JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norsk Industriarbeidermuseum:

På dette museet lærer skoleelever om hvordan åttetimersdagen ble kjempet fram

Rjukan og Notodden var blant Norges første industristeder, og dermed også tidlig åsteder for organisering og arbeiderkamp. Nå har industriarbeidermuseene blitt en del av verdensarven.
KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

KAMP: Man kan høre nyinnspillinger av 1. mai-talene fra 1918 – og de er det krutt i. Rjukan var sett på som en spydspiss for arbeiderbevegelsens kamp i Norge.

Håvard Sæbø

15.07.2021
10:30
15.07.2021 10:30

harald@lomedia.no

«Vi tar 8-timersdagen» heter en av utstillingene på Vemork-museet rett ved Rjukan. Der kan vi høre taler fra den berømte 1. mai-demonstrasjonen i 1918, da arbeiderne på Hydro bare bestemte seg for å innføre 8-timersdag på egen hånd. Og historien følges videre fram til vår tid. Blant overskriftene i utstillingen er «Fra 8-timersdag til 0-timerskontakter» og «Løsarbeidersamfunnet» – begreper tatt rett ut av Fellesforbundets angrepsplan.

Guide Mette Alvefoss forteller at skoleelever gjerne får en aha-opplevelse når hun spør dem om hvilke kontrakter de har på sommer- og helgejobbene sine.

KAMPEN FORTSETTER: I 2019 var det 100-årsjubileum for 8-timersdagen i Norge. Det markeres med utstilling på Rjukan – der det var 101-årsjubileum.

KAMPEN FORTSETTER: I 2019 var det 100-årsjubileum for 8-timersdagen i Norge. Det markeres med utstilling på Rjukan – der det var 101-årsjubileum.

Håvard Sæbø

Fagbevegelse og ikke fagbevegelse

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) har sju avdelinger, men de industrielt mest treffende for Magasinet ligger på Vemork, og på Telemarksgalleriet på Notodden, der det hele startet.

– Her var det et kraftverk, og Hydro-gründer Sam Eyde kjøpte strøm av Tinfos papirfabrikk, forteller avdelingsleder Helene Brekke.

Tinfos utvidet senere til et jernverk med samme navn, og seniorrådgiver Trond Aasland forteller at forskjellen mellom Tinfos og Hydro også forklarer noe av forskjellen på Rjukan og Notodden.

– På Tinfos fikk ikke arbeiderne lov til å organisere seg før etter at den første hovedavtalen kom i 1935. Det fikk de lov til i Hydro, sånn at man på Notodden hadde et eget klasseskille mellom arbeiderne også, og ikke bare mellom arbeidere og funksjonærer, som på Rjukan, sier han.

VEMORK: Fra kraftstasjon til museum

VEMORK: Fra kraftstasjon til museum

Håvard Sæbø

I tillegg var Notodden allerede et tettsted og levende samfunn da industrien ble anlagt der. Rjukan var et punkt i en dal, som ikke het Rjukan i det hele tatt, men Saaheim. Men da Eyde fant ut at fossene som, vel, fosset ned i dalen ga utgangspunkt for enorme kraftmengder, tok det ikke lang tid før det lå en by der. På to år, fra 1907 til 1909, ble det bygd jernbane fra Notodden til Tinnsjøen, og fra sjøen til Rjukan på den andre siden. På ti år vokste stedet fra et lite bygdesamfunn til en by med 10.000 innbyggere.

KRAFT: Den gamle krafthallen på Vemork gir et inntrykk av dimensjonene.

KRAFT: Den gamle krafthallen på Vemork gir et inntrykk av dimensjonene.

Håvard Sæbø

Fra lysbue til mat

De første som kom var rallarene som bygde jernbanen. Siden strømmet folk til fra hele landet for å jobbe ved Hydros anlegg som produserte kunstgjødsel. Dette ble gjort gjennom den berømte Kristian Birkeland-oppfinnelsen «lysbueovner», der nitrogen fra luften ble spaltet og omgjort til kalksalpeter, på en måte Magasinet, selv etter gjentatte forklaringer på museumsrunden, fortsatt ikke skjønner noe av (vi har som første punkt på CV-en, rett under navn og fødselsdato: «Ikke ingeniør»).

Den krevde uansett enorme mengder kraft, noe vannkraften rundt Rjukan kunne levere.

– Dette var første gang i verden man utnyttet vannkraft i stor skala på denne måten. Og den ble brukt til noe hele verden etterspurte, nemlig å øke matproduksjonen, sier Aasland.

HARDT: Jernbanen mellom Notodden og Rjukan – med båt over Tinnsjøen på veien – ble bygget på to år.

HARDT: Jernbanen mellom Notodden og Rjukan – med båt over Tinnsjøen på veien – ble bygget på to år.

Håvard Sæbø

DA OG NÅ: Gjødsel.

DA OG NÅ: Gjødsel.

Håvard Sæbø

Høyt og lavt

I dag bor det 3000 mennesker på Rjukan. Hydros gjødselavdeling blitt til Yara. Den kjemiske produksjonen på Rjukan stoppet i 1991, og den siste Hydro-ansatte på Notodden gikk ut fabrikkporten i 2011. Men det industrielle hundreåret som skapte det moderne Norge kan studeres på Notodden – der man kan se middagsselskapet hjemme hos statsråd og senere statsminister Gunnar Knudsen i 1903, der Birkeland og Eyde la planene for Hydro, og kongens av Siams besøk i 1907, som gjorde det senere Thailand til storkunde.

Og på Vemork, der man kan se kampen nedenfra – blant annet for åttetimersdagen. Året etter aksjonen på Rjukan, i 1919, ble den lovbestemt.

INTERAKTIVT: Middagsbordet fra det legendariske møtet i 1903 er gjenskapt med interaktive muligheter, som avdelingsleder Helene Brekke viser fram.

INTERAKTIVT: Middagsbordet fra det legendariske møtet i 1903 er gjenskapt med interaktive muligheter, som avdelingsleder Helene Brekke viser fram.

Håvard Sæbø

TIDLIG UTE: Arbeiderne på Hydro bestemte seg for å innføre 8-timersdag – og gjorde det.

TIDLIG UTE: Arbeiderne på Hydro bestemte seg for å innføre 8-timersdag – og gjorde det.

Håvard Sæbø

Norsk Industri-
arbeidermuseum

Museum i Telemark med flere visningssteder, blant annet på Hydros gamle anlegg på Rjukan og Notodden.

Rjukan-avdelingen ligger på den gamle kraftstasjonen på Vemork, litt utenfor sentrum. Den er særlig kjent for tungtvannsaksjonen under annen verdenskrig, som den har en utstilling om. Men museet vier også stor plass til Rjukan som industristed, og arbeiderkampen der.

Rjukan-Notodden industriarv ble i 2015 skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

Dette var første gang i verden man utnyttet vannkraft i stor skala på denne måten

Trond Aasland

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.07.2021
10:30
15.07.2021 10:30