Fra hemmelige møter i skogen til storfest på hotellet

Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Det startet i det skjulte for over hundre år siden.

– Arbeiderne møttes i skogen etter arbeidstid for å planlegge og starte opp klubben, så sjefene ikke skulle vite noe, forteller Arve Stubbe.

Han er fjerde generasjons arbeider på Verdalskalk, hovedtillitsvalgt i bedriften og klubbleder i Franzefoss Minerals.

Nå er han klar for å feire.

Fest for kalkklubben

Lørdag 29. november blir det stor fest i Verdal i Trøndelag.

Hylla Fagforening – kjent som kalkklubben – fyller 110 år.

Feiringen skjer på hotell Scandic Stiklestad, der 145 gjester samles til jubileum og julebord.

– Det blir en kveld med stolthet, fellesskap og gode historier, sier Stubbe.

På festen skal det være flere runder med taler, dessert og en stor kake fra Norsk Arbeidsmandsforbund – pyntet med Hylla fagforenings logo.

Gunn Kaløy Spilling, leder i avdelingsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund i Trøndelag er blant talerne. Det er også Frode Engen fra LO.

Les også: Hva har tortillachips, tannkrem, plastflasker og kloakk til felles? Svaret finnes i en 127 år gammel bedrift i Trøndelag

Fra skogen til styrerommet

Hylla kalkverk startet i 1897, men fagforeningen kom først den 29. november i 1915.

Medlemskontingenten i 1915 var 50 øre i uka.

Fane fikk de først i 1936, etter et spleiselag. Den kostet 300 kroner – en stor sum den gang.

– Det viser hvor sterkt fellesskapet var, sier Stubbe.

Fanen har siden vært med på mange 1. mai-tog og markeringer.

Fra Hylla til Verdalskalk

I 1982 tok Franzefoss Minerals over Hylla kalkverk. Navnet Verdalskalk kom i 1991.

I dag har klubben 69 medlemmer – renholdere, sjåfører, elektrikere, mekanikere, ansatte på pakkeri og prossessarbeidere under bergverksoverkomsten i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Vi har hundre prosent oppslutning om klubben.

– Hemmeligheten? Vi huker tak i nyansatte med en gang, og tar en god prat, sier Stubbe.

54-åringen har jobbet 27 år i prosessen og i løpet av en periode på fem uker er han frikjøpt 20 timer til tillitsvalgtarbeid.

– Vi har et godt samarbeid med konsernledelsen. Det er den norske modellen i praksis, sier han.

Stubbe har månedlige møter med daglig leder om alt fra vikarbruk til arbeidsmiljø og overenskomst.

– Det er ikke alltid vi er enige, men vi har respekt for hverandre. Det er nøkkelen, sier han.

Kamp og samarbeid

I talen Stubbe skal holde lørdag, trekker han linjene fra 1915 til i dag:

– De som startet fagforeningen, gjorde det ikke for ære eller applaus. De gjorde det fordi rettferdighet og trygghet må kjempes fram, sier han.

Han minner om at fana ble et symbol på verdighet og kampvilje, og at samarbeidet med konsernledelsen i dag er et eksempel på hvordan den norske modellen fungerer.

– Vi bygger framtida best når partene lytter til hverandre og jobber mot felles mål, sier Stubbe.

Bedrift i utvikling

Verdalskalk har laget en hundreårsplan, opplyser daglig leder Arnt Storli i Verdalskalk.

– Vi kommer til å bli flere ansatte. Framtida ser veldig lys ut, sier han.

I dag er det rundt 75 ansatte på Verdalskalk. Storli roser klubben for godt arbeid.

– Vi er ikke alltid enige, men det skjerper oss og utvikler bedriften. Det er partssamarbeid i praksis.

Arve Stubbe trekker fram at det har vært mye hardt arbeid for å komme dit de er nå.

– Men vi har alltid stått sammen.

Når gjestene hever glasset lørdag kveld, er det ikke bare for å feire historien, men også framtida, understreker Stubbe.

LANG HISTORIE: Verdalskalk har holdt det gående helt siden 1897.

Ole Alexander Kirknes

Historien om dokalk

Jubileet handler også om de små historiene.

Her er én:

– Brentkalk ble brukt på utedoene før. Det begynte å etse, og det var ikke heldig for kvinnfolkene, forklarer Stubbe.

Det går en historie om da det ble helt oppi i en god slant brentkalk på en utedo.

– Da ei kjerring kom tilbake etter et dobesøk, ropte hun: Det bobler og koker i utedassen! ler Stubbe.

I dag brukes hydratkalk – roligere og luktfritt.

– Den koker ikke, men den fjerner lukta, sier Stubbe med et smil.