JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

Skjermdump av teaser - historisk bakgrunn (Storyline.no)

– Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Arbeideropprøret i Sulitjelma fant sted i januar 1907. Da gjorde arbeidere i det isolerte gruvesamfunnet i Nordland opprør mot de såkalte «slavemerkene» som gruveselskapet forlangte at de skulle bære når de var på jobb.

Skjermdump av teaser - historisk bakgrunn (Storyline.no)

– Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Justismuseet

Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Justismuseet

Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

Håvard Sæbø

Fagforeningshytta fikk folk til å føle at de var en del av noe større. Nå får den evig liv på Maihaugen

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

Håvard Sæbø

Fagforeningshytta fikk folk til å føle at de var en del av noe større. Nå får den evig liv på Maihaugen

Håvard Sæbø

Yrkessjargong: Her er spesialuttrykkene som gir ferskingene bakoversveis

Håvard Sæbø

Yrkessjargong: Her er spesialuttrykkene som gir ferskingene bakoversveis

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

Jan-Erik Østlie

Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.

Jan-Erik Østlie

Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent

Da 4.000 butikkansatte marsjerte ut i gatene i 1961, var kravet 60 kroner mer i året

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent

Da 4.000 butikkansatte marsjerte ut i gatene i 1961, var kravet 60 kroner mer i året

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Fyrstikkarbeider-streikerne med støttespillere i oktober 1889. Mannen med flosshatt til venstre i bildet er den sosialistiske politikeren Carl Jeppesen. På de streikendes plakater står det (fra venstre) «Hjelp de streikende fyrstikk-pakkersker» og «Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold.»

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

OTO: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Da Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole gjenåpnet etter krigen, måtte elevene spise av tallerkener med solkors på et helt år

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

GAMMELT FOTO: Et bilde av skolebygningen fra første halvdel av 1900-tallet. Folkehøyskolen overtok bygningen etter den tidligere Ringsaker fylkesskole og flyttet inn her i 1939.

OTO: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Da Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole gjenåpnet etter krigen, måtte elevene spise av tallerkener med solkors på et helt år

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

NTB scanpix

Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

SAMARBEID I 85 ÅR: Den norske modellen har røttene sine tilbake til 1935, og har stått seg gjennom gode og dårlige tider. På 90-tallet var LO-leder Yngve Hågensen (t.h.) og NHO-direktør Karl Glad blant dem som praktiserte samarbeidet.

NTB scanpix

Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Før 1976 hadde arbeidsfolk feriepengane på bok

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

FERIE FOR ALLE: Med ferielova i 1947, vart også Feriefondet oppretta. Fondet delte blant anna ut pengar til utvikling av feriemoglegheiter for husmødrer og ferieheimane til fagforeiningane. Her frå Sagene Arbeiderkvinnelags feriehjem i 1948.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Før 1976 hadde arbeidsfolk feriepengane på bok

Streiken på Norgas i Oslo 1970:

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

Ottar Ormestad

Her blir streikelederen arrestert og båret bort av politiet

Streiken på Norgas i Oslo 1970:

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

STREIKELEDER: Bildet av streikeleder Kjell Hovden som arresteres og bæres bort står igjen som en ikoniskdokumentasjon av Norges første ville streik i etterkrigstiden.

Ottar Ormestad

Her blir streikelederen arrestert og båret bort av politiet

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

Martin Guttormsen Slørdal

Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

KOLONIST: Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

Martin Guttormsen Slørdal

Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

STARTSKUDDET: Da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet i 1889, ga det startskuddet til kampen for norske kvinners kamp for likeverd og rettigheter.

Ukjent/Arbark

Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

Skald

Norsk ølbryggertradisjon får heder i egen bok: – Like viktig som brød

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

FOSS BRYGGERI: Bilde er fra 1917 det året da bryggeriet ble solgt til Schous Bryggeri for 1, 5 millioner kroner. Fra boka.

Skald

Norsk ølbryggertradisjon får heder i egen bok: – Like viktig som brød

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

Privat

Solveig drev motstandsarbeid fra HKs kontorer under krigen

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

MOTSTANDSKVINNEN: Solveig Lystad var en av de usynlige motstandskjemperne under krigen. I 1995 fikk hun endelig deltakermedaljen fra Norge og fikk anerkjent sitt arbeid under krigen.

Privat

Solveig drev motstandsarbeid fra HKs kontorer under krigen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

Brian Cliff Olguin

Da Anders begynte som brakkegutt, måtte han dele rom med seks andre: – Ikke gledelig å ha en i rommet som droppet dusjen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

MINNER: Anders Bjarne Rodal husker de dårlige brakkeforholdene ved blant annet Auraanleggene. Han var med på å kjempe fram brakkestandarden som gjelder i dag.

Brian Cliff Olguin

Da Anders begynte som brakkegutt, måtte han dele rom med seks andre: – Ikke gledelig å ha en i rommet som droppet dusjen

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

Norsk industriarbeidermuseum

Mange skulket jobben i 1946. Da tok myndighetene grep

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

SKULKET: I årene etter krigen var det mange som etter endt arbeidsdag ikke syntes det var så nøye å vende tilbake til jobben når de skulle.

Norsk industriarbeidermuseum

Mange skulket jobben i 1946. Da tok myndighetene grep

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

private bilder

Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis

75 år siden frigjøringen:

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

MOTSTANDSFOLK: Ekteparet Kåre og Ingrid Haugen hadde sentrale roller i LOs illegale avis, FriFagbevegelse under krigen. Begge ble straffet hardt av nazistene.

private bilder

Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis

Arbeidsmandsforbundet 125 år

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896.  Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896. Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tolv anleggsarbeidere brukte påska 1895 til å stiftet forbund. Her er historien om Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896.  Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

GIKK FORAN: Det var representanter for fire jernbanearbeiderforeninger langs Hamar – Selbanen, tre veiarbeiderforeninger i Lyngdal, Mandal og Sigdal samt byggere av veibroen ved Tretten i Øyer som stiftet forbundet. På bildet er et arbeidslag ved Hamar – Selbanen i 1890-åra. Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september i 1894 og til Otta 29. oktober 1896. Nå går toget hele veien fra Oslo til Trondheim, og kalles Dovrebanen.

Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tolv anleggsarbeidere brukte påska 1895 til å stiftet forbund. Her er historien om Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

Eivind Enger / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Pleym ble første kvinne i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre i 1908

Arbeidsmandsforbundet 125 år

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

1908: Anna Pleym var eneste kvinne­lige medlem i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre fra 1908 til 1911.

Eivind Enger / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Pleym ble første kvinne i Arbeidsmandsforbundets hovedstyre i 1908

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde  en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Anthoni startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde  en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna Anthoni startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

SMEDER: Bildet av disse fire smedene ved Båsmo gruver i Mo i Rana er tatt i 1908, 10 år etter at den første streiken gikk skeis, og etter at Båsmo bergarbeiderforening ble gjenopprettet i 1902.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Slik kom rengjøringskvinderne inn i Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Kristiania Vask og Rengjøringskvinders Fagforening ble stiftet 8. februar 1913. Biledet viser et utdrag av fanen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Slik kom rengjøringskvinderne inn i Arbeidsmandsforbundet

Arbeidsmandsforbundet 125 år

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeidsmandsforbundets første leder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Arbeidsmandsforbundet 125 år

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

FØRSTE FORBUNDSLEDER: Olav Strøm var den første lederen i Vei- og Jernbane-arbeiderforbundet, som fem år senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeidsmandsforbundets første leder måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort

Kvinnelige pionerer

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Kvinnelige pionerer

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer