JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

STREIK: NTL hadde mange medlemmer i streik i 2012, og en massemønstring på Youngstorget var en del av streiken.

STREIK: NTL hadde mange medlemmer i streik i 2012, og en massemønstring på Youngstorget var en del av streiken.

Kristian Brustad

Statsansatte går sjelden ut i streik. I 1984 og 2012 skjedde dette

STREIK: NTL hadde mange medlemmer i streik i 2012, og en massemønstring på Youngstorget var en del av streiken.

STREIK: NTL hadde mange medlemmer i streik i 2012, og en massemønstring på Youngstorget var en del av streiken.

Kristian Brustad

Statsansatte går sjelden ut i streik. I 1984 og 2012 skjedde dette

STREIK: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent /Arbark

Forrige gang butikkansatte gikk ut i storstreik var i 1961. Slik gikk det

STREIK: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent /Arbark

Forrige gang butikkansatte gikk ut i storstreik var i 1961. Slik gikk det

GENERASJONER: Stupedama har kommet i ulike versjoner opp gjennom årene. Nå kommer hun snart i ny drakt.

GENERASJONER: Stupedama har kommet i ulike versjoner opp gjennom årene. Nå kommer hun snart i ny drakt.

Erlend Angelo

Stupedama feirer 60 år: – Noen kjøpmenn nekta å ta henne inn da vi gikk fra badedrakt til bikini

GENERASJONER: Stupedama har kommet i ulike versjoner opp gjennom årene. Nå kommer hun snart i ny drakt.

GENERASJONER: Stupedama har kommet i ulike versjoner opp gjennom årene. Nå kommer hun snart i ny drakt.

Erlend Angelo

Stupedama feirer 60 år: – Noen kjøpmenn nekta å ta henne inn da vi gikk fra badedrakt til bikini

NYE MEDLEMMER: NTL fikk mange nye medlemmer fra Norsk Kommuneforbund, blant annet de som jobbet i ligningsetaten. Her fra skattefogdens kontor i Oslo i 1953.

NYE MEDLEMMER: NTL fikk mange nye medlemmer fra Norsk Kommuneforbund, blant annet de som jobbet i ligningsetaten. Her fra skattefogdens kontor i Oslo i 1953.

Åge Storløkken, Faksimile, Samling og strid

NTL ble kalt «kometen i LO». Slik vokste forbundet seg stort 

NYE MEDLEMMER: NTL fikk mange nye medlemmer fra Norsk Kommuneforbund, blant annet de som jobbet i ligningsetaten. Her fra skattefogdens kontor i Oslo i 1953.

NYE MEDLEMMER: NTL fikk mange nye medlemmer fra Norsk Kommuneforbund, blant annet de som jobbet i ligningsetaten. Her fra skattefogdens kontor i Oslo i 1953.

Åge Storløkken, Faksimile, Samling og strid

NTL ble kalt «kometen i LO». Slik vokste forbundet seg stort 

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Skatteoppkrevere, «skrivedamer» og fyrbøtere var med fra start: Her er historien om NTLs begynnelse

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Skatteoppkrevere, «skrivedamer» og fyrbøtere var med fra start: Her er historien om NTLs begynnelse

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fra arbeiderkamp til fotballstadion: Allsangens blodige alvor

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fra arbeiderkamp til fotballstadion: Allsangens blodige alvor

GLEDER SEG: Morten Wiik leder skulpturutvalget i LO i Stavanger og Omegn. Her viser han fram plantegningene av nye Nytorget hvor kvinnene i samvirkelagene skal hedres med en skulptur.

GLEDER SEG: Morten Wiik leder skulpturutvalget i LO i Stavanger og Omegn. Her viser han fram plantegningene av nye Nytorget hvor kvinnene i samvirkelagene skal hedres med en skulptur.

Privat

Arbeiderkvinner i Stavanger blir hedret med butikkdame-statue

GLEDER SEG: Morten Wiik leder skulpturutvalget i LO i Stavanger og Omegn. Her viser han fram plantegningene av nye Nytorget hvor kvinnene i samvirkelagene skal hedres med en skulptur.

GLEDER SEG: Morten Wiik leder skulpturutvalget i LO i Stavanger og Omegn. Her viser han fram plantegningene av nye Nytorget hvor kvinnene i samvirkelagene skal hedres med en skulptur.

