Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

Kapitaleierne stikker av med en stadig større del av verdiskapningen, mens lønnsandelen går ned.

– Det skal jeg love dere at jeg kommer til å fortelle NHO-leder Ole Erik Almlid, når vi møtes på Næringslivets Hus om en måneds tid.

Tirsdag formiddag innledet LO-lederen til LOs representantskap. Hun tjuvstartet årets lønnsoppgjør, som kommer til å bli en tøff affære.

Følsvik legger ikke skjul på at målet ved vårens tariffoppgjør er å sikre lønnstakernes andel av verdiskapingen og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomsten.

Les mer: Stor lønnsvekst blant topplederne

Tapt siden 80-tallet

LO-lederen mener frontfagsmodellen over tid har fungert som forutsatt. Industrien har klart å holde skansen.

Men særlig i tjenestenæringene, mener LO-lederen at arbeiderne og forbrukerne har faktisk har tapt helt siden 1980-tallet.

– Det er næringer hvor eierne har stukket av med stadig mer av verdiskapningen, og de ansatte og forbrukerne står igjen som tapere, mener Følsvik.

Hun viste til konkrete eksempler:

• Hotellene. Det ble streik i 2016 fordi LO-medlemmene hadde blitt hengende etter i forhold til andre grupper. De som jobber er blant de som tjener minst – mens eierne sitter igjen med gevinsten.

– Noen av våre aller rikeste eier landets største hotellkjeder, sier Peggy Hessen Følsvik.

• Dagligvarehandelen.

– Prisene fortsetter å stige uten at vi helt vet hvem som tar ut avansen. Vi vet bare at det ikke er de ansatte, sier hun.

• Bankene, hvor utbyttene har økt år etter år.

– Så er det viktig for meg å understreke at det ikke er vi – fagforeningene – som har sviktet. Vi har gjort jobben vår i frontfagsmodellen. Vi har vist ansvar. Mitt budskap til eierne er derfor: Disse overskuddene må i større grad komme de ansatte til gode.

– Betydelige gevinster

LO-lederen poengterer at måten vi forhandler lønn på i Norge gir betydelige gevinster. Nemlig et kompetent og omstillingsdyktig næringsliv.

– Men gevinstene av dette – overskuddet – hentes ut av kapitaleierne i store deler av næringslivet som følger etter frontfaget, i stedet for å bli fordelt slik det er ment, sier Følsvik.

I tillegg flytter flere av disse kapitaleierne ut når de har samlet seg nok millioner på bok, fortsetter hun.

– Så har det blitt for dyrt å bo i Norge. Så flytter de til Sveits.

– Noen tjener milliarder på private barnehager, med offentlig støtte, men tar med seg pengene til en bankboks i Alpene. Tenk dere det. De er for rike til å bo i Norge, sier Følsvik.

Med andre ord, hadde LO-lederen en klar melding. Ikke bare til Ole Erik Almlid, men til alle de som utfordrer frontfagsmodellen som ligger til grunn for den norske lønnsdannelsen.

Frontfagsmodellens framtid

– Måten vi forhandler lønn på i Norge, bidrar til fordeling og løfter store grupper av ansatte både i offentlig og privat sektor. Resultatet er et samfunn med høy yrkesdeltakelse, små forskjeller, og tillit, poengterer LO-lederen.

– Hvis dette utfordres av at enkeltgrupper med høy forhandlingsmakt ønsker å bryte ut, forvitrer hele den norske arbeidslivsmodellen. Samtidig må vi passe på at alle grupper og sektorer får dra nytte av økt verdiskapning. Det kan ikke være slik at enkelte grupper trekker fra. Det skaper økt ulikhet og vil i sin tur bidra til å svekke oppslutningen om frontfagsmodellen, påpeker hun.

Hun legger ikke skjul på at hun er bekymret for den manglende lønnsveksten i kommunal sektor. Tre år på rad har kommuneansatte vært lønnstapere og blitt hengende etter i lønnsvekst.

– Det er en utvikling som ikke kan fortsette, mener hun.

– Mens våre medlemmer er ansvarlige, og følger de prinsipper vi har forhandlet fram med NHO, bevilger topplederne seg både to- og tre ganger så stor lønnsvekst. Det kan ikke fortsette.