggen

Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem

Her er den nye lønna til industriarbeiderne

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken

Krister Sørbø, VG/NTB

Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før

Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.

Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.

Guro Gulstuen Nordhagen

Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet

Kommentar

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.

Leif Martin Kirknes

«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

Arkivfoto: Erlend Angelo

Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere

Debatt

Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.

Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.

Ole Palmstrøm

«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»

LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.

LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.

Kari Kløvstad

Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden

KRAV OG MOTKRAV: Sånn så det ut da Handel og Kontor og NHO møttes til forhandlinger om Standardoverenskomsten mandag formiddag.

KRAV OG MOTKRAV: Sånn så det ut da Handel og Kontor og NHO møttes til forhandlinger om Standardoverenskomsten mandag formiddag.

André Kjernsli

Her er den nye lønna til kontoransatte

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sammen med styreleder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland. 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sammen med styreleder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland. 

Jan-Erik Østlie

Regjeringen trekker tilbake avgiftsøkningen for handikap-drosjer


Flere saker