Privat

Arbeiderkvinner i Stavanger blir hedret med butikkdame-statue

Sissel M. Rasmussen

Pionerer i fagbevegelsen forsto at kunnskap var deres viktigste våpen i klassekampen. Det ble starten på AOF

Sissel M. Rasmussen

Pionerer i fagbevegelsen forsto at kunnskap var deres viktigste våpen i klassekampen. Det ble starten på AOF

SAMLING: Organiseringen av arbeidsfolk gjorde det helt nødvendig for arbeidsgiverne å finne sammen i en arbeidsgiverorganisasjon.

SAMLING: Organiseringen av arbeidsfolk gjorde det helt nødvendig for arbeidsgiverne å finne sammen i en arbeidsgiverorganisasjon.

Kristian Hammerstad, byHands

Da frykten for streikekassa fikk arbeidsgiverne til å organisere seg

SAMLING: Organiseringen av arbeidsfolk gjorde det helt nødvendig for arbeidsgiverne å finne sammen i en arbeidsgiverorganisasjon.

SAMLING: Organiseringen av arbeidsfolk gjorde det helt nødvendig for arbeidsgiverne å finne sammen i en arbeidsgiverorganisasjon.

Kristian Hammerstad, byHands

Da frykten for streikekassa fikk arbeidsgiverne til å organisere seg

Håvard Sæbø

Slik har trykkekunsten formet samfunnet vi lever i

Håvard Sæbø

Slik har trykkekunsten formet samfunnet vi lever i

Hvis det ikke fantes en fagbevegelse med streikevåpen, ville resultatet blitt et mer brutalt og autoritært samfunn, mener Jonas Bals.

Hvis det ikke fantes en fagbevegelse med streikevåpen, ville resultatet blitt et mer brutalt og autoritært samfunn, mener Jonas Bals.

Jan-Erik Østlie

– Det var vanlig at arbeidsgivere utstyrte streikebrytere med våpen

Hvis det ikke fantes en fagbevegelse med streikevåpen, ville resultatet blitt et mer brutalt og autoritært samfunn, mener Jonas Bals.

Hvis det ikke fantes en fagbevegelse med streikevåpen, ville resultatet blitt et mer brutalt og autoritært samfunn, mener Jonas Bals.

Jan-Erik Østlie

– Det var vanlig at arbeidsgivere utstyrte streikebrytere med våpen

Erlend Angelo

Lukten fra sildoljefabrikken kunne bedøve hele byen … men det var lukten av penger

Erlend Angelo

Lukten fra sildoljefabrikken kunne bedøve hele byen … men det var lukten av penger

ARBARK

En gang var idrett også klassekamp: Slik kjempet arbeidernes eget idrettsforbund mot borgerskapet

ARBARK

En gang var idrett også klassekamp: Slik kjempet arbeidernes eget idrettsforbund mot borgerskapet

Kronikk

Nicolai Bod Helgesen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Da arbeiderne streiket mot slavemerket», skriver Jonas Bals

Kronikk

Nicolai Bod Helgesen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Da arbeiderne streiket mot slavemerket», skriver Jonas Bals

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

Jan-Erik Østlie

Jonas Bals med streikebok: – Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt

DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

DYPERE ERKJENNELSE: Jonas Bals har lært mye om arbeidsfolks historiske kamp under arbeidet med sin streikebok.

Jan-Erik Østlie

Jonas Bals med streikebok: – Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt

ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

Jan-Erik Østlie

Lysestøl blir provosert når noen påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe

ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

Jan-Erik Østlie

Lysestøl blir provosert når noen påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe

Kronikk

STREIK: Fra fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet. Til venstre i flosshatt: Carl Jeppesen.

STREIK: Fra fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet. Til venstre i flosshatt: Carl Jeppesen.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Streikens historie er historien om hvordan Norge er blitt som det er blitt», skriver Jonas Bals

Kronikk

STREIK: Fra fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet. Til venstre i flosshatt: Carl Jeppesen.

STREIK: Fra fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet. Til venstre i flosshatt: Carl Jeppesen.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Streikens historie er historien om hvordan Norge er blitt som det er blitt», skriver Jonas Bals

OFRE: Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen.

OFRE: Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

De var fagbevegelsens første ofre for nazistene under andre verdenskrig

OFRE: Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen.

