Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Regjeringa endrer reglene slik at færre kan få dagpenger når de er arbeidsløse. Dette gjør de ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsløs.

Nå er det slik at man kan beregne dagpengene til arbeidsløse ut fra inntekt de siste tre åra.

Regjeringa vil endre dette til at bare inntekt fra det siste året legges til grunn. Argumentet er at de med «aktuell» tilknytning til arbeidslivet skal få dagpenger.

Minstekravet til inntekt man må ha hatt på det siste året for å få dagpenger skal være som i dag: 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I dag betyr det at minstekravet for å få dagpenger altså er 167.000 kroner. Beløpet blir justert opp noe høyere i mai neste år.

Hva betyr de nye dagpengereglene?

Regjeringa har et anslag på hvor mange som vil rammes av de nye reglene i 2023. Anslagene viser at:

• Over 2000 nye registrerte arbeidsløse vil ikke få dagpenger som følge av de nye reglene.

• I underkant av 13.000 personer vil få mindre i dagpenger.

• Rundt 1400 personer vil få dagpenger i maks 52 uker, i stedet for maks 104 uker.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser til FriFagbevegelse at det ikke er mulig å si eksakt hvor mange som vil bli berørt eller i hvilken grad. Det avhenger av hvor mange som melder seg som ledige, hvilken opptjening de har og hvor lenge de er arbeidsløse.

Anslagene over er blant annet basert på datagrunnlag fra før pandemien, ifølge departementet.

Arbeidsløsheten i Norge er for tida svært lav, og regjeringa tror den vil holde seg på et svært lavt nivå også neste år.

Ingen mister dagpenger nå

– Betyr de nye reglene at folk som i dag har krav på dagpenger, vil miste retten til dagpenger?

«Ingen som har dagpenger i dag mister retten til dagpenger på grunn av de nye reglene. Endringen gjelder kun for nye tilfeller», svarer arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen på epost til FriFagbevegelse.

 – Hva skal gruppa som i dag kvalifiserer til dagpenger, men ikke med de nye reglene, leve av hvis de ikke finner jobb?

«Dagpenger har også hittil vært basert på opptjening og langt fra alle arbeidsledige mottar dagpenger, eller har krav på det», svarer Mjøs Persen.

Hun viser til at i august i år var cirka 48.000 mennesker registrert som helt arbeidsløse. Av disse mottok drøyt 18.000 mennesker dagpenger.

Sparer 200 millioner

Regjeringa anslår at staten vil spare 200 millioner kroner på innstrammingen i reglene for opptjeningstida for dagpenger.

Optimistisk

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener regjeringas prognose for ledighetstallene, er for optimistiske.

Regjeringa planlegger for en liten økning i ledigheten framover. Dagens ledighetstall er 1,6 prosent. Statsbudsjettets prognose er 1,7 prosent i 2023 og 1,9 prosent i 2024.

Alle andre prognosemakere, inkludert Bjørnstad selv, regner med en mye kraftigere økning i arbeidsledigheten.

– Ingen andre enn regjeringen selv tror på en så stabil ledighet. Vi har allerede sett et omslag i økonomien, sa Bjørnstad til FriFagbevegelse da finansministeren la fram budsjettforslaget i går.

Fortsetter med ferietillegg på dagpenger

Folk som var arbeidsløse og fikk dagpenger i åtte uker eller mer i 2022, skal få ferietillegg på dagpengene.

I 2023 vil de få 9,5 prosent av dagpengene de fikk i 2022.

Også folk som har fått sykepenger på grunnlag av dagpenger, vil få ferietillegg på dagpengene sine.

Regjeringa vil også sjekke ut å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024, som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. 

Les også: Høytlønte må betale 95.000 kroner mer i skatt. Slik påvirker endringene deg