Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– «Sulis 1907» er den første politiske filmen som er laget i Norge. Det er filmen om fagbevegelsens fødsel, hva som måtte til for at vi skulle få et anstendig arbeidsliv, sier regissør Nils Gaup.

Torsdag har filmen premiere på norske kinoer. Men den har allerede gått landet rundt på førpremierer.

I arnestedet

Første gang filmen ble vist, var i Sulitjelma – arnestedet både for filmens handling og for norsk fagbevegelse.

– Jeg tenkte at hvis de godtar filmen, og sier den er sann og ekte i Sulitjelma, blir jeg veldig glad. Førpremieren i gruva var en lakmustest på om filmen har et hjem. Responsen fra de tusen som så filmen var langt mer enn jeg kunne ønske meg, sier Gaup.

– Hadde publikum vendt meg ryggen, hadde det ikke vært noe gøy. Du må alltid være forberedt på litt juling. Det aller viktigste er at publikum trives i kinosalen. Det ser det ut til at folk gjør. Det betyr mye for meg, legger han til.

Les mer: Storfilmen «Sulis 1907» bergtok publikum i Sulitjelma

Jan-Erik Østlie

Oscar-nominert

Nils Gaup står bak flere norske storfilmer. Han ble Oscar-nominert for «Veiviseren», og har også «Håkon Håkonsen», «Hodet over vannet», «Kautokeinoopprøret» og «Birkebeinerne» på sin merittliste.

– Er hver nye film en slags eksamen?

– Det er en doktorgrad hver eneste gang. Noen ganger står du. Noen ganger ikke. Jeg tror vi står på denne. Dette er selvsagt underholdning. Men det er også en film som virkelig betyr noe.

Den nordiske modellen

Han forteller at det har vært en spesielt viktig for ham å lage en film om arbeideropprøret.

– Absolutt ingen ting har kommet gratis. Det krevde knallhard kamp gjennom mange år å kjempe for levelig forhold for arbeidsfolk – få en åtte timers arbeidsdag, åtte timers hvile og åtte timers søvn, sier Gaup.

– For meg er dette filmen om den nordiske modellen og fødselen av den. Det hersker ingen tvil om at den nordiske modellen er den beste som finnes. Den er så dynamisk. Hovedavtalen fra 1935 har større betydning for norsk arbeidsliv enn noen aner.

Selv har han bodd i USA en periode. Da fikk han mange spørsmål om hva den nordiske modellen er for noe.

– Jeg kunne ikke svare på det spørsmålet. Jeg visste ikke hva det var. Nå har jeg foretatt en reise i en historie som dessverre er underfortalt, sier Nils Gaup.

– Men nå føler jeg også at jeg vet.

En av filmens hovedrolleinnhaverne, Simon J. Berger og LO-leder Peggy Hessen Følsvik under innspillingen av Sulis 1907.

Sissel M. Rasmussen

Emosjonelt

– Hva har gjort mest inntrykk under innspillingen?

– Det var helt fantastisk å være i Olavsgruva på Røros og filme i gruvene der – 95 meter under bakken. Det gjorde veldig inntrykk på meg. Å gå i fotsporene til folk som jobba der – langt under overflaten. Dukke ned i vår felles historie. Og skjønne den. Fokusere på de som bygde landet. Deres historie er ikke fortalt. Her ligger det livshistorier, krigshistorie, alt. Det var de som jobba her langt under som bygde landet. Det var veldig sterkt følelsesmessig.

Det er lett å sette ting i perspektiv. Gaup skjønner hvor tungt det var å jobbe i gruvene.

– Vi har bare jobbet der noen uker. De jobbet et langt liv nede her. Det er lett å skjønne at de som jobbet i gruvene trengte rettigheter, mener han.

Bygde et samfunn

Malmen som de tok ut i Sulitjelma ble sendt ut av landet. Takket være Norsk Arbeidsmandsforbund ble likevel noe av overskuddet igjen i Sulitjelma.

Det gjorde at man kunne bygge et flott samfunnshus, barnehager, sykehus og skoler.

– Det var et velfungerende samfunn i Sulitjelma takket være fagbevegelsen.

På 70-tallet ble alt stengt. Det ble slutt på å bryte malm. Men kobberprisene har imidlertid økt kraftig. Det kan gi håp om at man kan skape noe nytt igjen.

Markedet overtar

– Hva kan overføres til dagens verden, godt over 100 år senere?

– Kampene må kjempes like hardt i dag. Det er sterke krefter som vil den nordiske modellen til livs. Markedskreftene har tatt over landet. Vi har fått en markedsbasert verden, mener Nils Gaup.

Det gjelder ikke bare i USA, hvor det er veldig bra og være rik, men forferdelig å være fattig. Men også i Norge.

– Alt splittes opp. Sykehus, jernbane, sykehjem, barnehager – alt er blitt forretningsmodeller. Det går ut over barn og familier. Rentene går kraftig opp. Det er ikke de som har penger i banken som må betale for det. Det er folk som må ta opp lån – med stadig høyere rente – som må betale kaka. Da øker bare forskjellene. De som har penger får mer, de som ikke har penger får mindre.

Flere slike filmer?

Med «Sulis 1907» rullet ut over hele landet, hva så med regissøren?

– Når du lager en film, tar det alt du har. Jeg skal ikke kaste meg på en ny storfilm. Men jeg håper det kan komme flere slike filmer. Vi trenger norske filmer som ikke bare handler om konger, kriger og vikinghistorie. Er det et marked for denne filmen, kan det gå. Ironisk nok er det markedet som bestemmer.