OFRE: Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

De var fagbevegelsens første ofre for nazistene under andre verdenskrig

ERFAREN: Forfatter Stein Aabø (68) arbeidet i 20 år i Dagbladet – hvorav 15 år som politisk kommentator.

ERFAREN: Forfatter Stein Aabø (68) arbeidet i 20 år i Dagbladet – hvorav 15 år som politisk kommentator.

Sissel M. Rasmussen

Stein Aabø har skrevet bok om «landets mektigste komité»

ERFAREN: Forfatter Stein Aabø (68) arbeidet i 20 år i Dagbladet – hvorav 15 år som politisk kommentator.

ERFAREN: Forfatter Stein Aabø (68) arbeidet i 20 år i Dagbladet – hvorav 15 år som politisk kommentator.

Sissel M. Rasmussen

Stein Aabø har skrevet bok om «landets mektigste komité»

Bildene er fra boken «Eventyret om Postfullmektigforeningen i Oslo 1909-2009» – som er skrevet av Johan Segelsten (tidligere postmann).

Bildene er fra boken «Eventyret om Postfullmektigforeningen i Oslo 1909-2009» – som er skrevet av Johan Segelsten (tidligere postmann).

Bok/«Seglsten, 2009»

I mer enn 100 år har Postfullmektigenes forening stått for vennskap, samhold og fest i hovedstaden

Bildene er fra boken «Eventyret om Postfullmektigforeningen i Oslo 1909-2009» – som er skrevet av Johan Segelsten (tidligere postmann).

Bildene er fra boken «Eventyret om Postfullmektigforeningen i Oslo 1909-2009» – som er skrevet av Johan Segelsten (tidligere postmann).

Bok/«Seglsten, 2009»

I mer enn 100 år har Postfullmektigenes forening stått for vennskap, samhold og fest i hovedstaden

KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

Håvard Sæbø

På dette museet lærer skoleelever om hvordan åttetimersdagen ble kjempet fram

KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

Håvard Sæbø

På dette museet lærer skoleelever om hvordan åttetimersdagen ble kjempet fram

HUSMORFERIE: Harda Beil tar seg en velfortjent pust i bakken på  Svestad feriehjem for slitne husmødre, på Nesodden.

HUSMORFERIE: Harda Beil tar seg en velfortjent pust i bakken på Svestad feriehjem for slitne husmødre, på Nesodden.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fri fra jobben i fem uker? Det har ikke alltid vært sånn. Slik ble ferien til

HUSMORFERIE: Harda Beil tar seg en velfortjent pust i bakken på  Svestad feriehjem for slitne husmødre, på Nesodden.

HUSMORFERIE: Harda Beil tar seg en velfortjent pust i bakken på Svestad feriehjem for slitne husmødre, på Nesodden.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fri fra jobben i fem uker? Det har ikke alltid vært sånn. Slik ble ferien til

Arbeiderne på Silda, hermetikkfabrikkens sildavdeling på Sortland, Nordland i 1948. Fra venstre: Olga Pedersen, Hildegunn Vik, Marianne Karlsen, Astrid Berthinussen, Olga Johnsen.

Arbeiderne på Silda, hermetikkfabrikkens sildavdeling på Sortland, Nordland i 1948. Fra venstre: Olga Pedersen, Hildegunn Vik, Marianne Karlsen, Astrid Berthinussen, Olga Johnsen.

Ukjent

Ny utstilling skal vise hvordan arbeidere har kjempet mot urett, fattigdom og undertrykking

Arbeiderne på Silda, hermetikkfabrikkens sildavdeling på Sortland, Nordland i 1948. Fra venstre: Olga Pedersen, Hildegunn Vik, Marianne Karlsen, Astrid Berthinussen, Olga Johnsen.

Arbeiderne på Silda, hermetikkfabrikkens sildavdeling på Sortland, Nordland i 1948. Fra venstre: Olga Pedersen, Hildegunn Vik, Marianne Karlsen, Astrid Berthinussen, Olga Johnsen.

Ukjent

Ny utstilling skal vise hvordan arbeidere har kjempet mot urett, fattigdom og undertrykking

HISTORIKER: Kim Helsvig har skrevet boka «Norsk Arbeidsmandsforbund 1980 – 2020. Makt og motstand i hyperkapitalismens tid»  på oppdrag fra Arbeidsmandsforbundet.

