Etter krigen sto titusenvis i boligkø. Harald var en av dem som flytta ut i skauen

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

OSLO: Et fylleslagsmål i uteliggermiljøet i Årvollåsen natta mellom 1963 og 1964 endte med at en av de involverte mistet livet. Det var da Oslo kommune bestemte seg for å avvikle mulighetene bostedsløse menn hadde hatt til å bo i enkle, selvbygde hytter i denne delen av bymarka. Hytte etter hytte ble brent ned til grunnen.

Kun én hytte unnslapp. Harald Grandes hytte var vanskelig å finne, og lå godt skjult under en berghammer. Da kommunen sanerte uteliggerhyttene hadde han allerede i et tiår bodd her, først i et simpelt skur – etter hvert i en enkel hytte. Planke for planke hadde han dratt med seg opp i skogen, gjerne rester hentet fra den storstilte boligbyggingen som var satt i gang nærmere byen.

SPARTANSK: Harald Grande klarte seg med lite.

Håvard Sæbø

Harde kår

Hvordan endte Harald Grande som uteligger? Det finnes ingen enkle svar. Han var ingen slask eller lasaron, men en arbeidskar og idrettsmann som hadde avtjent verneplikt i Tysklandsbrigaden etter krigen.

Harald Grande var født i 1927 og vokste opp under harde kår i Namdalen. Da krigen og verneplikten var over jobbet Grande på Akers mekaniske verksted i Oslo i nærmere tre tiår. Om han var organisert i Jern og Metall er usikkert.

Etter krigen var boligmangelen stor, og det var ingen enkel sak å skaffe seg et sted å bo. Det var heller ikke vanlig å eie egen bolig, og boligbyggingen i drabantbyene var fortsatt minst et tiår unna. I 1948 sto 14.161 familier, eller 36.448 voksne og 7.148 barn på Oslo leiegårdskontors lister over boligsøkende. Enslige menn kom helt sist i boligkøen.

Harald Grande sa det selv slik, til Dagsavisen i 2015:

– Som ugift, jeg var ikke engang forlovet, var jeg sjanseløs til å få bolig. Jeg bodde en periode på et kristent pensjonat, men der trivdes jeg ikke. Dessuten var det dyrt. Så da rommet jeg bodde på, skulle pusses opp, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte ut i skauen.

Mange steder i marka i Oslos randsoner poppet det opp «uteliggerkolonier» som den i Årvollåsen.

Mye lest og delt: Henning (28) drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet

SOM DET VAR: Interiøret er som da Harald bodde her.

Håvard Sæbø

Brukte beina

Mange av uteliggerne var krigsseilere som sleit med traumer – og slokket sorgene med flaska. En av dem som kjente Harald Grande, er Tore Faller, som også er engasjert i det lokale historielaget. Han sier at Grande var «ganske hard på flaska», men all mosjonen og en sterk kropp gjorde at han holdt seg oppe og klarte å beholde jobben.

Grande benyttet seg nemlig ikke av kollektivtransport, han hadde klaustrofobi og angst for det – så han gikk over to mil til og fra arbeidet hver dag. Enkelte dager skulle han også på møte i Blå Kors eller en forsamling kalt «Kameratklubben» på kveldstid – da kunne det bli opp mot fem mil til fots.

– Harald likte å gå. Han hadde hatt en drøm om å være den første til å gå alene til Sørpolen, og tenkte kanskje i sitt stille sinn at all gåingen og det å bo kaldt og kummerlig var en slags forberedelse på en slik ekspedisjon, forteller Tore Faller.

Fått med deg denne? Roar var på jobb på verftet i Bergen den fatale dagen for 45 år siden

LOKALHISTORIKER: Tore Faller.

Håvard Sæbø

Kulturminne

Haralds hytte var nemlig uten oppvarming. Han fyrte ikke, og mat laget han under åpen himmel rett bortenfor hytta. I dag er det mange som oppsøker hytta for å forstå denne delen av vår nære historie bedre.

Mange lokale ildsjeler har brukt fritiden sin på å restaurere hytta, slik at den kan bli stående som et kulturminne. Også kommunen har bidratt med midler.

– Det var ikke lettvint, for hytta skal jo være mest mulig autentisk – men samtidig solid, sier Tore Faller.

I 2010 ble det satt opp en plakett – for dem som klarer å finne hytta, der bakgrunnen for hvorfor den er et kulturminne forklares. Det var Harald Grande selv som fikk avduke plaketten.

Tilbakeblikk: Denne fabrikken var blant de første som innførte fri på lørdager

KALD OVN: Harald fikk båret opp en ovn til hytta, men var så redd for brann at han ikke fyrte i den.

Håvard Sæbø

Verdsatte friheten

Grande sa selv en gang til Tore Faller at «du må ha en sterk helse for å tåle alkohol, tobakk og kulde som meg». De siste 15 åra av sitt liv, tilbrakte han i Namdalen, der han hadde arvet en hytte, men han kom ofte på besøk til gamle trakter i Årvollåsen. Da oppsøkte han venner som hadde åpnet dørene sine for ham i uteliggertida.

I 2017 døde Harald Grande.

– Han ble funnet ute på veien rett ved hytta si. Så han døde bokstavelig talt med støvlene på, sier Tore Faller.

Ifølge ham døde ikke Harald Grande som noen bitter mann:

– Han satte friheten sin høyt. Grande sa til meg mot slutten at han hadde levd et godt og innholdsrikt liv, på en måte som passet for en som var glad i natur og friluftsliv.

I 2017 døde Harald Grande.

Arne Ove Bergo