Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomdia.no

– For nøyaktig to år siden tok vi initiativet til å etablere et minnesmerke over Nordens Klippe på Rådhusplassen i Kirkenes, sa Stein Larsen, leder av prosjektets styringsgruppe, under avdukingen av Birthe Marie Løveids skulptur:

To stolte gruvearbeidere med hjelm, en kvinne og en mann – selvsagt stående på en klippe hvor fagforeningsfana ligger hvilende oppå.

Det var her på Maihaugen at Nordens Klippe ble født for 117 år siden – den 8. september 1906. Nå mobilisert byen, til stede var fagforeninger, faner, koret Crescendo, ordfører Lena Norum Bergeng – ja, mer eller mindre hele Kirkenes.

Fagforeningsstifter: Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Til inspirasjon for nye generasjoner arbeidsfolk

– I dag er vi samlet rundt et flott minnesmerke over en stolt fagforening som gjennom mer enn 100 år har betydd mye for tusenvis av medlemmer, deres familier og lokalsamfunnet, sa Larsen videre i sin takketale.

Nordens Klippe har også satt spor etter seg i norsk og nordnorsk arbeiderbevegelse. Nå ruver monumentet på Rådhusplassen i Kirkenes, men hva så?

– Minnesmerket vil stå her som et minne om Nordens Klippe og være til inspirasjon for nye generasjoner arbeidsfolk. Vi håper minnesmerket vil bidra til økt kunnskap om fagbevegelsen og Nordens Klippe og gi forståelse for betydninga av å være fagorganisert, sa Larsen.

En flamme ble tent

Norsk Arbeidsmandsforbund, som Nordens Klippe en gang var en del av, stilte på avdukingen med leder Brede Edvardsen. Det var en stolt forbundsleder som sto på historisk grunn og gratulerte med dagen.

Edvardsen hilste til stortingsmannen Adam Egede-Nissen, som på akkurat dette stedet for 117 år siden, talte til flere hundre gruvearbeidere.

– Han tente en flamme som grep skikkelig, sa Edvardsen. Og fortsatte:

– Han talte til fiskere, anleggsslusker, omreisende rallarer fra hele nordområdet. Det var nordmenn, samer, svensker, finner og russere. Alle hadde de fått jobb i det nye industrieventyret Syd-Varanger gruver.

Ei radikal tid

En legefrue fra Gudbrandsdalen var med. Ellisiv Wessel, ei dame med et glødende engasjement for sosial rettferdighet i agitatorenes tidsalder – ei tid der solidaritet med arbeidsfolk hadde våknet. Her ble Nordens Klippe født.

– Og med den fulgte kanskje den sterkeste og mest politiske fagforeningsfanen i Norgeshistorien: Ned med tronen, alteret og pengeveldet. De var radikale i ei tid hvor de ikke hadde noe alternativ, sa Edvardsen.

Han minnet også om at ilden de tente spredte seg sørover, og ikke lenge etter til gruvesamfunnet i Sulitjelma.

STOLT TALER: Forbundsleder Brede Edvardsen sa noen rosende ord før monumentet ble avduket.

Jan-Erik Østlie

Gir seg aldri!

Forbundsleder Edvardsen erkjente at vi i dag står på skuldrene til gruvearbeiderne fra Nordens Klippe, men at ingen kamper er vunnet for alltid, noe ikke minst finnmarkinger veit bedre enn de fleste. Hans appell var derfor krystallklar:

– Dere gir dere aldri! Og det at dette monumentet i det hele tatt er kommet på plass er et godt eksempel på det. Dette har dere jobbet både hardt og lenge for, i mange kanaler, og når Stein Larsen dro sørover for å få forbundsstyret vårt i tale, på egen regning, ja da var det bare å gi seg over.

Styringsgruppa manglet nemlig noen hundre tusen kroner helt på slutten av prosjektet. Da stilte forbundet opp og bevilget det som manglet for at de skulle komme i mål.

– Det skulle bare mangle, sa Brede Edvardsen.

BILLEDHUGGEREN: Birthe Marie Løveid tok avskjed med sitt kunstverk.

Jan-Erik Østlie

Brobygger

Tre kunstnere ble plukket ut til å komme med forslag til minnesmerke. Etter hvert ble også Birthe Marie Løveid kontaktet.

Hun har blant annet lagd en skulptur av Katti Anker Møller, som står i Fredrikstad hvor hun bor og en togreisende arbeiderkvinne som står på perrongen i Askim.

Løveid er også elev av Per Palle Storm, han som har lagd skulpturen utenfor LOs lokaler på Youngstorget i Oslo, den som Pioneren er modellert etter. Hun fikk til slutt oppdraget med Norden Klippe.

Hun var i utgangspunktet litt skeptisk og kjente ikke historien. Da hun ble kjent med den, var tvilen borte – og hun leverte et forslag. Der var det en mann som sto på en klippe og voktet en fane.

Hun ble da spurt om hun ikke kunne få med en kvinne også. Gjør en fri kunstner sånt? Lar seg instruere av oppdragsgiver? Vel, Løveid gjorde det, forteller hun med et smil.

– Husk at dette var folk som ga alt, og fikk lite, sier hun.

Løveid forteller at hun bryr seg om arbeiderkulturen, og at hun er gift med en kunstner som kommer fra arbeiderklassen – mens hun selv stammer fra en intellektuell over- og middelklasse.

– Jeg tror jeg kan være en brobygger, sier hun.

Klubben er nedlagt, men fana lever.

Jan-Erik Østlie

Veteranene er med

En halvtime før avdukingen samles en gjeng med veteraner på John Savios Plass i Kirkenes. Her ligger kontorene til LO Troms og Finnmark, LO i Sør-Varanger, Fagforbundet i Finnmark og Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 9 Nord. Her ligger også Samfunnshuset og biblioteket.

– Ka du tru? Sier en av veteranene. Han er på vei til Rådhusplassen.

– Blir det noen oppstart igjen på Sydvaranger? spør en annen.

– Næh, det skjer nok ikke før tidligst om ti år, svarer en tredje.

Så samler de sammen fanene. For i dag skal det feires, nå skal det bli fest.