HISTORIKER: Kim Helsvig har skrevet boka «Norsk Arbeidsmandsforbund 1980 – 2020. Makt og motstand i hyperkapitalismens tid» på oppdrag fra Arbeidsmandsforbundet.

Emmie Olivia Kristiansen

Arbeiderpartiet får en kilevink i Kim Helsvigs nye historiebok om Arbeidsmandsforbundet

HISTORIKER: Kim Helsvig har skrevet boka «Norsk Arbeidsmandsforbund 1980 – 2020. Makt og motstand i hyperkapitalismens tid»  på oppdrag fra Arbeidsmandsforbundet.

HISTORIKER: Kim Helsvig har skrevet boka «Norsk Arbeidsmandsforbund 1980 – 2020. Makt og motstand i hyperkapitalismens tid» på oppdrag fra Arbeidsmandsforbundet.

Emmie Olivia Kristiansen

Arbeiderpartiet får en kilevink i Kim Helsvigs nye historiebok om Arbeidsmandsforbundet

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

90 år sidan Menstadslaget: Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

90 år sidan Menstadslaget: Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

HATLEBAKK-KLIKKEN: To i den omtalte klikken som ønsket en kvinnelig lærer, bak fra venstre: John Gulbrandsen og Hans Berg.

HATLEBAKK-KLIKKEN: To i den omtalte klikken som ønsket en kvinnelig lærer, bak fra venstre: John Gulbrandsen og Hans Berg.

Privat

Da skoledirektøren ønsket seg en mannlig lærer, men ikke fikk det som han ville

HATLEBAKK-KLIKKEN: To i den omtalte klikken som ønsket en kvinnelig lærer, bak fra venstre: John Gulbrandsen og Hans Berg.

HATLEBAKK-KLIKKEN: To i den omtalte klikken som ønsket en kvinnelig lærer, bak fra venstre: John Gulbrandsen og Hans Berg.

Privat

Da skoledirektøren ønsket seg en mannlig lærer, men ikke fikk det som han ville

1. MAI: Pakistanere deltar i toget 1. mai 1973 i Oslo. «Vi respekterer norsk lov og orden», står det på en av plakatene.

1. MAI: Pakistanere deltar i toget 1. mai 1973 i Oslo. «Vi respekterer norsk lov og orden», står det på en av plakatene.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

På 70-tallet presset fagbevegelsen på for innvandringsstopp. LOs arbeid var preget av en slags fargeblindhet, ifølge historiker

1. MAI: Pakistanere deltar i toget 1. mai 1973 i Oslo. «Vi respekterer norsk lov og orden», står det på en av plakatene.

1. MAI: Pakistanere deltar i toget 1. mai 1973 i Oslo. «Vi respekterer norsk lov og orden», står det på en av plakatene.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

På 70-tallet presset fagbevegelsen på for innvandringsstopp. LOs arbeid var preget av en slags fargeblindhet, ifølge historiker

Generalsekretær i FN, Trygve Lie i Sikkerhetsrådet 1. desember 1950.

Generalsekretær i FN, Trygve Lie i Sikkerhetsrådet 1. desember 1950.

Arbark

Noen mener han sviktet FN, men i Groruddalen er Trygve Lie fortsatt en helt

Generalsekretær i FN, Trygve Lie i Sikkerhetsrådet 1. desember 1950.

Generalsekretær i FN, Trygve Lie i Sikkerhetsrådet 1. desember 1950.

Arbark

Noen mener han sviktet FN, men i Groruddalen er Trygve Lie fortsatt en helt

Skolebilde av Cissi Klein fra Kalvskinnet skole.

Skolebilde av Cissi Klein fra Kalvskinnet skole.

Jødisk museum Trondheim

Den nye videregående skolen i Trondheim får navn etter Cissi Klein

Skolebilde av Cissi Klein fra Kalvskinnet skole.

Skolebilde av Cissi Klein fra Kalvskinnet skole.

Jødisk museum Trondheim

Den nye videregående skolen i Trondheim får navn etter Cissi Klein

Tormod Ytrehus

I Fjeld-Ljom stables det fortsatt bokstaver

Tormod Ytrehus

I Fjeld-Ljom stables det fortsatt bokstaver

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

RIKTIG ELLER GALT? Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Yngve Hågensen var to nøkkelpersoner bak beslutningen om å delprivatisere Statoil i 2001.

