De var fagbevegelsens første ofre for nazistene under andre verdenskrig

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Høsten 1941, etter nesten halvannet års okkupasjon, hadde tyskerne sett seg lei på den økende motstanden mot nazifiseringen av Norge. Særlig rollen til fagbevegelsen var en torn i øyet på rikskommissær Josef Terboven. Tiden var kommet for å sette ned foten, og skremme folk fra å gjøre motstand og bygge nettverk for å stå imot okkupantmakten.

De to mennene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble de første ofrene for den nye linja. Overklassegutten og juristen Hansteen ledet LOs juridiske kontor og var langt på vei LOs reelle leder. Han sto for en politikk der fagbevegelsen inntok en sentral rolle som kanal for illegal motstand. Arbeiderklassegutten Rolf Wickstrøm var klubbleder på jernbanevognfabrikken Skabo i Oslo. Sammen ble de to de første som måtte betale med sine liv for motstandsarbeid alene.

Les også: På dette museet lærer skoleelever om hvordan åttetimersdagen ble kjempet fram

Situasjonen spisset seg til fram mot den skjebnesvangre dagen 10. september da Hansteen og Wickstrøm var blant de rundt 225 som ble arrestert og sivil unntakstilstand ble erklært. Hansteen og Wickstrøm ble stilt for standrett og dømt til døden. Allerede samme ettermiddag ble de to kjørt til skytebanen på Årvoll i Oslo og skutt.

Den offisielle forklaringen var den såkalte «melkestreiken» som var brutt ut blant Oslos jern- og metallarbeidere to dager før.

Men var virkelig det hele forklaringen, at tyskerne måtte hindre arbeiderne fra produksjonsstopp?

BLE SKUTT: Advokat Viggo Hansteen, leder for juridisk kontor i LO i 1939.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fagbevegelsen var farlig

I boka «To liv – én skjebne» gjengir historiker Harald Berntsen et brev som den tyske toppnazisten Reinhard Heydrich sendte til utenriksminister Joachim von Ribbentrop etter et tre dager langt besøk i Oslo uka før unntakstilstanden og dødsdommene:

«Høyst ærede riksminister!

På invitasjon fra Reichskommissar Terboven befant jeg meg fra 3.-6.9 i Oslo for inngående å drøfte den alminnelige politiske situasjon og de tiltak den krevde.

På grunn av Norges uhørte geografiske utstrekning og lange grenser, og på grunn av det systematiske nyhets-, undergravings- og sabotasjearbeidet som opposisjonelle krefter styrt fra London over Sverige (driver) i Norge, truer det med å oppstå en vanskelig indrepolitisk utvikling, som Norges eneste stramme organisasjon, fagorganisasjonen, ville være den farligste bærer av – særlig i forbindelse med eventuelle fiendtlige militæraksjoner».

MOTSTAND: Her, på Skabo Jernbanevognfabgrikk, var Rolf Wickstrøm klubbleder. Her en passasjervogn under produksjon. Klubben deltok i den såkalte melkestreiken, og Wickstrøm ble arrestert, stilt for standrett og skutt sammen med LOs sjefjurist Viggo Hansteen to dager senere.

Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Statuere et eksempel

Det hersket ingen tvil, tyskerne så på LO og fagorganiserte arbeidere som den strategisk viktigste motstanderen å knuse. Samme Heydrich la ikke skjul på at nå gjaldt det å statuere et eksempel. Muligheten bød seg raskt for å vise «hensynsløs hardhet», slik at nordmennene skulle forstå at tyskerne mente alvor med sine tiltak for å nazifisere landet.

Les også: Soldatar vart sette inn mot streikande arbeidarar i 1931. Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

Muligheten de begjærlig grep, var de spontane protestene som oppsto da leveringen av melk til Oslos jern- og metallbedrifter uteble 8. september. Spontant valgte mange å protestere mot manglende melk ved å gå hjem fra jobb. Dagen etter var 25.000 LO-medlemmer i streik. Da den sivile unntakstilstanden ble erklært i Oslo, Aker, Bærum og Asker, gikk tyskerne samtidig til massearrestasjoner i det faglige miljøet. Av de 225 arresterte, var 35 tillitsvalgte i LO eller forbundene. De fleste andre var også organiserte arbeidere på bedriftsnivå, som Rolf Wickstrøm. Mange endte opp i fangeleiren på Grini, noen ble sendt til Tyskland. Og de arresterte ble erstattet av nazistenes folk som overtok ledelsen i LO og forbundene.

Faksimile

Forsterket hatet

Lyktes så tyskerne med å skremme folk, og særlig fagorganiserte, til passivitet? Nei. Etter at det første sjokket hadde lagt seg, ble folks hat mot okkupantmakten bare forsterket.

Rent praktisk førte henrettelsene til at den såkalte Koordinasjonskomiteen i hjemmefronten ble dannet. I denne komiteen satt folk fra de ulike sivile motstandsgruppene, blant annet fra organisasjonene til lærerne, prestene, bøndene, industrien og LO. Sammen med Kretsen var denne komiteen den ledende kraften i hjemmefrontsarbeidet.

Les også: Etter krigen sto titusenvis i boligkø. Harald var en av dem som flytta ut i skauen

Samtidig skriver Harald Berntsen at det å kvitte seg med Viggo Hansteen ga noen av de resultatene okkupasjonsmakten ønsket seg. Hansteen hadde vært en drivende kraft i å opprettholde kontakten mellom kommunistene og Arbeiderpartiet i det illegale arbeidet. Terboven visste, skriver Berntsen, at Hansteen var den mest sentrale mannen bak dannelsen av en bred motstandsfront av alle nasjonale krefter fra de borgerlige til kommunistene. Hansteen hadde også stått i bresjen for å motvirke Nasjonal Samlings forsøk på å skaffe seg kontroll over LO.

Henrettelsen av klubbformannen Rolf Wickstrøm kommer mer i kategorien rein terror. Han ble drept for å skremme, for å terrorisere befolkningen.