Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I midten av april møtte tømrer Meelis Muinasmaa sin tidligere arbeidsgiver Kape Bemanning i Frostating lagmannsrett i Trondheim.

Onsdag falt dommen.

Den slår fast at bemanningsbyrået hadde plikt til å betale Muinasmaa lønn selv om han ikke jobbet, men ventet på nye oppdrag.

– Dette vil jeg si er en full seier, sier LO-advokat Jan Arild Vikan som førte saken på vegne av Fellesforbundet-medlemmet.

Den enstemmige dommen kan få betydning for hele bemanningsbransjen.

Må punge ut

Kape Bemanning må betale Meelis Muinasmaa 36.998 kroner i lønn for perioden han ventet på nye oppdrag.

Selskapet må også betale saksomkostninger på nesten 93.000 kroner for lagmannsretten, pluss saksomkostningene for tingretten på.

På telefon fra byggeplassen på Ranheim utenfor Trondheim jubler Meelis Muinasmaa.

– Oi, oi, oi. Jeg ble veldig glad nå. Dette var en veldig god nyhet, sier han.

Dette er saken

Høsten 2023 begynte Meelis Muinasmaa i bemanningsbyrået Kape bemanning i Trondheim.

Han ble ansatt i en 80 prosent stilling, med en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Med en slik avtale kan en ansatt jobbe mer enn vanlig arbeidstid i enkelte perioder og kortere i andre – så lenge arbeidstiden i snitt holder seg innenfor loven.

Tømreren hadde denne avtalen fordi arbeidsmengden ville variere fra måned til måned etter hvor mye det var å gjøre.

I 2024 ble Muinasmaa sendt hjem fra jobb på grunn av mangel på oppdrag.

Kape bemanning mente at Muinasmaa hadde jobbet mer enn stillingsprosenten sin, og at han derfor ikke hadde krav på flere oppdrag eller på lønn.

Det aksepterte ikke Muinasmaa.

– Jeg regnet med at jeg skulle få lønn selv om jeg ble sendt hjem. Jeg har mine regninger som jeg må betale, fortalte han til LO-Aktuelt i fjor høst.

Med Fellesforbundet og LOs juridiske avdeling i ryggen, gikk Meelis Muinasmaa til sak mot Kape bemanning.

Sommeren 2025 vant Muinasmaa første rettsrunde i Trøndelag tingrett.

Nå har lagmannsretten kommet til samme konklusjon.

Ansatte må ha forutsigbarhet

Lagmannsretten har i tillegg kommet til at avtalen den estiske tømreren hadde om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, ikke var gyldig.

Retten peker på flere mangler:

• Det fantes ikke en skriftlig arbeidsplan for når han skulle jobbe eller når han skulle ha fri.

• Tømreren visste ikke hvilke arbeidsuker som skulle være lange, hvilke som skulle være kortere, eller når han skulle ha friperioder.

• Retten understreker at arbeidstiden må være ordnet slik at den gir arbeidstaker forutsigbarhet.

• Oppdragsbekreftelsene fra oppdragsgiverne som benyttet seg av Kape Bemanning, var ikke nok til å gi forutsigbarhet for Meelis Muinasmaa, slik arbeidsgiveren argumenterte med i retten.

Retten sier at selv om det er vanskelig å planlegge behov langt fram i tid i bransjen, har ansatte krav på en forutsigbar ordning.

Det hadde ikke Meelis Muinasmaa, mener retten.

Arbeidstid: Slik er reglene for gjennomsnittsberegning

Klargjør flere forhold

Dommen kan få betydning for flere enn Meelis Muinasmaa, sier LO-advokat Jan Arild Vikan til LO-Aktuelt.

– Det handler om gjennomsnittsberegning. Retten gir oss støtte i at det kreves en beregningsperiode, og det krever at arbeidstaker får vite i hvilke uker det skal jobbes mer og hvilke uker det skal jobbes mindre enn lovens alminnelige ordning, sier Vikan.

Vikan mener at dommen klargjør to viktige forhold.

– Den klargjør kravet til gjennomsnittsberegning. Den klargjør også kravene til denne konkrete arbeidsavtalen som bygger på en avtale forhandlet fram mellom NHO Service og Handel og Fellesforbundet, sier Vikan.

Ifølge lagmannsretten har Kape Bemanning altså plikt til å betale lønn for 80 prosent stilling i arbeidsperioden, selv om Meelis Muinasmaa ikke jobbet.

– Arbeidsgiverne må være nøye med hva som er arbeidsperioder og hva som er friperioder, sier Vikan.

Meelis Muinasmaa sammen med LO-advokat Jan Arild Vikan i Frostating lagmannsrett.

Martin Guttormsen Slørdal

Kan utløse krav om overtidsbetaling

Jan Arild Vikans oppfatning er at mange arbeidsgivere mener det er tilstrekkelig å lage en avtale om gjennomsnittsberegning slik Kape Bemanning og Meelis Muinasmaa gjorde.

Hvis slike avtaler ikke oppfyller kravene som lagmannsretten peker på, kan ansatte ha krav på overtidsbetaling for timer som arbeidsgiver feilaktig ser på som en del av en gjennomsnittsberegning.

– Det kan være mange arbeidstakere som har krav på overtidsbetaling som en følge at de ikke har gyldige avtaler om gjennomsnittsberegning, sier Vikan til LO-Aktuelt.

Vurderer å anke til Høyesterett

Det var advokat John Christian Elden som førte saken på vegne av Kape Bemanning i lagmannsretten.

Advokat Mathias Helseth fra Elden Advokatfirma skriver i en e-post til LO-Aktuelt at de mener dommen fra Frostating lagmannsrett er feil, og at Kape Bemanning vurderer å anke saken videre til Høyesterett.

Ankefristen er på én måned.