RIKTIG ELLER GALT? Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Yngve Hågensen var to nøkkelpersoner bak beslutningen om å delprivatisere Statoil i 2001.

Harald Henden, NTB scanpix

LO og Ap gikk i spissen for delprivatisering av Statoil for 20 år siden. Fortsatt går debatten: Var det rett?

RIKTIG ELLER GALT? Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Yngve Hågensen var to nøkkelpersoner bak beslutningen om å delprivatisere Statoil i 2001.

RIKTIG ELLER GALT? Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Yngve Hågensen var to nøkkelpersoner bak beslutningen om å delprivatisere Statoil i 2001.

Harald Henden, NTB scanpix

LO og Ap gikk i spissen for delprivatisering av Statoil for 20 år siden. Fortsatt går debatten: Var det rett?

TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

Johan Sønnik Andersen/Anno Norsk skogmuseum

Spis som en tømmerhogger: 5 oppskrifter fra koia

TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

Johan Sønnik Andersen/Anno Norsk skogmuseum

Spis som en tømmerhogger: 5 oppskrifter fra koia

– Det som er litt artig, er at min forrige biografi skrev jeg om Reiulf Steen. Og Steen fikk Eilert Sundts forskningspris. Så da jeg skrev den lurte jeg litt på om jeg en gang kom til å få den prisen. Det er veldig gøy at den kom alt nå, sier Hans Olav Lahlum. (Arkivfoto)

– Det som er litt artig, er at min forrige biografi skrev jeg om Reiulf Steen. Og Steen fikk Eilert Sundts forskningspris. Så da jeg skrev den lurte jeg litt på om jeg en gang kom til å få den prisen. Det er veldig gøy at den kom alt nå, sier Hans Olav Lahlum. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Hans Olav Lahlum tildeles forskningspris: – Forteller viktige historier om vår bevegelse

– Det som er litt artig, er at min forrige biografi skrev jeg om Reiulf Steen. Og Steen fikk Eilert Sundts forskningspris. Så da jeg skrev den lurte jeg litt på om jeg en gang kom til å få den prisen. Det er veldig gøy at den kom alt nå, sier Hans Olav Lahlum. (Arkivfoto)

– Det som er litt artig, er at min forrige biografi skrev jeg om Reiulf Steen. Og Steen fikk Eilert Sundts forskningspris. Så da jeg skrev den lurte jeg litt på om jeg en gang kom til å få den prisen. Det er veldig gøy at den kom alt nå, sier Hans Olav Lahlum. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Hans Olav Lahlum tildeles forskningspris: – Forteller viktige historier om vår bevegelse

SPRÅKBARRIERE: Ruth J. Karlsen vokste opp med kvensk språk, og snakker det fremdeles med søsknene sine. Sønnen Tom Einar lærte aldri språket.

SPRÅKBARRIERE: Ruth J. Karlsen vokste opp med kvensk språk, og snakker det fremdeles med søsknene sine. Sønnen Tom Einar lærte aldri språket.

Tormod Ytrehus

Da moren snakket kvensk, skjønte Tom Einar at noe hemmelig var på gang

SPRÅKBARRIERE: Ruth J. Karlsen vokste opp med kvensk språk, og snakker det fremdeles med søsknene sine. Sønnen Tom Einar lærte aldri språket.

SPRÅKBARRIERE: Ruth J. Karlsen vokste opp med kvensk språk, og snakker det fremdeles med søsknene sine. Sønnen Tom Einar lærte aldri språket.

Tormod Ytrehus

Da moren snakket kvensk, skjønte Tom Einar at noe hemmelig var på gang

Håvard Sæbø / Arne Over Bergo

Etter krigen stod titusenvis i boligkø. Verftsarbeider Harald flytta ut i Oslomarka

Håvard Sæbø / Arne Over Bergo

Etter krigen stod titusenvis i boligkø. Verftsarbeider Harald flytta ut i Oslomarka

Per Kleppe (A) var handelsminister i perioden 1971-1972, finansminister  1973-1979 og planleggingsminister 1979-1981. Her er han med statsbudsjettet for 1979 i hendene.

Per Kleppe (A) var handelsminister i perioden 1971-1972, finansminister 1973-1979 og planleggingsminister 1979-1981. Her er han med statsbudsjettet for 1979 i hendene.

