Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– En flott og typisk Nils Gaup-film som viser vår, Arbeidsmandsforbundets, historie, sier Brede Edvardsen. Han er forbundets leder, og hadde med seg hele ledergruppa og forbundsstyret på visningen.

I dag bor det ikke mer enn rundt 400 mennesker i tettstedet Sulitjelma, som ligger om lag fire mil øst for Fauske. På filmvisningen var det nærmere tusen til stede.

I en skråning som ble litt gjørmete og opptråkket, slo folk seg ned. Litt duskregn måtte de tåle under filmvisningen, men de fleste hadde kledd seg etter vær og føreforhold.

Da visningen startet, og regissør Nils Gaup var ankommet med helikopter, kom også mørket – og verdenspremieren var i gang.

Dannet fagforeninger

Filmen skildrer arbeidslivet i det tøffe gruvesamfunnet i Sulis fram til 13. januar 1907 da gruvearbeiderne hadde fått nok av livsfarlige arbeidsforhold og grov underbetaling.

LAPPLANDS HELVETE: Dette bildet er fra Giken gruve i Sulitjelma ved århundreskiftet. Den svenske agitatoren Kata Dahlstrøm døpte gruvesamfunnene i Sulitjelma for «Lapplands helvede».

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Denne dagen dro 1000 av dem fra gruvene oppe i de bratte fjellene og ned til det islagte Langvannet. Der samlet de seg til et massemøte og etablerte på sparket ti lokale fagforeninger.

Eller som forfatteren Dag Skogheim har beskrevet det: «I bitende kulde og snø, med himmelen som tak og fjellene til vegger, ble spørsmålet om arbeiderne i Sulitjelma for framtiden skulle la seg behandle som hunder. Svaret var gitt.»

Slavemerket

Det første telegrammet som ble sendt fra de nystartede fagforeningene til Arbeidsmandsforbundet i Kristiania var: «Send 1200 medlemsbøker».

Fjorten dager seinere kunne Tromsøavisa Nordlys melde at fagforeningen ved Sulitjelma gruber nå var oppe i 1600-1700 medlemmer.

Det som framfor alt utløste arbeidernes vrede, var det såkalte slavemerket. Den svenske verkstedsledelsen ved Sulitjelma Aktiebolag hadde bestemt at gruvearbeiderne skulle ha på seg ei støpt kopperplate med innrisset nummer når de kom på arbeid.

Ørnelund / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Flere hundre arbeidere som nektet å bære dette slavemerket, ble øyeblikkelig sagt opp.

Det ble opprør, og etter hvert streiker som både politiet og militæret forsøkte å forhindre og slå ned. Akkurat sånn det var i norsk arbeidsliv på denne tida – ja, faktisk helt fram til Hovedavtalen ble inngått i 1935.

Historie: Her er «Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

– Det var en fantastisk, gripende og engasjerende film om vår stolte historie som har formet Norge, meddeler LO-leder Peggy Hessen Følsvik til Arbeidsmanden på tekstmelding.

LO-lederen har en liten statistrolle i filmen og stilte blant publikum på filmpremieren, sammen med den svenske LO-lederen Susanna Gideonsson.

De to hovedrollene, den brysomme arbeidsgiveren og den unge gruvearbeideren Konrad, var begge svenske.

HOVEDROLLEINNEHAVEREN: Konrad måtte slite for å bli akseptert blant barske menn.

Jan-Erik Østlie

Mannssamfunn

Det var primært unge voksne menn som jobbet i gruvene. Om lag 70 prosent av de vel 1150 menneskene som bodde i Sulis rundt 1900 var menn – flertallet under 30 år.

Gruvene gikk godt økonomisk, folketallet økte. I 1910 talte industrisamfunnet om lag 2800.

Fagorganiseringa etter 1907 var nærmere hundre prosent. Kravene var organisasjonsrett, avskaffelse av slavemerket, åttetimers arbeidsdag, reelle lønnsforhandlinger, bedre boforhold og opprettelse av husleiekontrakter.

1. mai ble feiret i Sulis for første gang i 1907 med 1600 i toget. Martin Tranmæl holdt tale for dagen.

Nordens klippe: Fagforeningspionerer har fått eget minnesmerke på rådhusplassen i Kirkenes

Spesielt å se filmen på historisk grunn

Sjøl om gruvesamfunnet Sulis var mannfolkas rike, dukket det også opp en og annen sterk kvinneskikkelse – som agitatorene Helene Ugland og svenske Kata Dalstrøm.

Mens førstnevnte har en rolle i Gaups film, var det Dalstrøm som betegnet Sulis som Lapplands helvete. Det gjorde Dalstrøm fordi hun ble nektet adgang til lokalsamfunnet av bolagets ledelse.

Bolaget eide både hus og all grunn i store deler av området. Også Ugland ble flere ganger pågrepet og bortvist.

– Det var utrolig spesielt å se filmen på historisk grunn her i Sulis. Den må sees! Og gratulerer til Nils Gaup og Storyline Nor, skriver Følsvik i en tekstmelding.

Ikke gull alt som glimrer

En stor delegasjon fra Arbeidsmandsforbundet deltok på filmvisningen. I forkant av visningen ble det anledning til en kort omvisning i ei besøksgruve, under kyndig veiledning av gruveguide Tom Vegard Larsen.

I GRUVA: Det ble en helt spesiell stemning når Tom Vegard Larsen fortalte om livet i gruva for mange år siden.

Jan-Erik Østlie

Han fortalte at eventyret i Sulitjelma, et samisk ord som visst nok skal bety «øyenes terskel», startet i 1858 da samen Mons Petter fant en stein som glinsa. Var det gull? Nei, dessverre, men det var svovelkis (kråkesølv).

Den første gruva ble kalt Mons Petter. I 1886 fant den svenske konsulen Nils Persson igjen steinen til Mons Petter på ei messe i København.

Året etter startet de prøvedrift i Sulis. 2 millioner svenske kroner ble investert fram til 1891 da gruveselskapet startet opp med full drift. Og som ferdig utbygd rommet 124 mil gruvegang, hvorav 88 av de milene var skinnelagt.

I 1991 – etter nøyaktig 100 år var det slutt. Markedet for malm hadde utkonkurrert gruvedriften i Sulis. Sådan er kapitalismen.

GRUVETOG: Flipper - utdatert og nedlagt.

Jan-Erik Østlie

Filmen bør vises for skoleelever

Øystein Pedersen er klubbleder på Sibelco på Stjernøya i Alta. Han har vært gruvearbeider siden 1980-tallet og var med i Arbeidsmandsforbundets delegasjon som så filmen. De fagorganiserte seg faktisk i 1960, året før Sibelco startet opp gruvedriften.

– Var filmen realistisk?

– Ja, jeg kjente igjen mye her. Redskap og maskiner er sjølsagt modernisert i våre dager, og en film må være litt dramatisk.

– Kan vi lære noe av den?

– Ja, og jeg tror denne filmen burde vises på skolen, men da bør den følges opp i et bevisst pedagogisk opplegg, sier Øystein Pedersen som i likhet med de andre fra Arbeidsmandsforbundet var godt fornøyd med filmen.

Ifølge forbundets leder Brede Edvardsen er det planlagt opptil 10.000 skolevisninger.