Vegard Holm

Fagforeningsveteran og tidl. redaktør av Transportarbeideren

1965 var et viktig år for meg, jeg fylte sytten i september. 

I juni var jeg på konsert i Messehallen på Skøyen i Oslo. Jeg både så og hørte Rolling Stones i fri dressur. Og jeg fikk oppleve et nytt norsk rockeband som varma opp for supergruppa.

Etter den konserten kunne jeg slå fast to ting for meg sjøl: Beatles var bandet mitt! Og det norske bandet Pussycats, oppvarmingsbandet, var fra denne dagen helt klart mitt norske favorittband. Jeg tror jeg hørte og så Tromsø-bandet et sted mellom 20 og 40 ganger live de neste par åra.

I november samme året blei jeg medlem i LO, i bokbinderlæra som jeg hadde starta opp året før. Nå har jeg altså vært medlem i LO i 60 år.  

Men det var ikke enkelt for oss bokbinderlærlinger å bli medlem den gangen. Vi var 10-12 lærlinger i faget i Oslo i 1965, og vi måtte kjempe for å bli medlem i LO.

Den gangen var det sånn at en læregutt i bokbinderfaget gikk tre ganger tre måneder på lærlingeskole i løpet av de fire åra som læregutt i bedriften. Lønn hadde vi også da vi gikk på lærlingeskolen på Sogn yrkesskole.

Fagforbundet vi ville inn i het Norsk bokbinder- og kartonasjearbeiderforbund. Fagforeninga var Oslo bokbinderforening, og formannen der het Kåre Eriksen.

Da vi tok kontakt med Eriksen før vi begynte på Sogn, ga han oss klar og tydelig beskjed om at vi ikke fikk bli medlemmer. Fagforeninga hadde ingen tilbud til læregutter, ikke kunne de forhandle for oss heller.

Lærlingekontrakten vi hadde med bedriften vi jobba i var overordna tariffavtalen, fortalte Kåre Eriksen oss. Han var ellers en hyggelig mann.

Da han besøkte oss på yrkesskolen høsten 1965 for nok en gang å forklare oss at vi ikke kunne bli medlemmer av fagforeninga, fikk han kraftfull motstand, ikke bare fra oss lærlinger. Lærerne våre på Sogn yrkesskole, som var bokbindere, støttet oss.

Alliansen vår med lærerne blei for sterk for Kåre Eriksen. Han måtte kaste inn håndkleet.

Eriksen ville holde seg inne med oss som om en tre års tid kunne smykke oss med tittelen bokbindersvenn. Vi kunne melde oss inn, men vi måtte huske at fagforeninga ikke kunne forhandle for oss.

Endelig greide vi å slå høl på LO-kolossen av betong og jern. Jeg fikk medlemsnummeret 863, og kan feire 60 år som fagorganisert.