Vidar Knai / NTB

Per Kleppe er død: Han var med på å forme lønnsoppgjøret slik vi kjenner det

Per Kleppe (A) var handelsminister i perioden 1971-1972, finansminister  1973-1979 og planleggingsminister 1979-1981. Her er han med statsbudsjettet for 1979 i hendene.

Per Kleppe (A) var handelsminister i perioden 1971-1972, finansminister 1973-1979 og planleggingsminister 1979-1981. Her er han med statsbudsjettet for 1979 i hendene.

Vidar Knai / NTB

Per Kleppe er død: Han var med på å forme lønnsoppgjøret slik vi kjenner det

MASSEPRODUKSJON: AWF kom raskt i gang med masseproduksjon av nytte- og pyntegjenstander. I støperiet ble gipsformer fylt med flytende støpeleire, som måtte stå og herde en viss tid før tørking, pussing, brenning og glasering.

MASSEPRODUKSJON: AWF kom raskt i gang med masseproduksjon av nytte- og pyntegjenstander. I støperiet ble gipsformer fylt med flytende støpeleire, som måtte stå og herde en viss tid før tørking, pussing, brenning og glasering.

Halden historiske Samlinger

Denne fabrikken var blant de første som innførte fri på lørdager

MASSEPRODUKSJON: AWF kom raskt i gang med masseproduksjon av nytte- og pyntegjenstander. I støperiet ble gipsformer fylt med flytende støpeleire, som måtte stå og herde en viss tid før tørking, pussing, brenning og glasering.

MASSEPRODUKSJON: AWF kom raskt i gang med masseproduksjon av nytte- og pyntegjenstander. I støperiet ble gipsformer fylt med flytende støpeleire, som måtte stå og herde en viss tid før tørking, pussing, brenning og glasering.

Halden historiske Samlinger

Denne fabrikken var blant de første som innførte fri på lørdager

BROEN OVER DOKKEN: Roar Abrahamsen lærte å bygge skip i Dokken på Mjellem & Karlsen. Nå ligger det småbåter der.

BROEN OVER DOKKEN: Roar Abrahamsen lærte å bygge skip i Dokken på Mjellem & Karlsen. Nå ligger det småbåter der.

Håvard Sæbø

Roar var på jobb på verftet i Bergen den fatale dagen for 45 år siden: – Veldig dramatisk

BROEN OVER DOKKEN: Roar Abrahamsen lærte å bygge skip i Dokken på Mjellem & Karlsen. Nå ligger det småbåter der.

BROEN OVER DOKKEN: Roar Abrahamsen lærte å bygge skip i Dokken på Mjellem & Karlsen. Nå ligger det småbåter der.

Håvard Sæbø

Roar var på jobb på verftet i Bergen den fatale dagen for 45 år siden: – Veldig dramatisk

Litteratur om sjøfolk

LYKKESKIP: Bergensfjord ble kalt lykkeskipet og «Lucky Bergensfjord» fordi, det på nærmest mirakuløst vis, unngikk bomber, torpedoer og miner under krigen.

LYKKESKIP: Bergensfjord ble kalt lykkeskipet og «Lucky Bergensfjord» fordi, det på nærmest mirakuløst vis, unngikk bomber, torpedoer og miner under krigen.

Kagge Forlag

Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet»

Litteratur om sjøfolk

LYKKESKIP: Bergensfjord ble kalt lykkeskipet og «Lucky Bergensfjord» fordi, det på nærmest mirakuløst vis, unngikk bomber, torpedoer og miner under krigen.

LYKKESKIP: Bergensfjord ble kalt lykkeskipet og «Lucky Bergensfjord» fordi, det på nærmest mirakuløst vis, unngikk bomber, torpedoer og miner under krigen.

Kagge Forlag

Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet»

1. MAI 1908: Parolene lød blant annet: 8 Timers Arbeidsdag - Arbeidere forener Eder - Bort med Overtidsarbeidet.

1. MAI 1908: Parolene lød blant annet: 8 Timers Arbeidsdag - Arbeidere forener Eder - Bort med Overtidsarbeidet.

Thorkel Jens Thorkelsen, ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Slik har arbeiderbevegelsen kjempet for bedre helse for arbeidsfolk

1. MAI 1908: Parolene lød blant annet: 8 Timers Arbeidsdag - Arbeidere forener Eder - Bort med Overtidsarbeidet.

1. MAI 1908: Parolene lød blant annet: 8 Timers Arbeidsdag - Arbeidere forener Eder - Bort med Overtidsarbeidet.

Thorkel Jens Thorkelsen, ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Slik har arbeiderbevegelsen kjempet for bedre helse for arbeidsfolk

KLIPPFISKEVENTYRET: Karsten Alnæs har et sterkt forhold både til Norges- og verdenshistorien om  klippfisken.

KLIPPFISKEVENTYRET: Karsten Alnæs har et sterkt forhold både til Norges- og verdenshistorien om klippfisken.

Jan-Erik Østlie

Kristiansund var den store klippfiskbyen. Så gjorde Ålesund noe lurt

KLIPPFISKEVENTYRET: Karsten Alnæs har et sterkt forhold både til Norges- og verdenshistorien om  klippfisken.

KLIPPFISKEVENTYRET: Karsten Alnæs har et sterkt forhold både til Norges- og verdenshistorien om klippfisken.

Jan-Erik Østlie

Kristiansund var den store klippfiskbyen. Så gjorde Ålesund noe lurt

Jan-Erik Østlie

Stigs mor ble sendt i konsentrasjonsleir under krigen: – Det var nok noen som tystet på henne under tortur

Jan-Erik Østlie

Stigs mor ble sendt i konsentrasjonsleir under krigen: – Det var nok noen som tystet på henne under tortur

I BAREN: De sørger for mat og drikke. Yvonne Hansen og Tom Vidar Guneriussen.

I BAREN: De sørger for mat og drikke. Yvonne Hansen og Tom Vidar Guneriussen.

Jan-Erik Østlie

En gang ga poteter og mjøsvatn liv til en hel industri. Les historien om brenneriene rundt Mjøsa

I BAREN: De sørger for mat og drikke. Yvonne Hansen og Tom Vidar Guneriussen.

I BAREN: De sørger for mat og drikke. Yvonne Hansen og Tom Vidar Guneriussen.

Jan-Erik Østlie

En gang ga poteter og mjøsvatn liv til en hel industri. Les historien om brenneriene rundt Mjøsa

FYRVOKTER: Frank Otto Røiseland på Lindesnes fyr er kanskje den siste fyrvokteren i landet.

FYRVOKTER: Frank Otto Røiseland på Lindesnes fyr er kanskje den siste fyrvokteren i landet.

Martin Guttormsen Slørdal

I over 350 år har de passet på norskekysten. Frank Otto kan være Norges siste fyrvokter

FYRVOKTER: Frank Otto Røiseland på Lindesnes fyr er kanskje den siste fyrvokteren i landet.

FYRVOKTER: Frank Otto Røiseland på Lindesnes fyr er kanskje den siste fyrvokteren i landet.

Martin Guttormsen Slørdal

I over 350 år har de passet på norskekysten. Frank Otto kan være Norges siste fyrvokter

En del av de streikende ved Tofte Cellulosefabrikk og Hurum Fabrikker i forbindelse med storstreiken i 1924 - deriblant de 28 som ble formelt siktet av politiet for opptøyer.

En del av de streikende ved Tofte Cellulosefabrikk og Hurum Fabrikker i forbindelse med storstreiken i 1924 - deriblant de 28 som ble formelt siktet av politiet for opptøyer.

Asker bibliotek

Da disse arbeiderne stormet en fabrikk for 96 år siden, utløste de en revolusjon

En del av de streikende ved Tofte Cellulosefabrikk og Hurum Fabrikker i forbindelse med storstreiken i 1924 - deriblant de 28 som ble formelt siktet av politiet for opptøyer.

En del av de streikende ved Tofte Cellulosefabrikk og Hurum Fabrikker i forbindelse med storstreiken i 1924 - deriblant de 28 som ble formelt siktet av politiet for opptøyer.

Asker bibliotek

Da disse arbeiderne stormet en fabrikk for 96 år siden, utløste de en revolusjon

SIGER: 31. august 1980 inngår regjeringa og dei streikande i Gdansk ei avtale. Her blir Lech Walesa boren på skuldrene til arbeidarar på Lenin-verftet.

SIGER: 31. august 1980 inngår regjeringa og dei streikande i Gdansk ei avtale. Her blir Lech Walesa boren på skuldrene til arbeidarar på Lenin-verftet.

