Bemanningsbransjen
Meelis vant mot bemanningsbyrået
Dommen vil ha betydning for hele bemanningsbransjen, mener LO-advokat.
Tømrer Meelis Muinasmaa er glad for at saken nå er over.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
martin@lomedia.no
– Som jeg har sagt tidligere, dette var ikke overraskende, sier LO-advokat Jan Arild Vikan.
Høyesterett vil ikke behandle saken mellom den estiske tømreren Meelis Muinasmaa og bemanningsbyrået Kape Bemaning. Det har Høyesteretts ankeutvalg besluttet.
Dermed blir dommen fra Frostating lagmannsrett stående.
Ble sendt hjem uten oppdrag
Det var i januar 2024 at tømrer Meelis Muinasmaa brått fikk beskjed: Bemanningsbyrået han jobbet for, hadde ikke flere oppdrag til ham.
Muinasmaa ble sendt hjem, og lønna sluttet å komme inn på konto.
Med Fellesforbundet og LOs hjelp gikk tømreren rettens vei for å få lønna han mente han hadde krav på.
Muinasmaa vant først i tingretten, så i lagmannsretten. Men Kape bemanning valgte å anke til Høyesterett.
Nå har Høyesterett avvist anken.
EN GLEDENS DAG: Det mener LO-advokat Jan Arild Vikan om at dommen fra Frostating lagmannsrett blir stående.
Martin Guttormsen Slørdal
Tømrer Meelis Muinasmaa er glad for utfallet.
– Dette er helt supert. Jeg blir veldig glad for disse nyhetene og at saken er ferdig, sier Muinasmaa til LO-Aktuelt.
Dette er saken
Høsten 2023 begynte Meelis Muinasmaa i bemanningsbyrået Kape bemanning i Trondheim.
Han ble ansatt i en 80 prosent stilling, med en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.
Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.
Tømreren jobbet tilsvarende 90 prosent stilling i perioden.
I 2024 ble Muinasmaa sendt hjem fra jobb på grunn av mangel på oppdrag.
Kape bemanning mente at Muinasmaa hadde jobbet mer enn stillingsprosenten sin, og at han derfor ikke hadde krav på flere oppdrag eller på lønn.
Både tingretten og lagmannsretten mente Kape Bemanning hadde plikt til å betale Muinasmaa lønn i perioden han ikke jobbet, men ventet på nye oppdrag.
Retten mente avtalen om gjennomsnittsberegning ikke var gyldig fordi det manglet skriftlige arbeidsplaner som ga forutsigbarhet.
Muinasmaa ble sagt opp på grunn av nedbemanning i mars 2024.
Betydning for hele bransjen
Også LO-advokat Jan Arild Vikan synes det er en gledens dag, både for Fellesforbundet-medlemmet Meelis Muinasmaa og for andre som jobber i bemanningsbransjen.
– Dette har betydning for hele bemanningsbransjen. Arbeidsgiverne må passe på når de inngår avtaler om gjennomsnittsberegning. De må følge de retningslinjene som lagmannsretten har trukket opp, sier LO-advokaten
I 2025 vant Muinasmaa første runden i Trøndelag tingrett.
I april i år kom lagmannsretten til samme konklusjon.
Et sentralt tema i rettssaken har vært hvilke rammer som skal gjelde ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
– Veldig klargjørende
Muinasmaa og Kape bemanning hadde inngått en avtale om gjennomsnittsberegning. Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.
Men Lagmannsrettens dom fra april pekte på flere mangler i avtalen Meelis Muinasmaa hadde om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med bemanningsbyrået i Trondheim:
• Det fantes ikke en skriftlig arbeidsplan for når han skulle jobbe eller når han skulle ha fri.
• Tømreren visste ikke hvilke arbeidsuker som skulle være lange, hvilke som skulle være kortere, eller når han skulle ha friperioder.
• Retten understreker at arbeidstiden må være ordnet slik at den gir arbeidstaker forutsigbarhet.
• Oppdragsbekreftelsene fra oppdragsgiverne som benyttet seg av Kape Bemanning, var ikke nok til å gi forutsigbarhet for Meelis Muinasmaa, slik arbeidsgiveren argumenterte med i retten.
• Retten sier at selv om det er vanskelig å planlegge behov langt fram i tid i bransjen, har ansatte krav på en forutsigbar ordning. Det hadde ikke Meelis Muinasmaa, mente retten.
– Den dommen var veldig klargjørende for denne saken og vil få anvendelse i andre, lignende saker, sier Jan Arild Vikan til LO-Aktuelt.
LO-advokaten sier at det viktigste fra lagmannsrettens dom er at det skal være forutsigbarhet for når arbeidstakerne skal de jobbe og når de har fri.
Dette er nødvendig for at det skal være mulig å ta annet arbeid i friperiodene, sier Vikan, og legger til at det er mange deltidsansatte i bransjen.
I RETTEN: Meelis Muinasmaa og LO-Advokat Jan Arild Vikan i lagmannsretten.
Martin Guttormsen Slørdal
Må punge ut
Frostating lagmannsrett slo fast at bemanningsbyrået Kape bemanning hadde plikt til å betale Meelis Muinasmaa lønn selv om han ikke jobbet, men ventet på nye oppdrag.
Kape Bemanning ble dømt til å betale Meelis Muinasmaa 36.998 kroner i lønn for perioden han ventet.
Selskapet må betale saksomkostninger på nærmere 93.000 kroner for lagmannsretten og 46.800 kroner i saksomkostninger for Høyesterett.
Vil skape betydelige praktiske og økonomisk utfordringer
Det er Elden Advokatfirma ved advokatene John Christian Elden og Mathias Helseth som har representert Kape Bemanning i retten.
Advokat Mathias Helseth skriver til LO-Aktuelt at de mener saken hadde egnet seg for behandling i Høyesterett fordi den reiser prinsipielle spørsmål.
Helseth skriver videre at dommen fra lagmannsretten vil skape «betydelige praktiske og økonomisk utfordringer» for bemanningsforetakene dersom det kreves at arbeidsgiverne for et helt år av gangen må fastsette hvilke perioder arbeidstakere skal motta lønn uavhengig av tilfanget av oppdrag.
«Arbeidsgivere i bemanningsbransjen har langt større vansker med å forutse sitt fremtidige arbeidskraftbehov enn i andre bransjer», skriver han i e-posten.
Advokat John Christian Elden.
Martin Guttormsen Slørdal
I anken til Høyesterett skrev John Christian Elden at planene som lagmannsretten mener manglet i avtalen til Meelis Muinasmaa, vil ha en indirekte negativ innvirkning på andre bransjer.
«Dette fordi bemanningsforetak spiller en viktig rolle i å opprettholde fleksibiliteten som ligger i adgangen til å benytte vikarer med rett kompetanse på kort varsel …». Elden viser til forarbeidende til lovendringen i arbeidsmiljøloven i 2018.
Nå: 0 stillingsannonser

