Historie
Rolf Wickstrøm hedres med minneskilt på Tøyen
Fagforeningsmannen ble skutt av nazistene under andre verdenskrig.
LO vil gjerne bidra til å hedre sine helter.
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
– Verken LO i Oslo eller vi var i tvil om at vi skulle gå inn for et blått skilt her i Sexes gate 5 på Tøyen, sier Per Ivar Nilsen, leder av Fellesforbundets avdeling 1.
På ettermiddagen 14. mai ble det avduket et blått skilt til minne om Rolf Wickstrøm. Wickstrøm var tidligere klubbformann på Skabo Jernbanevognfabrikk, og ble henrettet av nazistene i 1941.
Markeringen skjedde med om lag 50 interesserte til stede, mange gode venner av LO og fagbevegelsen. Men hele avdukingen holdt på å gå i vasken.
Blå skilt i Oslo
Oslo Byes Vels skiltprogram er byhistorie i kortform – der det skjedde. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller virksomhet – eller at objektets alder er bemerkelsesverdig. Det settes ikke opp skilt over nålevende personer.
Selskapet for Oslo Bys Vel
Tyveri
Skiltet måtte nemlig monteres noen dager i forveien. Og natt til mandag skjedde det utrolige. Skiltet ble stjålet. Og ingen veit verken hvorfor eller hvor det nå befinner seg. Tyveriet kom sjølsagt noe overraskende på initiativtaker Haakon Vinje, som tidligere har bodd i Sexes Gate 5.
– Dette måtte vi bare håndtere, forteller han.
Og de klarte på rekordtid å framskaffe et erstatningsskilt i plast til avdukingen.
Vinje retter pekefingeren oppover vindusrekka i bygården, bare et steinkast fra det gamle Munchmuseet på Tøyen.
– Der oppe i tredje etasje bodde Rolf Wickstrøm som guttunge på ett rom og kjøkken. Når vi nå har fått opp dette blå skiltet til minne om ham, håper vi også på økt interesse for krigshistorie blant beboerne her på Tøyen, sier han.
Bakgrunn: De var fagbevegelsens første ofre for nazistene under andre verdenskrig
Krigsheltene
Det er få, om noen, som veit hvem Rolf Wickstrøm var bedre enn historiker Harald Berntsen som også var til stede under avdukingen av det blå skiltet. Seinere holdt han et foredrag om Rolf Wickstrøm. Berntsen har også skrevet en biografi om Wickstrøm og LO-advokat Viggo Hansteen. Disse to ble 10. september 1941 skutt av nazistene på Årvoll.
– Dette var den første henrettelsen på et politisk grunnlag under den andre verdenskrigen i Norge, sa historikeren.
Arbeiderklassegutten
Wickstrøm Hansteen og Wickstrøm har blitt det sterkeste symbolet på fagbevegelsens motstand under krigen, og ifølge Berntsen var henrettelsen av dem dokumentasjonen på at nazistene så på den stramt organiserte fagbevegelsen som deres farligste fiende.
– Dette kan det ikke herske noen tvil om. Og paradoksalt nok kan fagbevegelsen i dag være stolte av dette, mente Berntsen.
Hansteen og Wickstrøm hadde knapt møtt hverandre. Hansteen (født 1900) var den begavete vestkantgutten fra en legefamilie som ble kommunist og jurist i LO, Wickstrøm (født 1912) var østkantgutt og andre barn av ei fabrikkarbeiderjente. Faren Albert Wickstrøm var en arbeidsinnvandrer fra Nord-Sverige. Han døde bare 40 år gammel.
I 1915 flytta de til Sexes gate 5 der arbeiderklassegutten Rolf Wickstrøm vokste opp. Her bodde familien på fem på ett rom og kjøkken. 1919 begynte han på Tøyen skole, og ble en flink skolegutt med gode karakterer.
225 tillitsvalgte fengslet
9. april 1940 okkuperte Tyskland Norge. Wickstrøm hadde siden januar samme år vært leder av Jern og metallklubben på Skabo Jernbanevognfabrikk på Tøyen. De tyske okkupasjonsmyndighetene hadde forbudt markeringer på 1. mai. Denne dagen skulle være en arbeidsdag. Forbudet brydde i 1941 ikke arbeiderne på Skabo seg om og gikk hjem. Bak aksjonen sto blant annet klubbleder Wickstrøm.
Ifølge Berntsen er dette en av de viktigste grunnene til at akkurat han ble plukket at av nazistene som det første offeret sammen med den profilerte LO-advokaten Viggo Hansteen, en mann som på dette tidspunktet i praksis var LOs leder siden den valgte lederen Konrad Nordahl var flyktet utenlands.
Høsten 1941 hadde 25.000 verkstedarbeidere og andre fått nok fordi melka på fabrikkene uteble. 8. september gikk de til streik. Da fikk også nazistene nok, og Terboven, tyskernes øverste mann i det okkuperte Norge, fengslet dagen etter om lag 225 tillitsvalgte i fagbevegelsen.
Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble stilt for standrett og skutt 10. september klokka 17.38 på Årvoll i Oslo.
Likene deres ble ikke funnet før etter at krigen var over. Begge er i dag gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Wickstrøm har en stor gate i Oslo (deler av ringveien) og en noe mindre i Lillestrøm oppkalt etter seg (parallellgate til Viggo Hansteens gate). Nå har altså Rolf Wickstrøm også fått et blått skilt på murveggen foran Sexes Gate 5. Kanskje er det Viggo Hansteens tur neste gang.