Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Lunsjmåltidet er en pause i arbeidshverdagen mange kanskje tar for gitt. Men det skal ikke kimses av viktigheten det har for arbeidsmiljøet og trivselen til de ansatte, forteller forsker Annechen Bahr Bugge.

– Middagen er familiens høydepunkt, mens lunsjen er arbeidslivets. Det er et sosialt lim på arbeidsplassen. Det å dele mat med andre er veldig hyggelig, og da blir det kanskje gode samtaler og bedre arbeidsfellesskap.

Bahr Bugge jobber ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, og har forsket på matvaner siden 90-tallet.

Mer enn mat

Er du en av dem som spiser brødskiva ved pulten? Eller snakker dere alltid kun om jobb i kantina?

Da får du ikke den pausa lunsjen faktisk også skal være, advarer forskeren.

For ifølge Bugge er det ikke kun maten lunsjmåltidet handler om. Det skal også være en pause og et avbrekk i arbeidshverdagen, og det skal være et sosialt møtepunkt.

På den måten er det et arbeidsmiljøtiltak som ikke bør undervurderes.

Derfor er også «faglig lunsj» – at lunsjen serveres med et foredrag som skal gi faglig påfyll – en kjepphest forskeren har:

– Det er jeg litt negativ til. Når du sitter og jobber hele dagen, har du bare lyst til «small talk» og hygge. Det handler om hva man fyller disse måltidene og pausene med. En faglunsj er ikke en pause fra arbeidshverdagen.

Andre viktige faktorer

Så spiller selve spiserommet, atmosfæren, fasilitetene og nok tid inn som andre viktige faktorer.

Mangårig mat-forsker Annechen Bahr Bugge.

Lisbeth Michelsen

– Da jeg intervjuet ungdom ville de ikke erstatte matpakka og brødmåltidet med varme måltider på skolen. De ønsket seg gjerne et kjøleskap så de kunne holde maten kald, og få hyggeligere spisefasiliteter.

Ifølge Bugge kan det være kun små grep fra arbeidsgiverne som skal til for å gjøre den bedre.

– For produktivitet og effektivitet vil det være viktig med en skikkelig lunsj der de ansatte føler at de får en pause fra jobb. Da kan de være mer produktive etter lunsjen.

Derfor er den både et viktig sosialt møtepunkt på jobb, og det kan og bør sees på som et tiltak for bedre arbeidsmiljø i bedriften, mener forskeren.

Mer moderne enn man skulle tro

I dag er det fortsatt matpakke som er det vanligste å ha med til lunsj. Nesten halvparten av oss spiser matpakke én gang i uka eller oftere, ifølge Ipsos Spisefakta for 2024.

Den gode gamle matpakka er noe kjent og kjært på norske pulter eller lunsjbord. Den er også blitt løftet fram som en del av den norske immaterielle kulturarven.

Da skulle man kanskje også trodd at det kommer fra århundre med matpakker, men den er mer moderne enn du kanskje tenker.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet spiste nemlig nordmenn grøt og supper til lunsj og frokost:

– Matpakka er en relativt moderne innovasjon, men har blitt en veldig viktig tradisjon. Det var skolelegen Carl Schiøtz i Oslo som i 1929 kom med Oslo-frokosten, som erstatta varmmaten med grovt brød, melk og frukt eller grønnsaker, forteller Bugge.

Vitaminene hadde nylig blitt oppdaga og frokosten ble sett på som sunn. Frokosten spredte seg fra Oslo til andre byer, mens det ute på bygdene ble vanlig å ha med brødmat i matpakke.

På 1960-tallet ble frokosten erstatta av medbrakt matpakke også i byene.

– Matpakka får mye pepper i offentligheten, men nordmenn er utrolig glade i den. De ser på den som sunn, trygg og næringsrik, sier matforskeren.

Lunsjpausa er et viktig avbrekk i arbeidshverdagen. Her fra spisesalen i velferdsanlegget på Herøya i Porsgrunn i 1956. På bordene kan man se kaffekrus, matpakker og enkelte som tar seg en sigarett i pausa.

Norsk Hydro ASA/NIA

By og land

Ifølge Ipsos' undersøkelse er det 27 prosent som kjøper eller har fått mat i kantine på jobb én gang i uka eller oftere.

Men kan lunsjtilbudet på jobb si noe om sosiale forskjeller og status på yrket ditt?

Trolig sier det mer om hvor i landet du jobber, mener Bugge.

– Ulike lunsjtilbud sier mer om by og land. Store bedrifter og institusjoner har gjerne kantinetilbud, mens skoler, små bedrifter og private aktører gjerne ikke har det.

Bugge tenker du heller kan si mye om hvem som sitter hvor og hvem som setter seg sammen, ved de bedriftene som har kantinetilbud.

– At du har direktørbordet der og de unge et annet sted. Det kan si mye om hvor du plasserer deg i det sosiale landskapet på jobb, avhengig av hvilke bord du sitter ved i kantinen.

Bugner av muligheter

Siden 80-tallet har kontinentale spisevaner vært populært i Norge. Svart kaffe blir bytta ut med caffè latte, og brødskiver med focaccia.

– Den vanlige traktekaffen har blitt til kaffeautomater med mange varianter av kaffe. Disse har blitt vannhullet, der mange står og tar en prat.

Nordmenn er ganske opptatt av sunn mat. 38 prosent velger i stor grad sunne alternativer når de handler matvarer, ifølge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2024» av Helsedirektoratet.

Og endring i spisevaner påvirker tilbudet i kantinene i landet.

– Så har folk i større grad blitt helsebevisste på hva de spiser, som synes i matpakka eller kantina. Kantinene må i dag ta hensyn til stadig flere mattrender, nye matvaner eller «nei»-mat. Som ulike dietter eller at folk vil ha vegetarmat.