AFP / NTB

Denne streiken skapte det første frie fagforbundet i austblokka

SIGER: 31. august 1980 inngår regjeringa og dei streikande i Gdansk ei avtale. Her blir Lech Walesa boren på skuldrene til arbeidarar på Lenin-verftet.

SIGER: 31. august 1980 inngår regjeringa og dei streikande i Gdansk ei avtale. Her blir Lech Walesa boren på skuldrene til arbeidarar på Lenin-verftet.

AFP / NTB

Denne streiken skapte det første frie fagforbundet i austblokka

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Res Publica

Historiker Theien ville komme tettere på norske husmødre. Det ble til bok

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Res Publica

Historiker Theien ville komme tettere på norske husmødre. Det ble til bok

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

Skjermdump av teaser - historisk bakgrunn (Storyline.no)

– Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

Skjermdump av teaser - historisk bakgrunn (Storyline.no)

– Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Justismuseet

Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Justismuseet

Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

Håvard Sæbø

Fagforeningshytta fikk folk til å føle at de var en del av noe større. Nå får den evig liv på Maihaugen

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

Håvard Sæbø

Fagforeningshytta fikk folk til å føle at de var en del av noe større. Nå får den evig liv på Maihaugen

Håvard Sæbø

Yrkessjargong: Her er spesialuttrykkene som gir ferskingene bakoversveis

Håvard Sæbø

Yrkessjargong: Her er spesialuttrykkene som gir ferskingene bakoversveis

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

Jan-Erik Østlie

Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

Jan-Erik Østlie

Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent

Da 4.000 butikkansatte marsjerte ut i gatene i 1961, var kravet 60 kroner mer i året

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent

Da 4.000 butikkansatte marsjerte ut i gatene i 1961, var kravet 60 kroner mer i året

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

OTO: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Da Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole gjenåpnet etter krigen, måtte elevene spise av tallerkener med solkors på et helt år

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

OTO: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Da Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole gjenåpnet etter krigen, måtte elevene spise av tallerkener med solkors på et helt år

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

NTB scanpix

Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

NTB scanpix

Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Før 1976 hadde arbeidsfolk feriepengane på bok

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Før 1976 hadde arbeidsfolk feriepengane på bok

Streiken på Norgas i Oslo 1970:

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

Ottar Ormestad

Her blir streikelederen arrestert og båret bort av politiet

Streiken på Norgas i Oslo 1970:

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

Ottar Ormestad

Her blir streikelederen arrestert og båret bort av politiet

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

Martin Guttormsen Slørdal

Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

Martin Guttormsen Slørdal

Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

Skald

Norsk ølbryggertradisjon får heder i egen bok: – Like viktig som brød

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

Skald

Norsk ølbryggertradisjon får heder i egen bok: – Like viktig som brød

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

Privat

Solveig drev motstandsarbeid fra HKs kontorer under krigen

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

Privat

Solveig drev motstandsarbeid fra HKs kontorer under krigen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

Brian Cliff Olguin

Da Anders begynte som brakkegutt, måtte han dele rom med seks andre: – Ikke gledelig å ha en i rommet som droppet dusjen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

Brian Cliff Olguin

Da Anders begynte som brakkegutt, måtte han dele rom med seks andre: – Ikke gledelig å ha en i rommet som droppet dusjen

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

Norsk industriarbeidermuseum

Mange skulket jobben i 1946. Da tok myndighetene grep

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

Norsk industriarbeidermuseum

Mange skulket jobben i 1946. Da tok myndighetene grep

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

private bilder

Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

private bilder

Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis

Arbeidsmandsforbundet 125 år

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896.  Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896. Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tolv anleggsarbeidere brukte påska 1895 til å stiftet forbund. Her er historien om Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896.  Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896. Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tolv anleggsarbeidere brukte påska 1895 til å stiftet forbund. Her er historien om Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

Eivind Enger / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Pleym ble første kvinne i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre i 1908

Arbeidsmandsforbundet 125 år

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

Eivind Enger / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Pleym ble første kvinne i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre i 1908

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde  en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Anthoni startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde  en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Anthoni startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Slik kom rengjøringskvinderne inn i Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Slik kom rengjøringskvinderne inn i Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeidsmandsforbundets første leder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Arbeidsmandsforbundet 125 år

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeidsmandsforbundets første leder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Kvinnelige pionerer

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Kvinnelige pionerer

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer